Kunstig intelligens kan bli et kraftig verktøy for effektivisering, men virksomheter som bare bruker AI til å presse mer ut av færre mennesker, risikerer å svekke både tillit, kultur og attraktivitet. De beste arbeidsgiverne vil bruke teknologien til å utvikle ansatte, frigjøre tid og gjøre arbeidshverdagen mer meningsfull. Det kan bli et av de viktigste konkurransefortrinnene i de kommende årene.
Fra effektivisering til utvikling
I de tre første artiklene i denne serien på ti, har jeg skrevet om
- hvorfor kunstig intelligens må forstås som et lederansvar,
- hvorfor virksomheter bør rydde i arbeidsflyten før de automatiserer, og
- hvorfor små eksperimenter kan være en klok måte å bygge erfaring med kunstig intelligens på.
Nå skal det handle mer om menneskene.
Først og fremst er det de ansatte som avgjør om AI blir en kilde til fremdrift eller frustrasjon. Det er de som skal bruke verktøyene, endre vaner, lære nye arbeidsmåter, stille bedre spørsmål og vurdere kvaliteten på svarene. Det er også de som merker det først hvis teknologien innføres på en måte som skaper usikkerhet, øker tempoet eller reduserer opplevelsen av kontroll.
Derfor tror jeg de to punktene under blir et av de viktigste skillene mellom gode og dårlige arbeidsgivere fremover:
- Arbeidsgivere som vil bruke AI som en ren effektiviseringsmaskin.
- Arbeidsgivere som vil bruke AI som en kompetanseforsterker.
Forskjellen vil merkes godt, spesielt på de ansatte. Og da på deres egen motivasjon, effektivitet, produktivitet, lojalitet og mentale helse.
Du finner Teknologitrender på din favoritt podkast-spiller, som blant annet Acast, Apple Podcaster, Overcast, TuneIn Radio, Spotify, Google Podcasts, Podimo og PodMe.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Ansatte er ikke nødvendigvis mot teknologi
Min oppfattelse er at mange ledere undervurderer hvor positivt ansatte kan møte ny teknologi på, så lenge formålet er tydelig. Folk flest ønsker ikke å bruke tiden sin på unødvendig administrasjon, dobbeltarbeid, dårlige systemer, manuell rapportering eller å lete etter informasjon som burde vært lett tilgjengelig. De fleste ønsker å gjøre en god jobb, utvikle seg faglig og oppleve at arbeidet har verdi.
Derfor kan AI bli et gode på arbeidsplassen.
Samtidig er det forståelig at mange ansatte er skeptiske. Hvis AI presenteres som et sparetiltak, et kontrollverktøy eller en teknologi som skal gjøre det mulig å ikke ansette flere mennesker (les: En “AI First”-strategi for å erstatte mennesker med maskiner), vil motstanden komme. Snakker ledelsen varmt om økt effektivitet og produktivitet, men lite om kompetanse, trygghet og medvirkning, vil mange ansatte tolke stillheten selv. Det kan bli farlig.
Microsoft og LinkedIn sin Work Trend Index fra 2024 viste at mange kunnskapsarbeidere allerede bruker generativ AI på jobb, ofte uten at arbeidsgiver har full oversikt. Samtidig oppga mange at de var bekymret for at bruk av AI kunne få dem til å fremstå som mulig å erstatte. Det sier mye om spenningen i arbeidslivet akkurat nå. Ansatte ser nytten, men de stoler ikke nødvendigvis på hvordan virksomheten vil bruke gevinsten. Det er et lederansvar.
AI kan gjøre læring mer praktisk
Derfor handler også en av de viktigste mulighetene relatert til AI om læring.
Tradisjonell opplæring på arbeidsplassen er ofte for generell, for sjelden og for lite koblet til det de ansatte faktisk står i. Man sendes på kurs, får tilgang til noen interne ressurser, ser noen videoer eller får en presentasjon fra HR. Deretter forventes det at læringen skal omsettes til praksis i en travel arbeidshverdag.
AI kan derimot gjøre læring langt mer situasjonsnær:
- En nyansatt kan få hjelp til å forstå interne rutiner, finne frem i dokumenter, tolke begreper og få forklart hvordan ulike deler av virksomheten henger sammen.
- En selger kan få hjelp til å forberede et kundemøte.
- En rådgiver kan få støtte til å strukturere en analyse.
- En leder kan få hjelp til å oppsummere tilbakemeldinger, forberede medarbeidersamtaler eller forstå mønstre i organisasjonen.
Dette betyr ikke at AI erstatter erfarne kolleger, gode ledere eller faglig veiledning. Det betyr at teknologien kan gjøre kunnskap mer tilgjengelig akkurat når behovet oppstår.
En studie av generativ AI i kundeservice viste at AI-støtte kunne øke produktiviteten, særlig blant mindre erfarne ansatte. Det er interessant, fordi det peker på en mulighet som ofte drukner i debatten om automatisering.
AI kan bidra til å løfte dem som fortsatt er på vei inn i faget, ved å gjøre taus kunnskap mer tilgjengelig og gi støtte i situasjoner der erfaring tidligere var avgjørende. For norske virksomheter som sliter med kompetansemangel, bør dette være spesielt interessant.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Arbeidsgiverattraktivitet handler om mer enn lønn
Kampen om de beste folkene handler ikke bare om lønn, tittel og hjemmekontor. Den handler også om hvorvidt arbeidsplassen oppleves som utviklende, moderne, trygg og meningsfull.
Virksomheter som gir ansatte gode verktøy, tydelig opplæring og mulighet til å bruke AI på en ansvarlig måte, vil fremstå mer attraktive enn virksomheter som overlater ansatte til seg selv. Særlig yngre arbeidstakere vil forvente at arbeidsgivere har et bevisst forhold til teknologien de møter i samfunnet ellers.
Samtidig tror jeg mange er lei av teknologisk mas. De ønsker ikke enda flere systemer, enda flere dashbord eller enda flere krav om å være tilgjengelig hele tiden. De ønsker teknologi som faktisk hjelper dem.
Dette er et viktig skille.
Hvis AI bare blir enda et lag til med unødvendig støy, vil arbeidsgiveren fremstå mindre attraktiv. Hvis AI derimot brukes til å redusere tidstyver, styrke læring, forbedre samhandling og gi ansatte mer rom til faglig arbeid, kan teknologien bli en del av virksomhetens employer branding.
Ikke som glanset reklame, men som praktisk erfaring i arbeidshverdagen.
Tillit krever medvirkning
Den norske arbeidslivsmodellen gir oss et fortrinn i møte med AI. Det forutsetter at det fortrinnet blir brukt riktig. I Norge har vi en tradisjon for relativt høy tillit, kortere avstand mellom ledelse og ansatte, og større vekt på medvirkning enn mange andre land. Det bør vi etterstrebe ikke kastes bort.
AI bør derfor ikke innføres som en teknologi de ansatte bare må tilpasse seg til. De bør være med på å finne ut hvor teknologien kan skape verdi, hvor den skaper risiko, hvilke oppgaver den bør støtte, og hvilke områder som fortsatt krever menneskelig vurdering.
Det handler ikke om å gi alle vetorett, men om å bygge eierskap. Ansatte som blir involvert tidlig, vil ofte se muligheter ledelsen ikke ser.
- De vet hvor hverdagen lugger.
- De vet hvilke oppgaver som tapper energi.
- De vet hvilke kundeproblemer som gjentar seg.
- De vet hvor kvaliteten svikter fordi systemene er dårlige, rutinene uklare eller ansvarsforholdene for diffuse.
Hvis AI skal styrke folk, må teknologien utvikles sammen med folk.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Kontroll bør ikke forveksles med ledelse
En av mine største bekymringer er at AI blir brukt til å måle, overvåke og optimalisere mennesker på måter som svekker både autonomi og tillit. Det finnes allerede mange løsninger som kan analysere aktivitet, tidsbruk, responstid, produksjonstempo og digital atferd. Kombinert med AI kan slike systemer gi ledelsen en følelse av kontroll.
Men kontroll er ikke det samme som god ledelse.
Hvis ansatte opplever at AI brukes til å presse mer arbeid inn i samme tidsrom, vil gevinsten bli kortsiktig. Brukes teknologien til å redusere handlingsrommet, svekke faglig autonomi eller gjøre arbeidshverdagen mer stressende, vil virksomheten betale for det i form av lavere tillit, svakere kultur og mindre lojalitet. Og flere som slutter. Gjerne de flinkeste (for de som tar referansen til André Mundal sin bok).
I min egen bok, Mennesket vs Maskinen, skriver jeg om hvordan teknologi kan utfordre menneskets verdi og kontroll i arbeidslivet. Den bekymringen blir veldig konkret her. AI kan brukes til å gjøre mennesker sterkere, men den kan også brukes til å gjøre arbeid mer instrumentelt, mer målbart og mindre menneskelig.
Derfor må ledere være tydelige på hva slags arbeidsplass de ønsker å bygge.
En bedre arbeidshverdag er også god forretning
Det er lett å snakke om ansatte som en kostnad når økonomien blir krevende. Jeg tror det er en farlig begrensning. Ansatte er også virksomhetens viktigste kilde til kvalitet, relasjoner, innovasjon og tillit.
Når AI brukes klokt, kan teknologien bidra til bedre arbeidshverdager og bedre forretning samtidig. Den kan gjøre nye ansatte raskere trygge i rollen. Den kan hjelpe erfarne ansatte med å dele kunnskap mer effektivt. Den kan redusere administrativ belastning. Den kan gjøre møter mer nyttige, dokumentasjon mer tilgjengelig og beslutninger bedre forberedt.
Resultatet kan bli en virksomhet der flere mennesker får brukt mer av kompetansen sin.
Det er her jeg mener de beste arbeidsgiverne vil skille seg ut. De vil ikke bare spørre hvordan AI kan redusere kostnader, men også hvordan teknologien kan gjøre ansatte flinkere, tryggere og mer motiverte.
Den forskjellen kommer kunder til å merke. Det kommer kandidater til å merke. Det kommer ansatte til å snakke om. Og den forskjellen kommer til å påvirke virksomhetens omdømme.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Bruk AI til å bygge mennesker
I Tilkoblet og til stede skrev jeg om behovet for å ta kontroll over teknologien før teknologien tar kontroll over oss. På arbeidsplassen betyr det at AI ikke bare bør vurderes ut fra hvor mye raskere vi kan produsere. Den bør også vurderes ut fra hvordan teknologien påvirker menneskene som skal leve med den hver dag.
De beste arbeidsgiverne fremover vil være de som klarer å kombinere produktivitet med tillit, effektivisering med læring, og teknologi med menneskelig utvikling. Det er ikke mykt, men strategisk. For i en tid der kompetanse blir knappere, endringstakten øker og kampen om de beste folkene blir hardere, vil virksomheter som utvikler mennesker stå sterkere enn virksomheter som bare forsøker å erstatte dem.
AI kan bli en anledning til å bygge bedre arbeidsplasser. Mer lærende organisasjoner. Sterkere fagmiljøer. Mer attraktive arbeidsgivere. Bedre kundeopplevelser. Men da må vi bruke teknologien til å styrke folk. Ikke bare effektivisere dem.
Vil du ha et foredrag som gjør AI konkret, forståelig og relevant for din virksomhet?
Jeg holder foredrag om hvordan teknologi og kunstig intelligens endrer arbeidsliv, ledelse, konkurransekraft, kommunikasjon og samfunn, med vekt på både muligheter, risiko og praktiske grep norske virksomheter bør ta nå.
Klikk her for å lese mer og booke meg som foredragsholder.
Bilde: ChatGPT
