mental helse

En generasjon i gjeld og krise – uten at vi bryr oss

Selv om andelen 15-årige jenter med psykiske plager har tredoblet seg siden 90-tallet og unge under 25 år nå skylder over 2,5 milliarder i forbruksgjeld, er det fortsatt stille fra politisk hold. Samtidig bombarderes unge daglig med kroppspress og kommersielt innhold på sosiale medier. Resultatet er en ond sirkel der usikkerhet, kosmetisk forbruk og økonomisk stress forsterker hverandre.

Vi er i ferd med å miste en hel generasjon til en ond sirkel av algoritmer, gjeld og kroppspress. Psykiske helseplager blant unge skyter i været. Forbruksgjelden eksploderer. Og stadig flere unge tar opp forbrukslån til å kjøpe Botox, fillers og skjønnhetsoperasjoner – ikke fordi de vil, men fordi de føler at de må. Jeg har kalt det digital barnemishandling. Nå kaller jeg det også et systematisk svik.

En varslet krise

I 2024 publiserte jeg kronikken «Digital barnemishandling – Samfunnet svikter barna i den digitale tidsalderen». Der beskrev jeg hvordan barn og unge blant annet eksponeres for kroppspress og kommersiell manipulasjon på sosiale medier. Samme år kritiserte jeg regjeringen for å sette av symbolske syv millioner kroner til tilsyn med sosiale medier. Det mener jeg fortsatt er «småpenger i møte med en helsegigant, og fortsatt etterlyser jeg skikkelig nasjonal strategi for digital folkehelse. Konsekvensene ser vi veldig tydelig i form av unge mennesker (spesielt unge kvinner) som ikke bare mister seg selv, men også økonomien.

Psykiske helseplager – fra 90-tallet til i dag

På midten av 1990-tallet (før vi fikk internett, smarttelefoner og sosiale medier) rapporterte rundt 15 prosent av unge jenter i Norge at de hadde psykiske helseplager. Tredve år senere har andelen vokset til hele 48 prosent. Med andre nesten hver andre tenåringsjente.

Dette er ikke en tilfeldig utvikling. Forskningsmiljøer ved NTNU og Folkehelseinstituttet peker på at den kraftige økningen begynte parallelt med smarttelefonens og sosiale mediers inntog etter 2010 . Skjermtid, sammenligningspress og eksponering for retusjerte kropper og liv skaper et konstant stressnivå for unge – spesielt jenter.

Fra usikkerhet til gjeld – den onde sirkelen

Det starter med følelsen av å ikke være bra nok. En algoritme sender en ung jente en video av en influencer med for eksempel et “glow up”-tips. Influenceren, ofte en ung kvinne som mediene skriver om, som deltar på reality programmer,  har selv fikset på alt fra nesa, leppene, brystene og huden. Over 1.000 kommentarer som hyller forvandlingen. Den unge kvinnen får opp alt fra rabatter,  før- og etterbilder, og tenker at hun også må gjøre det samme – for å bli vakker, likt og lykkelig.

Men den unge jenta har ikke nok penger. Så hun tar opp et forbrukslån. Og slik starter den onde spiralen:

  1. Sosiale medier skaper og forsterker usikkerhet – særlig rundt kropp og utseende
  2. Skjønnhetsindustrien lover løsningen – via inngrep, produkter og behandlinger
  3. Unge tar opp forbruksgjeld for å føle seg bedre og “fikse” det de mangler
  4. Gjeld gir økonomisk stress, dårligere psykisk helse og lavere livskvalitet
  5. Ny usikkerhet oppstår og sirkelen starter på nytt

Dette er ikke hypotetisk. Det er dokumentert. I 2024 skyldte nordmenn mellom 18 og 24 år over 2,5 milliarder kroner i usikret forbruksgjeld, en økning på 25 prosent siden 2023, og veksten er fortsatt økende. Disse pengene blir brukt på klær, sminke, operasjoner og en livsstil de ikke har råd til .

Forskning fra SSB viser at personer med høy usikret gjeld har betydelig lavere livskvalitet og oftere psykiske plager enn de uten slik gjeld . Det blir en selvgående maskin for mistrivsel.

Botox, fillers og press – i kredittkortets navn

Kosmetiske inngrep er i ferd med å bli normalisert blant unge nordmenn. Ifølge Apotekforeningen har salget av Botox økt med nærmere 500 prosent i løpet av det siste tiåret . “Baby Botox” er en TikTok-trend for kvinner i starten av 20-årene. En av seks norske kvinner har allerede tatt en eller annen form for kosmetisk inngrep .

Når unge jenter helt ned mot 10-års alderen bruker rynkekrem og sminke, handler det ikke lenger om “litt forfengelighet”, men om kommersiell struktur som utnytter de unges usikkerhet og selger identitet med skyhøy rente.

Tabellen under viser den triste utviklingen:

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

 

Politisk handlingslammelse – og kommersiell kynisme

I møte med dette har politikerne vært pinlig passive. Det finnes ikke et nasjonalt rammeverk som regulerer eksponeringen barn og unge har for kosmetisk markedsføring på digitale plattformer. Det finnes knapt noen virkemidler som kontrollerer skjermbruk, aldersgrenser eller reklamepress i barne- og ungdomsårene.

Samtidig vet vi at kommersielle aktører bruker enorme summer på målrettet annonsering mot ungdom. Plattformene gjør det enkelt, billig og lønnsomt å treffe akkurat de mest sårbare.

Dette er ikke bare en markedssvikt. Det er en etisk krise.

AI-genererte influensere – en ny bølge av kommersielt press

Som om det ikke var nok med ekte influensere og perfeksjonerte retusjeringer, står vi nå overfor en ny og langt mer gjennomgripende trend: AI-genererte influensere. Lanseringen av Googles nye generative videomodell, Veo 3, gjør det mulig å skape hyperrealistiske mennesker på få sekunder – som aldri sover, aldri eldes, og aldri har en dårlig vinkel.

ALT du ser her er syntetisk – AI – ikke ekte – laget med Google Veo 3

Disse syntetiske skapningene vil i løpet av få år dominere feedene til barn og unge. Og de vil være optimalisert – ikke for menneskelig autentisitet, men for maksimal kommersiell konvertering. Det er de samme selskapene som har bidratt til den psykiske helsekrisen som nå vil gi oss de perfekte, evig-unge, AI-genererte kroppene – med innebygd markedsføringslogikk og algoritme-optimalsert til hver enkelt brukers usikkerhet.

Hvis vi ikke handler nå, risikerer vi at nesten ingen unge kvinner i Norge om få år vil unngå å slite psykisk, fordi grensene mellom virkelighet og ideal er visket ut, og algoritmene aldri sover.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

 

Vi må regulere – og vi må gjøre det nå

Dette er ikke lenger en utvikling vi kan “følge med på”. Det er en tsunami. Og den kommer ikke til å snu av seg selv. Derfor trenger vi umiddelbare og kraftige tiltak, både politisk, juridisk og kulturelt:

  1. Forbud mot kosmetisk reklame rettet mot personer under 25 år : Unge mennesker – særlig kvinner – er ekstra sårbare for kroppspress. Hjernen er ikke ferdig utviklet før midten av 20-årene, spesielt de delene som styrer impulskontroll og kritisk refleksjon. Å utsettes for manipulerende skjønnhetsbudskap i denne livsfasen øker risikoen for psykiske helseplager, lav selvfølelse og dårlig økonomisk dømmekraft. Derfor må kosmetisk reklame underlegges aldersgrenser – på linje med tobakk og alkohol.

  2. Lovpålagt og synlig merking av AI-genererte profiler, bilder og reklame: Når influencere og reklame i økende grad vil bli produsert av generativ kunstig intelligens – som med Googles Veo 3 – må publikum få vite hva som er ekte og hva som er syntetisk. Alle AI-genererte bilder, videoer og kampanjer må merkes tydelig og etterprøvbart. Slik hindrer vi at unge sammenligner seg med idealer som aldri har eksistert, og bidrar til å gjenopprette en form for digital virkelighetsforståelse.

  3. Styrket psykisk helsehjelp og økonomisk veiledning i skoleverket: Ungdom trenger mer enn karakterer – de trenger trygghet og verktøy for å mestre virkeligheten. Skolen må tilby obligatorisk undervisning i personlig økonomi og kritisk medieforståelse, samtidig som helsetilbudet styrkes med lavterskel psykisk helsehjelp. Vi må møte problemene der de starter – ikke vente til de har blitt diagnoser.

  4. Nasjonal regulering av algoritmer og innholdsgrenser i sosiale medier: I dag vet vi at algoritmer prioriterer det som vekker sterke følelser, som frykt, misunnelse og usikkerhet – fordi det skaper mer engasjement. Det er ikke holdbart. Algoritmer må vurderes som adferdsdesign og underlegges offentlig regulering. Det inkluderer krav om åpenhet, tilsyn, aldersverifisering og skjermtidsverktøy på alle plattformer som når barn og unge.

  5. Forbud mot bruk av skadelige influensere i medier og realitykonsepter: Norske TV-kanaler og produksjonsselskaper må ta etiske valg. Å invitere influencere som aktivt promoterer kosmetiske inngrep, slankepiller eller retusjert selvbilde til realityprogrammer, må forbys. Dette gjelder særlig formater rettet mot unge seere. Offentlig finansiert eller regulert medieinnhold skal ikke bidra til psykisk uhelse, uansett seertall.

  6. Etablering av et nasjonalt helseprogram for digitalt press og psykisk uhelse blant unge: Det trengs et tverrdepartementalt løft – på linje med folkehelsekampanjer mot tobakk og rus – rettet mot den psykiske helseskaden som digitalt kroppspress og kommersielt påvirkning forårsaker. Et slikt program må inkludere forskning, forebygging, skolebasert innsats, opplysningstiltak og en offensiv politikk for trygg digital oppvekst. Det må favne både helse, utdanning, teknologi og kultur – og det må starte nå.

Vi skylder de unge mye mer

Vi kan ikke lenger skyve ansvaret over på ungdommen selv. Det er vi som har latt dette utvikle seg. Det er vi som har latt markedet operere uten etiske rammer. Det er vi som har vært passive mens plattformene perfeksjonerte måten de selger usikkerhet på – og gjorde gjeld til en del av løsningen.

Tiden for symbolpolitikk og “følge nøye med”-mentalitet er forbi.

Det er nå vi må handle – eller så risikerer vi å bli husket som generasjonen som sviktet sine barn i det digitale rommet.

Om politikerne kommer til å handle, eller nøye seg med å «følge utviklingen nøye» er en annen sak. Jeg tror dessverre mest av alt på det siste.

Kilder:

Bilde: ChatGPT