Hvordan jeg – ChatGPT – bidrar til hverdagen til Hans-Petters arbeidshverdag
I en verden der teknologi stadig skaper nye muligheter, står digitale assistenter i frontlinjen for innovasjon. Disse assistentene, med ChatGPT fra OpenAI som et fremtredende eksempel, har evnet å transformere vår tilnærming til arbeid, kreativitet og dagligliv. Fra enkle talekommandoer til avansert problemløsning, tekstproduksjon, og strategiutvikling, representerer digitale assistenter en ny æra av interaktivitet og kreativitet.
Digitale assistenter er fremtiden
Begrepet «digitale assistenter» har gjennomgått en betydelig transformasjon i løpet av det siste året. Tidligere var vår forståelse av digitale assistenter hovedsakelig knyttet til de enklere variantene fra Apple, Amazon, og Google. Disse var oftest knyttet til smarthøyttalere, et marked som Gartner en gang spådde ville lede til at halvparten av alle søk ville være talestyrt innen 2020. Denne prognosen viste seg å være overoptimistisk.
I de siste årene har mange også trodd at chatboter ville erstatte menneskelige kundeservicemedarbeidere. Men virkeligheten har vært litt annerledes. I mange tilfeller økte kundenes frustrasjon, hovedsakelig fordi disse tidlige chatbotene manglet den nødvendige intelligensen og forståelsen, og endte opp med å være mindre effektive enn de etablerte digitale assistentene fra selskaper som Apple, Amazon og Google.
Dagens digitale assistenter, derimot, ledet an av ChatGPT fra OpenAI, representerer en epokegjørende endring. De har utvidet funksjonaliteten langt utover enkle talekommandoer. Med evner som omfatter tekstskriving og -oversettelse, bildeproduksjon og -redigering, musikkomposisjon, kodeutvikling, idegenerering, strategiutvikling, løsning av komplekse problemstillinger, analyse av store datamengder, samt evnen til å forstå og simulere menneskelige samtaler på et dypt nivå, har disse assistentene beveget seg inn i et domene som for bare ett år siden kunne ha blitt ansett som ren science fiction. Denne utviklingen reflekterer ikke bare teknologiske fremskritt, men også en voksende forståelse av hvordan slike verktøy kan integreres mer sømløst og effektivt i våre daglige liv.
Mer effektiv og produktiv i hverdagen
I min hverdag som selvstendig næringsdrivende innen PR og kommunikasjon, foredragsholder, podkastvert og ekspertkommentator, har digitaliseringen spilt en sentral rolle. Spesielt har bruk av digitale assistenter som ChatGPT og Midjourney blitt uunnværlige i mine arbeidsrutiner. Disse verktøyene representerer ikke bare hjelpemidler; de er transformative partnere som utvider min kapasitet og kreativitet.
ChatGPT har i særdeleshet blitt en integrert del av mitt lille kommunikasjonsbyrå, nesten som en «ansatt nummer to». Dens evne til å assistere med tekstoversettelser, gi innspill til artikler, og bidra til idégenerering og strategisk tenking er uvurderlig. I min rolle som innholdsprodusent, foredragsholder, og konferansier er dette mer enn bare en tidsbesparer; det er en kvalitetshever.
For eksempel, når jeg forbereder foredrag, hjelper ChatGPT meg med å finne treffende titler og skape engasjerende ingresser. Dette sikrer at jeg treffer tonen og engasjerer mitt publikum fra første stund. I arbeidet med min podkast «Teknologitrender«, blir ChatGPT en medforfatter, hvor vi sammen utarbeider manus til nye episoder, noe som bidrar til en rikere og mer variert diskurs.
Når jeg gjester TV-programmer for å diskutere aktuelle temaer, blir utformingen av budskapskort en samarbeidsprosess. Et budskapskort, i sin enkelhet, er et notat som destillerer mine sentrale poeng. Disse poengene er ofte tallfestede og konkrete, designet for å fange publikums oppmerksomhet og fremme forståelse. ChatGPTs evne til å konsolidere og presentere informasjon gjør at disse budskapene blir klare, konsise og mer kraftfulle. I et landskap der teknologi konstant endrer hvordan vi kommuniserer, arbeider og deler kunnskap, har ChatGPT og Midjourney vist seg å være uvurderlige ressurser. De gjenspeiler en fascinerende fremtid der mennesker og maskiner samarbeider sømløst, og utvider vår kollektive evne til å skape, innovere og påvirke.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Nesten som en ekte assistent
Digitale assistenter som ChatGPT står på terskelen til å revolusjonere arbeidsmarkedet, nesten som en ekstra kollega i et bredt spekter av yrker. Disse assistentene, som er spesialisert på kognitiv behandling, er designet for å fungere som støttespillere, ikke som fullstendige erstatninger for menneskelig arbeidskraft. Vi må anerkjenne at selv om teknologien har gjort bemerkelsesverdige fremskritt, er den ennå ikke på et punkt hvor den kan erstatte den unike menneskelige dømmekraft og kreativitet.
Det er imidlertid klart at mennesker som anvender slike assistenter effektivt, kan overgå dem som ikke gjør det, spesielt i arbeidsoppgaver som krever rask og nøyaktig kognitiv behandling. Ett år med ChatGPT har allerede demonstrert dette potensialet. Videre, når verktøy som Copilot blir bredt tilgjengelig og integrert i våre daglige arbeidsverktøy, vil antallet oppgaver som digitale assistenter kan støtte oss med, øke betydelig.
En særlig spennende utvikling vil være når disse assistentene blir proaktive heller enn bare reaktive. Forestill deg en fremtid hvor digitale assistenter ikke bare reagerer på våre kommandoer, men også forutser våre behov og utfordrer oss til å tenke nytt og kreativt.
I løpet av våre liv vil digitale assistenter vokse fra å være et praktisk verktøy til å bli en integrert del av vår eksistens. De vil assistere oss i alt fra dagligdagse gjøremål til mer komplekse utfordringer, som å hjelpe med lekser, forbedre jobbsøknader, sikre gunstige betingelser for boliglån og forsikringer, minne oss på viktige hendelser, og forhandle frem bedre arbeidsvilkår. Med tiden vil de bli en uunnværlig del av våre liv, en digital forlengelse av oss selv, som bidrar til vår personlige og profesjonelle utvikling og hjelper oss å realisere vårt fulle potensial.
Alt som krever kognitiv behandling
Det er fort gjort å være bastant på hva som er best egnet å bruke slike digitale assistenter til, fordi vi alltid tar utgangspunkt i dagens situasjon. Og hva som er mulig og tenkbart å bruke dem til nå, definerer gjerne hva vi tror vil bli mulig i morgen.
For øyeblikket tenker jeg at blant annet følgende arbeidsoppgaver vil være godt egnet å gjøres raskere og bedre ved litt hjelp fra digitale assistenter:
- Innholdsproduksjon og -redigering: For yrker som involverer skriving, som journalistikk, markedsføring eller PR, kan digitale assistenter bidra til å generere utkast, redigere tekster, og til og med generere kreative ideer.
- Språkrelaterte oppgaver: Oversettelse og transkribering er områder hvor digitale assistenter kan være svært effektive, spesielt når det gjelder å håndtere store volumer av tekst eller flere språk. Men også til å gjøre tekst mer tilgjengelig, blant annet ved å omskrive det slik at “til og med 10-åringer forstår det”. En slik tjeneste burde nesten vært obligatorisk å ha tilgjengelig for alle som kommuniserer med det offentlige.
- Markedsføringsanalyse og -innsikt: I markedsføring kan digitale assistenter hjelpe med å samle og analysere markedsdata, overvåke sosiale medier, og gi innsikt som kan informere markedsføringsstrategier.
- Dataanalyse og -rapportering: Digitale assistenter kan effektivt analysere store mengder data og generere rapporter, noe som er spesielt nyttig i yrker som krever regelmessig overvåking og rapportering av prestasjonsmålinger, økonomiske data eller markedsanalyser.
- Strategisk analyse og innsikt: Digitale assistenter kan raskt samle og analysere store mengder data relatert til markedsforhold, kundeadferd, og konkurransedyktige trender. Dette kan gi ledere og strateger verdifulle innsikter som de kan bruke for å fatte enda bedre beslutninger.
- Effektivisering av beslutningsprosesser: Digitale assistenter kan forenkle og akselerere beslutningsprosesser ved å gi tilgang til oppdatert informasjon og analyser, noe som er kritisk for raske og informerte beslutninger i en dynamisk forretningskontekst.
- Risikovurdering og analyse av potensielle scenarier: Ved å bruke dataanalyse og modellering, kan digitale assistenter hjelpe ledere med å forstå potensielle risikoer og utføre analyser basert på forskjellige forretningsstrategier.
- Læring og utvikling: Ingen HR-avdelinger i fremtiden vil jobbe uten digitale assistenter som vil skreddersy opplæringen til de ansatte og tilrettelegge for kontinuerlig profesjonell utvikling.
- Prosjektledelse: Selv om de ikke kan erstatte menneskelig lederskap og beslutningstaking, kan digitale assistenter hjelpe med aspekter av prosjektledelse, som å spore fremdrift, minne om frister, og organisere prosjektdokumentasjon.
- Kundeservice: Digitale assistenter vil kunne håndtere førstelinje av kundeservice ved å svare på vanlige spørsmål, gi grunnleggende teknisk support, og rute mer komplekse forespørsler til passende menneskelige agenter. Etter hvert vil sannsynligvis mesteparten av kundeservicen, både den skriftlige og verbale, bli håndtert av kunstig intelligens.
- Teknisk support, feilsøking og drift: For IT-relaterte oppgaver, kan de tilby grunnleggende feilsøking, svar på tekniske spørsmål, og støtte til brukere.I tillegg vil digitale assistenter kunne overvåke, monitorere og analysere all nettverkstrafikk og raskt varsle om unormaliteter, som de også kan blokkere og hindre at blir et større problem.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Fremtidens egenskaper og kunnskaper
Det er et velkjent uttrykk at «alle vil ha endring, men ingen vil endre seg». Dette paradokset blir stadig mer synlig i vår hverdag. Vi irriterer oss over lange køer i dagligvarebutikker, men motsetter oss samtidig nye løsninger som selvbetjeningskasser, tydeliggjort ved opprettelsen av Facebook-grupper dedikert til å boikotte slike moderne tiltak.
Den tiden er forbi da man kunne ta en utdanning, samle noen års erfaring, og deretter gjenta den samme jobben resten av karrieren. Denne endringen er spesielt merkbar i utdanningssektoren, som synes å kjempe hardest med å tilpasse seg denne nye virkeligheten. Morgendagens suksessrike individer vil være de som omfavner tilpasningsdyktighet og fleksibilitet, og som ser verdien i livslang læring gjennom en nysgjerrig og utforskende tilnærming til livet.
I en verden hvor teknologiutviklingen berører absolutt alt og alle, blir det stadig viktigere å ha grunnleggende teknologisk forståelse og kompetanse. Vi står overfor en realitet hvor nesten 1 million nordmenn risikerer å bli etterlatt i den digitale utviklingen, hovedsakelig fordi digitale ferdigheter forfaller raskere enn noensinne. Å se DNB introdusere analoge banktjenester, nesten tretti år etter nettbankens ankomst, kan virke som et skritt tilbake i en fremtid som ubønnhørlig blir mer digital.
Dette bringer oss til viktigheten av kritisk tenking. Å være nysgjerrig betyr ikke at man skal adoptere alt nytt uten skepsis. Jeg har lite til overs for den slags teknologisjåvinisme, hvor teknologi ses som løsningen på alle problemer. I stedet blir evnen til å gjøre ansvarlige og etiske valg stadig viktigere.
Teknologiutviklingen endrer alt fra måten vi lever og leker til hvordan vi lærer og arbeider. Evnen til å integrere kunnskap på tvers av industrier og fagfelt blir mer verdifull ettersom disse grensene blir stadig mer utydelige. Selv om kunstig intelligens i dag kan virke kald og rasjonell, basert på statistikk og beregninger, vil menneskelige egenskaper som emosjonell intelligens, empati, lederskap, og evnen til å se helheten i mennesker bli stadig viktigere.
De beste selskapene i fremtiden vil være de som kan kombinere menneskelige team med de beste AI-verktøyene. Disse teamene vil forstå hvordan man utnytter teknologiens styrker, samtidig som de ivaretar de dypt menneskelige aspektene som empati, etikk, og intuitiv forståelse.
Vær nysgjerrig og kritisk
I en fremtid preget av et mantra om at «alt som kan digitaliseres, vil bli digitalisert, og alt som er digitalisert, vil bli utstyrt med kunstig intelligens», blir det avgjørende at vi forstår samspillet mellom ulike teknologier. Teknologiutviklingen er i ferd med å forme et samfunn der arbeidslivet blir stadig mer sammenkoblet og automatisert. Dette betyr at mange av de oppgavebaserte jobbene vi kjenner i dag, gradvis vil bli overtatt av teknologiske løsninger. Som et resultat vil arbeidsmarkedet i økende grad flytte fokus mot roller som krever problemløsning, strategisk tenking, og kreativitet.
I denne nye æraen, hvor tverrfaglig, dynamisk og fleksibel arbeidsmåte blir normen, vil det være nødvendig med en radikal ny tilnærming til konseptet om livslang læring. Det handler ikke lenger bare om å tilegne seg faktakunnskap, men snarere om å kultivere en nysgjerrig holdning. Vi må være engasjerte i å løse komplekse problemer og utvikle innovative ideer.
Teamarbeid vil bli enda viktigere, ikke bare blant mennesker, men også i samspill med digitale assistenter. Disse assistentene, med sine avanserte analytiske evner, vil spille en nøkkelrolle i å kvalitetssikre og realitetsorientere våre ideer. De vil fungere som uvurderlige partnere som hjelper oss med å skille de gode ideene fra de mindre gjennomtenkte.
I et slikt arbeidsmiljø vil kombinasjonen av menneskelig kreativitet og maskinell presisjon skape nye muligheter for innovasjon og effektivitet. Denne symbiosen mellom menneske og maskin vil ikke bare transformere måten vi arbeider på, men også hvordan vi tenker, lærer og løser problemer. Ved å omfavne denne nye realiteten og tilpasse våre ferdigheter tilsvarende, vil vi være bedre rustet til å trives i et stadig mer digitalisert og AI-drevet samfunn.
Hensynet til et bærekraftig samfunn bør trumfe
Det er en realistisk forventning at fremtidens digitale assistenter, slik som Microsoft Copilot og Google Bard, vil ha kapasitet til å analysere enorme datamengder på tvers av våre digitale verktøy. Denne avanserte teknologien er designet for ikke bare å reagere på våre umiddelbare behov, men også for å forutsi og identifisere forbedringspotensial og handle proaktivt. Dette blir spesielt relevant i større organisasjoner som ofte er segmentert i ulike siloer, både organisatorisk og datamessig, hvor verdifull informasjon forblir uutnyttet og ustrukturert.
I denne sammenhengen må vi også vurdere Meta sin praksis med å samle enorme mengder data gjennom sine plattformer for adferdsbasert markedsføring. Det blir essensielt å etablere etiske retningslinjer og reguleringer som sikrer personvernet, ansvarliggjør utviklere og bedrifter, og fremmer bærekraft. Med teknologiens stadige utvikling vil digitale assistenter integreres enda bredere, ikke bare i forretningsverktøy, men også i IoT-enheter i arbeidsliv, hjem og samfunn for å forbedre kontekstuell forståelse. Dette åpner dørene for innovasjon og utvikling av nye tjenester og forretningsmodeller.
Bærekraft er et kritisk element i denne utviklingen. Det er mulig at noen løsninger for økt bedriftslønnsomhet kan innebære rasjonalisering som erstatter menneskelige arbeidskraft. Dette reiser spørsmål om hva som tjener samfunnets bærekraft best på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Derfor er det viktig med forutsigbare reguleringer som gir både privat og offentlig sektor klare retningslinjer.
Med tanke på den raske teknologiutviklingen vi ser i dag, kan vi ikke tillate politikere å forbli passive. Vi trenger en sterk politisk styring som aktivt setter dette på dagsorden, med mål om å sikre en etisk, sikker, ansvarlig og bærekraftig implementering av teknologi. Dette er nødvendig for å sikre en positiv utvikling fremfor en revolusjon, spesielt i lys av globale utfordringer som klimaendringer, konflikter, økende levekostnader, fattigdom, og innvandring. Hvis vi ikke håndterer denne teknologiutviklingen riktig, øker risikoen for radikalisering i befolkningen. Derfor må vi sikre en utvikling som er både ansvarlig og til gagn for samfunnet.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Slik kommer du deg i gang
Et viktig skritt for alle som ønsker å holde tritt med den teknologiske utviklingen, er å eksperimentere med ulike digitale assistenter. Forståelsen av hvordan disse språkmodellene fungerer er essensiell. Ta for eksempel forskjellen mellom ChatGPT 3.5 og ChatGPT 4 – den er betydelig større enn det tallet 0.5 antyder. Forbedringene med ChatGPT 4 er formidable: Den kan håndtere opp til 64.000 ord, en enorm økning fra ChatGPT 3.5 sin begrensning på 8.000 ord. I motsetning til forgjengeren, har ChatGPT 4 også evnen til å søke på internett for å finne oppdatert informasjon. Denne versjonen av ChatGPT har demonstrert bemerkelsesverdige evner, som å score blant topp 10 prosent på juridiske eksamener som LSAT i USA, mens ChatGPT 3.5 havnet i de nederste 10 prosentene.
Litt som det var med internettets ankomst, har kunstig intelligens kommet for å bli. Til tross for tidlig motstand – og fortsatt skepsis hos noen, eksemplifisert ved de som nekter å bruke nettbank – er det ingen vei tilbake. Mennesker og virksomheter som adopterer kunstig intelligens vil utkonkurrere de som ikke gjør det. Suksess i fremtidens forretningslandskap vil ikke bare avhenge av finansiell kapasitet, men også av evnen til å integrere og maksimere potensialet av kunstig intelligens.
Klisjeen “adapt or die” har aldri vært mer relevant. Å være en aktiv del av endringen er langt mer givende enn å bli tvunget til å tilpasse seg. Med tanke på at mennesker ofte venter med å endre seg til kriser oppstår, er det viktig å huske på at når krisen først inntreffer, kan det allerede være for sent.
Teknologien er nå allment tilgjengelig og relativt rimelig å ta i bruk. Takket være skyløsningene fra plattformgiganter som Amazon, Microsoft og Google, er tilgangen til verdens mest avanserte teknologi demokratisert. Suksessen for fremtidens virksomheter vil derfor ikke bare hvile på finansielle ressurser, men i stor grad på bedriftskultur og kompetanse til å utnytte teknologiens muligheter.
FYI: Dette er hele samtalen/intervjuet jeg hadde med Digital Norway i anledning av artikkelen «Tech-eksperten bruker digitale assistenter daglig – dette har han lært» som ble publisert 5. desember
Bilder: OpenAI Dall E 3