Fotballen har aldri hatt mer teknologi, flere kameraer, mer data og bedre forutsetninger for å dømme riktig enn den har i dag. Likevel er det nettopp teknologien som nå gjør det vanskeligere å å ha tillit til dømmingen. Det burde bekymre alle som er opptatt av hva som skjer når menneskelig dømmekraft gradvis erstattes av systemer som er mer presise enn de er kloke.
I likhet med resten av Norge, har jeg fulgt fotball-VM i USA, Canada og Mexico tett. Det som har fascinert meg mest er – utover landslagets enorme bragder – er hvordan VAR er i ferd med å svekke tilliten til dømmingen i stedet for å styrke den.
For dette handler egentlig ikke bare om fotball. Det handler om teknologi, makt, ansvar og tillit. Det handler om hva som skjer når vi bygger systemer som er i stand til å se det mennesket ikke kan se, uten at vi samtidig diskuterer godt nok om alt som kan måles også bør avgjøre.
Teknologien holder det den lover
Da Kroatia møtte Portugal i sluttspillet, trodde Gvardiol at han hadde utlignet i sluttsekundene. Målet ble annullert fordi teknologien i ballen registrerte en mikroskopisk berøring fra håret til Matanović, som dermed satte en medspiller i offside. FIFA forsvarte avgjørelsen som teknisk korrekt, og det var den sikkert også.
Det er nettopp der problemet ligger.
En avgjørelse kan være riktig etter regelboken og likevel oppleves som urimelig. En offside målt i hårstrå, tåspisser og usynlige berøringer kan være en teknologisk triumf, samtidig som den fremstår som en parodi for spillere, trenere og hundrevis av millioner mennesker foran TV-skjermene.
Fotballen har alltid handlet om små marginer, men nå har marginene blitt så små at de spiser opp følelsen av rettferdighet.
VAR ble innført for å rette opp klare og åpenbare feil. Det var et fornuftig prinsipp, selv om jeg alltid har vært i mot VAR. Problemet er at teknologien gradvis har flyttet grensen for hva som regnes som klart og åpenbart. Når en sensor kan oppdage det ingen mennesker oppfatter i sanntid, blir ikke teknologien lenger bare et hjelpemiddel for dommeren, da blir sensorene selve dommeren.
Og da endrer vi spillet mer enn vi kanskje forstår.
Skjevheten trenger ikke være reell for å bli farlig
Flere nasjonale fotballforbund har reagert kraftig på dømmingen og VAR-praksisen i mesterskapet. Brasil har klaget etter et annullert Vinícius mål. Kroatia har klaget etter den avgjørende offside-avgjørelsen mot Portugal. Egypts annulerte mål basert på et frispark som skjedde nesten 20 sekunder tidligere. Brasils billige straffespark mot Norge. Mange landslag og trenere har pekt på det de mener er manglende konsekvens i hvordan VAR brukes fra kamp til kamp.
Det finnes nødvendigvis ikke belegg for å hevde at FIFA eller dommerne systematisk favoriserer enkelte land. Flere av de store fotballnasjonene har allerede røket ut. Dersom noen forsøker å hjelpe favorittene frem, har de i mindre grad lyktes.
Likevel er mistilliten reell.
Og tilliten blir enda mer alvorlig når den teknologiske usikkerheten blandes med politisk påvirkning. Da USAs Balogun ble utvist, ringte president Trump til FIFA-president Infantino for å få saken vurdert på nytt. Kort tid etter ble utestengelsen suspendert, slik at Balogun kunne spille neste kamp. Skaden var allerede skjedd selv om FIFA hevdet at avgjørelsen ble tatt av en uavhengig disiplinærkomité. Tilliten var brudt.
For tillit handler ikke bare om hva som faktisk har skjedd. Den handler også om hva folk opplever at kan ha skjedd. Hvis publikum sitter igjen med følelsen av at noen kan ringe seg rundt regelverket, hjelper det lite at FIFA viser til paragrafer og komiteer. Da har prosessen mistet sin legitimitet.
Rettferdighet handler om mer enn fasit
Forskning viser at mennesker lettere aksepterer avgjørelser som går dem imot dersom de opplever prosessen som rettferdig, forståelig og upartisk. Det er en innsikt FIFA burde ha skrevet med store bokstaver på veggen i VAR-rommet. Folk kan leve med at dommere gjør feil. Det har fotballsupportere alltid gjort.
Det som er langt vanskeligere å akseptere, er avgjørelser som fremstår teknisk perfekte og menneskelig uforståelige. Enda verre blir det når prosessen bak avgjørelsen er lukket, språket er juridisk, teknologien er usynlig og ansvaret pulveriseres mellom dommeren på banen, VAR-rommet, sensorene i fotballen og en tilsynelatende korrupt FIFA-president.
Vi må passe oss for å tro at presisjon automatisk gir legitimitet. Hvis ingen kan forklare hvorfor beslutningen ble tatt, hvem som har ansvaret, eller hvordan den kan overprøves, vil tilliten til systemet forvitre. Det gjelder algoritmer, men det gjelder åpenbart også i fotballen. Ansvarlighet kan ikke automatiseres bort.
Fotballen viser oss fremtiden
Det som skjer i VM, er derfor større enn en annullert scoring, en diskutabel utvisning eller en frustrert landslagstrener. Fotballen viser oss i sanntid hva som kan skje når teknologi får mer makt enn dømmekraft.
Det er den samme utviklingen vi ser i arbeidslivet, i skolen, i helsevesenet og i offentlig forvaltning. Stadig flere beslutninger skal støttes, effektiviseres eller tas av digitale systemer. Mange av dem vil gjøre oss bedre. Noen vil gjøre oss raskere. Flere vil redusere menneskelige feil. Men dersom vi ikke samtidig bygger inn åpenhet, ansvarlighet og reelle muligheter for overprøving, risikerer vi å skape systemer som er effektive på papiret og tillits-ødeleggende i praksis.
Det er kanskje den viktigste lærdommen fra dette mesterskapet. Teknologiens verdi avgjøres ikke bare av hvor presis den er, men om vi opplever at systemet er rimelig, forståelig og til å stole på.
Dette bør FIFA gjøre nå
FIFA trenger ikke skrote teknologien, selv om jeg gjerne skulle sett at VAR ble det. Fotballen trenger teknologi, fordi dommere også gjør feil, og fordi spillet går raskere enn noen gang.
Men teknologien må temmes av tydeligere prinsipper. VAR bør tilbake til det opprinnelige formålet om å gripe inn ved klare og åpenbare feil. Offsideavgjørelser bør ha en fornuftig toleransemargin, slik at ikke usynlige berøringer og mikroskopiske kroppsdeler avgjør kamper alene. Lydopptak fra VAR rommet bør publiseres, slik at publikum forstår hva som faktisk er vurdert. Avgjørelser bør forklares bedre på stadion og på TV. Disiplinærsaker må håndteres på en måte som gjør det umulig å mistenke politisk påvirkning.
Det handler ikke om å gjøre alle enige. Det kommer aldri til å skje i fotball. Det handler om å gjøre prosessen forståelig nok til at folk aksepterer utfallet, også når de er rasende på resultatet. Fotballen har en mulighet nå. FIFA kan bruke denne krisen til å vise hvordan teknologi kan styrke tilliten når den kombineres med åpenhet, ansvar og menneskelig dømmekraft. Eller de kan fortsette å late som om teknisk korrekt er det samme som rettferdig.
Det siste vil være en farlig vei å gå. For fotballen og alle oss andre.
Bilde: ChatGPT
