4 år alene ved roret

2. juni 2018 var det 4 år siden jeg begynte for meg selv. 4 år med konstante endringer. Endringer som gjør seg synlig blant annet gjennom hva jeg snakker om i mine foredrag og gir råd om som kommunikasjonsrådgiver.

Hvert år – siden jeg forlot Geelmuyden Kiese for å begynne for meg selv juni 2014, har jeg skrevet noen «linjer» om hvordan det er å drive for seg selv. Første gangen handlet det naturlig nok mest om at jeg hadde gjort det…. sagt opp, og våget å starte for meg selv.

I 4 år har jeg hatt «hjemmekontor» i kjelleren, med ansvar for å gjøre alt mer eller mindre selv. Det kan være stressende og frustrerende til tider, samtidig som jeg aldri har opplevd tilsvarende frihet og glede. Frihet til å styre hverdagen selv. Og glede over å klare å gjøre alt selv. Fra å holde meg oppdatert, markedsføre meg selv gjennom nettsiden min, podkasten jeg produserer sammen med Marius Karlsen i Tromsø og via kronikker i aviser og intervjuer på TV og på radio.

Er det en ting som kjeder meg så er det «status quo». Derfor er det så ekstra givende å jobbe med – og være opptatt av hvordan teknologi påvirker oss, på godt og vondt. For den teknologiske utviklingen står aldri stille. Nye teknologier dukker opp i et stadig raskere tempo. Og stadig nye måter å drive både virksomheter og samfunn på. Disse endringene har også gjenspeilet seg i hva det er jeg har holdt foredrag om i løpet av de siste 4 årene. I 2014 handlet det i stor grad om sosiale medier. Mobiltelefonen ble stadig viktigere og innholdsmarkedsføring skulle erstatte og/eller komplettere tradisjonelle annonser.

foredrag

Står fortsatt godt alene

«So far, so good» skrev jeg året etter. Og fortsatt går det (utrolig nok vil kanskje noen si) greit. Jeg sier greit, for det kunne alltids gått enda bedre. Det er alltid rom for forbedringer. Jeg skulle gjerne sett at jeg reiste enda mer rundt i Norge og holdt foredrag. Det er naturligvis veldig mye som skjer i Oslo, men det står ikke stille i resten av landet heller. Og om det gjør det, så er det virkelig på tide å få i gang bevegelsene. For er det en ting som er sikkert, så er det at verden endres. I et stadig større tempo.

For min egen del bestemte jeg meg i 2015 at min strategi skulle være å sikte seg nettopp inn på det strategiske plan. Årsaken var forholdsvis enkel; det hjelper ikke å ha gode medarbeidere til å håndtere sosiale medier, egne nettsider og innholdsmarkedsføring, så lenge det ikke ble oppfattet strategisk av de som bestemte. Av ledelsen.

foredrag

Trygg på utrygg grunn

Etter 2 år skrev jeg at jeg var forholdsvis trygg på utrygg grunn. At jeg trivdes med de endringene jeg så. Podkasten MediaPuls var godt i gang, og snart unna med sitt første år. Selv om jeg var overbevist om at podkast (og lyd) var veien å gå, var det ikke så mange andre som mente det. Spesielt ikke blant mediehusene og annonsørene. Der kjempet man fortsatt for det tradisjonelle. Og mot det digitale.

Og selv om jeg var forholdsvis trygg, var det mange som begynte å føle seg utrygge. Digitalisering ble et stadig tilbakevendende tema – som gjerne hang sammen med begreper som disrupsjon og ekspontentiell vekst. Til glede for noen. Og forargelse for andre.

foredrag

I 2016 var det mange temaer jeg etterhvert begynte å dekke. Alt handlet fortsatt om det digitale. Og veldig mye om sosiale medier. I 2016 åpnet Erna Solberg Facebook sitt nye kontor i Oslo – som resulterte i «oppsiktsvekkende mye mas». Skatt, eller manglende betaling av skatt stod sentralt i kritikken. En kritikk som ikke har blitt mindre med tiden. Skatt er en ting, men det er fortsatt enkelte medier og journalister som mener at Facebook dreper flere jobber enn de skaper.

Nytt av året var brukeropplevelse. UX. Og med det personalisering. Big data skulle brukes til å gjøre brukeropplevelsen mer personlig og personalisert. Slik Facebook, Google, Netflix, Spotify, med flere hadde vært gode til over flere år.

Gjennom digitalisering skulle virksomhetene bli mer smidige (og lønnsomme) og kundene skulle oppleve mindre friksjon, bedre kundeservice, en mer personalisert tilnæring og dermed en bedre kundeopplevelse.

Utfordringen når man driver for seg selv, i et marked som endres raskere – som følge av at det er så mange teknologiske nyvinninger som trer i kraft samtidig – er at det blir vanskeligere å holde seg oppdatert, ajour og relevant. Hvilket er det jeg lever av. Den frykten preger fortsatt min hverdag og min økonomi. Og med det også mine fremtidsutsikter. Derfor blir jeg stadig vekk påvirket av min egen «fryktbaserte selvledelse».

Tiden har aldri gått så fort

I juni 2017 skrev jeg at «alt er endret på kun 3 år».  Selvsagt en drøy påstand, men det var mye sannhet i det;

For 3 år siden snakket vi i liten grad om algortimer eller personalisering. For 3 år siden var det (nesten) ingen som snakket om kunstig intelligens, maskinlæring, nevrale nettverk, autonome biler, VR, AR, Internet of Things og – Everything, roboter, 3D-printere, personlige assistenter eller droner. Begreper som eksponentiell vekst, digitalisering og disrupsjon var i liten grad omtalt i norske medier.

Og det var på ingen måter alt som hadde endret seg. Brexit og Donald Trump var et faktum. Falske nyheter var på alles lepper. Misbruk av data, som tidligere ble omtalt som «den nye oljen» var med ett en fare for demokratiet og de store teknologigigantene truet velferdsmodeller, samtidig som de tilrettela for cyberkriminelle og terrorister.

foredrag

For min egendel ble 2017 et år hvor jeg nesten ikke snakket om noe annen enn digitalisering. Hva det innebar og hvor det var på vei. Hvordan det ville påvirke oss – på alle måter – til konsekvensene av å fornekte realiteten.

Same, same, but different

Så langt i 2018 opplever jeg at diskusjonene går i mye av det samme. Teknologigigantene ødelegger samfunn. Stjeler markedskronene fra mediehusene og dreper arbeidsplasser. I tillegg tilrettelegger de for hat, sjikane, falske nyheter, propaganda og terrorisme.

Fra et business-perspektiv for min egen del, har innholdsmarkedsføring og native advertising blitt erstattet med influencer marketing. Vi engasjerer oss mer i personer enn bedrifter (people talk, brands don’t). Spørsmålet er om vi stoler på influencerne og om det gir den effekten vi håper på.

foredrag

Sammen med influencer marketing har også brukeropplevelse blitt satt på dagsorden. Bedrifter søker etter UX (user experience) spesialister i økende tempo. Samtidig skrives det ironisk nok mindre om brukeropplevelse i dag enn det gjorde i 2014. Årsaken kan kanskje ha noe med big data, GDPR (nei, ikke dobbel opt-in på e-post), ePrivacy og Cookies direktivet som er på vei.

* Antall ganger «brukeropplevelse er nevnt i norske medier. Kilde: M-Brain

Fra oppmerksomhet til tillit

Personalisering vil bli mye vanskeligere fremover som følge av mer restriktiv «omgang» med brukerdata, og med det står vi i fare for en dårligere brukeropplevelse enn før. Så fremst vi ikke gir samtykke til alt og alle. I alle fall til de vi stoler på. Og nettopp derfor er det flere og flere som snakker om «trust marketing».  Det som tidligere var «attention marketing». Oppmerksomhet er bra, men kun om vi har tillit til dem vi gir oppmerksomheten vår til.

Fra det vi ser til det vi hører

I tiden fremover vil det fortsatt handle mye om digitalisering. Digitalisering av alt som kan digitaliseres. Fra prosesser til brukeropplevelser. Fra mobile enheter til mobile sensorer. Fra grensesnitt vi kan se, til de vi ikke kan se. Smarte høyttalere og personlige assistenter – de vi gir dataene våre til i alle fall – vil prege vår digitale hverdag i økende grad.

Fjernkontrollen blir stemmen vår. Google Home, Amazon Alexa og Apple Siri vil ikke bare hjelpe barn, unge og voksne, men kan også bli nødvendige digitale assistenter for eldre som ikke er like «digitalisert».

Uansett hvor lei vi er av å høre det, så vil de selskapene som lykkes fremover, være de som er best på å utnytte mulighetene som teknologien tilrettelegger for. Teknologi som blir stadig raskere og billigere. Som belønner dem som er mer opptatt av å skape enn å beskytte.

Kommer jeg til å «ansette» en personlig assistent i løpet av 2018?

Googles assistent kommer snart til Norge. Og på norsk. Med det kommer også langt flere tjenester til å bli integrert mot Googles assistent og de tilhørende smarte høyttalerne. Kanskje selskapet mitt kan bli mer lønnsom om jeg får tilgang til en assistent som kan hjelpe meg med å booke foredrag, flyreiser og overnattinger. Kanskje assistenten også kan ordne reiseregninger og kvitteringer så lenge jeg har digitalisert dem. Det hadde gjort hverdagen min enda enklere om samtlige virksomheter jeg hadde en relasjon til, kun leverte fra seg elektroniske kvitteringer også, som ble lagret i min konto på eBoks.no – som Googles assistent fikk tilgang til.

Videre vekst?

Kun en tredjedel av nystartede bedrifter finnes fortsatt etter fire år, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Teksten er hentet fra en NRK-artikkel fra 2007. 11 år er lenge siden. Men i en statistikk fra høsten 2017, er det fortsatt kun en tredjedel av virksomhetene som ble etablert for fire år siden, som fortsatt eksisterer. Og andelen som overlever 5 år, synker til 27 prosent.

Så langt ser 2018 lyst ut for min del. Fra å være veldig avhengig av foredrag som nesten den eneste inntektskilden, har jeg i løpet av de siste årene utvidet «horisonten» noe mer. I dag har jeg langt flere (økonomiske) ben å stå på;

Klikk på knappen for å
abonnere på nye artikler
rett i Messenger.