AI gjør konsulentene raskere. Det gjør dem ikke nødvendigvis mer verdifulle. For dagens unge konsulenter kan kunstig intelligens bli en historisk karrierefordel, men bare hvis bransjen forstår at læring, dømmekraft og ansvar ikke kan automatiseres på samme måte som research, presentasjoner og førsteutkast.
I begynnelsen av juni holdt jeg et foredrag for Accenture om kunstig intelligens og fremtidens konsulentrolle. Publikum var unge konsulenter, mange med ett til fem års erfaring. Med andre ord: de som både forventes å forstå AI raskest, bruke AI mest aktivt og samtidig risikerer å bli hardest truffet av teknologien.
Det er et interessant paradoks.
Unge konsulenter skal lære faget samtidig som AI begynner å automatisere mange av oppgavene de tradisjonelt har lært faget gjennom. Research, førsteutkast, møtenotater, presentasjoner, dokumentanalyse, kodeutkast, benchmarking og oppsummeringer har vært klassiske junioroppgaver i konsulentbransjen. Det har ikke bare vært produksjon. Det har vært opplæring.
Man ble bedre ved å gjøre arbeidet selv. Man lærte av friksjonen. Man lærte av å skrive svake førsteutkast, få dem korrigert, forstå hvorfor de ikke holdt, prøve igjen og gradvis utvikle bedre faglig dømmekraft.
Nå kommer AI og sier: Dette kan jeg hjelpe deg med. Noe av det kan jeg gjøre på sekunder.
Det er fantastisk. Og ubehagelig.
Farlig å bli rask før man blir klok
Det er lett å forstå hvorfor konsulentbransjen omfavner AI. Teknologien kan gjøre kunnskapsarbeid raskere, billigere og mer skalerbart. Harvard Business School og BCG viste allerede i 2023 at konsulenter som brukte GPT-4, i bestemte typer oppgaver, leverte raskere, mer og bedre enn dem som ikke brukte AI.
Men samme studie viste også noe minst like viktig: Når oppgavene lå utenfor modellens kompetanseområde, ble konsulentene med AI dårligere til å svare riktig. Det er et funn som bør henge på veggen i alle konsulenthus.
AI gjør oss ikke automatisk klokere. Den kan også gjøre oss mer selvsikre når vi tar feil.
For en ung konsulent kan det oppstå en farlig følelse av mestring før mestringen faktisk er på plass. Man får godt språk før man har god forståelse. God struktur før man har tenkt gjennom problemet. Høy produktivitet før man har utviklet modenhet.
Det er kanskje et av de største dilemmaene for dagens juniorer. De kan levere mer overbevisende arbeid raskere enn noen generasjon før dem. Samtidig kan de risikere å lære mindre av prosessen hvis AI blir brukt som en ren produksjonsmaskin i stedet for sparringspartner.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
AI-selskapene vil inn på konsulentens hjemmebane
Det som gjør situasjonen enda mer interessant, er at AI-selskapene selv nå beveger seg inn i det konsulentbransjen alltid har levd av: implementering, rådgivning, adopsjon og endring.
OpenAI har etablert DeployCo for å hjelpe virksomheter med å ta AI i bruk. Anthropic og andre AI aktører beveger seg også nærmere enterprise markedet gjennom partnerskap, tjenester og distribusjonsmodeller som handler om langt mer enn å levere modeller.
Det er verdt å stoppe opp ved.
Hvis teknologien alene var nok, ville AI-selskapene bare solgt modellene. Hvis brukergrensesnittene var nok, ville virksomhetene bare logget seg på, tatt verktøyene i bruk og hentet ut verdiene selv.
Men det er ikke det som skjer. Det er det motsatte.
Mange virksomheter har allerede lisensene, verktøyene og integrasjonene. Likevel sliter de med å hente ut verdien. Flaskehalsen er ofte ikke teknologien. Flaskehalsen er adopsjon.
Det handler om mennesker, organisasjon, kultur, arbeidsprosesser, styring, tillit, sikkerhet, risiko og gjennomføring. Med andre ord: det handler om alt det konsulentbransjen hevder at den er god på.
Derfor er AI-selskapenes inntog i konsulentmarkedet både en trussel og en bekreftelse. Trusselen er at de som eier modellene, også vil nærmere kundene. Bekreftelsen er at teknologi ikke skaper verdi alene.
Tiden blir mindre verdt
Konsulentbransjen har historisk vært nært knyttet til tid. Timer. Kapasitet. Ressurser. Leveranser. Når AI komprimerer tiden det tar å produsere analyser, presentasjoner, kode, rapporter og beslutningsgrunnlag, vil kundene etter hvert stille et ganske naturlig spørsmål: Hvorfor skal vi betale det samme for noe som nå tar langt kortere tid?
Timeføring forsvinner neppe over natten. Men den kommer under press.
Det betyr at konsulentselskapene må bli langt tydeligere på forskjellen mellom aktivitet og verdi. Fremtidens betalingsvilje vil i mindre grad handle om tiden konsulenter bruker på å produsere noe, og i større grad om effekten de skaper.
Hvilken beslutning ble bedre? Hvilken risiko ble redusert? Hvilken endring ble faktisk gjennomført? Hvilken kapasitet ble frigjort? Hvilken verdi oppstod hos kunden?
Når produksjonen blir billigere, blir blant annet dømmekraften dyrere.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Juniorrollen må bygges på nytt
Den største feilen konsulentbransjen kan gjøre, er å tro at AI først og fremst er et produktivitetsverktøy. Da risikerer bransjen å effektivisere bort deler av sin egen kompetanseutvikling. Juniorrollen har vært en del av produksjonsmodellen, men også en del av læringsmodellen. Tar AI tar mer av produksjonen, må læringsmodellen redesignes.
Ledere må stille andre spørsmål enn før. Ikke bare: Er leveransen ferdig? De må også spørre:
- Hva har du lært?
- Hva vurderte du?
- Hva var du usikker på?
- Hva stolte du ikke på fra AI?
- Hvilke alternativer forkastet du?
- Hva ville du gjort annerledes uten AI?
Det kan høres mykt ut. Det er det ikke. Det er hard kjernekompetanse i en AI-drevet økonomi. Hvis unge konsulenter bare lærer å produsere med AI, men ikke lærer å vurdere med AI, får hele bransjen et problem.
Mennesket må høyere opp i verdikjeden
I boken min, Mennesket vs Maskinen, skriver jeg om kampen om arbeid, mening og kontroll i algoritmenes tidsalder. Dette er et godt eksempel på kampen i praksis. Vi kan bruke AI til å frigjøre mennesker fra rutinearbeid, men vi kan også bruke AI på en måte som gjør mennesker mer passive, mer avhengige og mindre reflekterte. AI bør brukes for å gjøre oss skarpere, ikke slappere.
Jeg er overbevist om at fremtidens konsulent blir mindre en produsent og mer en dirigent. Mindre skrivebordsarbeider og mer orkestrator. Det handler om å lede arbeid på tvers av mennesker, teknologi, prosesser og ansvar. Det betyr at de unge konsulentene må trene på det som blir vanskeligere å automatisere:
- problemforståelse
- kundeforståelse
- kommunikasjon
- kildekritikk
- etiske vurderinger
- endringsledelse
- tillit
- gjennomføring
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Det store mulighetsrommet
Jeg tror ikke AI gjør konsulentene overflødige. Men jeg tror AI gjør det farlig å forbli en tradisjonell konsulent.
For de unge kan dette bli en enorm mulighet. De kan lære raskere, teste flere hypoteser, få bedre sparring og komme tidligere inn i mer verdiskapende arbeid. Men da må de bruke AI til å utvikle dømmekraft, ikke bare til å levere raskere.
For konsulentselskapene handler fremtiden ikke om å bruke mest mulig AI. Det handler om å skape mest mulig verdi med AI.
De beste konsulentene blir ikke de som bruker flest verktøy. De blir de som best klarer å kombinere kunstig intelligens med menneskelig dømmekraft, ansvar og reell forståelse av kundenes virkelighet.
Intelligens kan skaleres.
Ansvar kan ikke det.
Foredrag om fremtidens arbeidsliv?
Fra tilbakemeldingen til Accenture å dømme, ser det ut som jeg traff en nerve. Inne på profilen min hos Talerlisten, etter endt foredrag, skrev Accenture følgende tilbake:
Om du ønsker å booke opp et foredrag med meg; om fremtidens arbeidsliv, teknologitrender, digitalisering, kunstig intelligens, med mer, bør du ta kontakt med Talerlisten nå, så høres vi.
Vennlig hilsen, Hans-Petter
Bilde: ChatGPT
