Historiens viktigste rettssak står for døren. I USA forberedes et rettslig oppgjør mot plattformgigantene som med viten og vilje har ødelagt barns mentale helse for profitt. Samtidig fortsetter norske medier og selskaper å «mate» dem med penger, makt og legitimitet. Spørsmålet er ikke lenger om plattformene gjør skade, men hvilken side av historien norske selskaper vil stå på når dommen faller.
Når barn og unge ofres på algoritmenes alter
Jeg har i flere år nå advart mot hvordan sosiale medier ikke bare former, men fordreier våre liv. Ikke minst hvordan plattformene for lengst har krysset en moralsk grense ved å målrette sine mest manipulative virkemidler mot barn og unge.
Nå nærmer vi oss et rettslig oppgjør med gigantene bak Facebook, Instagram, TikTok, YouTube og Snapchat. En prosess som kan bli like historisk som søksmålene mot tobakks- og opioid-industrien. Ifølge Bloomberg er det som rulles opp i amerikanske domstoler nå, “en massiv juridisk beleiring” mot sosiale medier. Hundrevis av advokater, millioner av interne dokumenter og tusenvis av klager skal snart prøves i retten.
Den første saken starter i januar 2026 i Los Angeles Superior Court, og flere vil følge rett etter.
Plattformgigantene er ikke tiltalt for innholdet du og jeg publiserer, men for å ha designet og optimalisert funksjoner og algoritmer for å gjøre barn fullstendig avhengige. For å holde dem fanget, uansett kostnad. For å prioritere profitt over barns mentale helse. Bevisene er der i selskapenes egne PowerPoint-slides og intern korrespondanse, lekket av varslere som blant annet Frances Haugen. Snart får vi se dem i retten.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Norske medier og merkevarer må velge side nå
Dette handler ikke bare om Silicon Valley. Det handler også om oss. Her hjemme, i Norge, har vi lenge visst. Forskning fra Folkehelseinstituttet, erfaringer fra skole og helsevesen, samt en hel generasjon som selv rapporterer om angst, søvnproblemer, kroppspress og sosial sammenligning, alt forsterket av algoritmer som kjenner deres svakheter bedre enn de kjenner seg selv.
Likevel fortsetter norske medier og selskaper å investere markedsbudsjetter og ressurser i disse plattformene, og med det gi dem både legitimitet og økonomisk kraft. De klager over hvor mye Meta og TikTok stjeler av de norske markedsbudsjettene, samtidig som de selv pøser penger inn i samme system. Selv vår egen allmennkringkaster velger å bruke våre skattepenger på å satse på TikTok, vel vitende om at plattformen beviselig har en negativ effekt på våre barns mentale helse. Hvordan er det mulig?
Samme dag som Bloomberg-artikkelen ble publisert, kunne vi lese i Kampanje at nå skal også Dagens Næringsliv begynne å “leke seg på TikTok”. Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte.
Digitalt heroin
Jeg har flere ganger sammenlignet disse appene med digitalt heroin. Det er en brutal metafor, men den er ikke min. Den har vært brukt av flere Silicon Valley-eksperter, inkludert tidligere ledere i selskapene selv. Og det er ikke bare et bilde. Det handler om dopamin, belønningssystemer og manipulasjonsteknikker som trigger avhengighet, akkurat som narkotika.
Foreldre ville aldri gitt barna sine heroin. Norske selskaper ville aldri gitt det til kundene sine. Men digitalt heroin? Det er ikke bare tillatt. Det er strategisk. Det er budsjettert. Det er optimalisert. Det er mildt sagt problematisk, uetisk og umoralsk. Men fortsatt ikke ulovlig.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Historien kommer til å dømme dere
Det store spørsmålet er ikke om plattformene har skadet barn og unge. Det spørsmålet stilles nå i domstolene. Det virkelige spørsmålet, til deg som leder, redaktør, markedsfører eller innholdsskaper, er hvilken side av historien du vil stå.
Du kan enten velge å gjøre plattformgigantene rikere og mektigere, på bekostning av barnas helse, eller være blant dem som våget å si stopp før det var for sent.
Det er på overtid å kalibrere det etiske og moralske kompasset. Vi må kreve mer, av plattformgigantene, av myndighetene, men først og fremst av oss selv.
- Til mediene: Slutt å bruke dyrebare redaksjonelle ressurser på TikTok. Invester i god journalistikk, på egne flater. Slutt å være dobbeltmoralske. Dere vet bedre.
- Til norske selskaper: Revurder hvor dere bruker markedsføringsbudsjettet. Ikke styrk en forretningsmodell som bevisst er bygget på avhengighet. Ikke gjør barna våre til et KPI-mål.
- Til politikerne: Ikke tro at det holder å øke aldersgrensen fra 13 til 15 år. Dere må stille krav til design, transparens og ansvarlighet. Ikke sov i timen. Historien har allerede begynt å skrive dommen.
Jeg tror vi begynner å nærme oss et historisk øyeblikk. En rettsprosess som kan endre teknologibransjen for alltid. Men rettssystemet alene kan ikke fikse dette. For hver rettssak trengs det også en folkelig, kommersiell og politisk oppvåkning. En vilje til å sette barn og unges helse foran kortsiktige klikk og økonomisk avkastning.
Derfor bør norske selskaper og medier må ta ansvar og velge side.
For hver dag som går er det våre barn og unge som betaler den største prisen.
Med deres liv.
Det er digital barnemishandling. Og det bør vi snarest slutte med.
Bilde: Midjourney
