Å ta eierskap over fremtiden – Derfor har jeg valgt å stå i jobben under skilsmissen
Mens teknologigigantene hevder å være opptatt av å beskytte unge brukere, prioriterer de i virkeligheten profitt over mental helse med minimale, kosmetiske endringer som ikke adresserer de systemiske problemene.
Teknologigiganter som Meta, som eier blant annet Facebook og Instagram, har lenge vært i søkelyset for hvordan plattformene deres påvirker unge brukers mentale helse negativt. I dag bør det ikke lenger komme som en overraskelse at selskapene opererer med en forretningsmodell som maksimerer profitt gjennom avhengighetsskapende algoritmer, samtidig som de gjør minimalt for å ivareta brukernes mentale helse. For kort tid siden varslet YouTube at de ville gjøre grep for å hindre at deres yngre brukere ble utsatt for skadelig innhold ved å gi foreldrene deres mulighet til å overvåke barnas aktivitet.
Overfører ansvaret til foreldrene
Nå er det Instagram sin tur for til å innbille oss at de bryr seg om tenåringene våre. Tiltakene de skal iverksette skal blant annet sette kontoer for brukere under 18 år til private som standard og begrense meldingsvarsler om natten. Mens dette kan virke som positive skritt, er det viktig å påpeke at disse tiltakene først ble innført etter betydelig press fra foreldre, myndigheter og en rekke søksmål. Meta har gjentatte ganger blitt kritisert for å handle reaktivt i stedet for proaktivt, og tiltakene de setter inn er ofte det minimale som kreves for å unngå strammere reguleringer.
Profitt trumfer alt, inkludert den mentale helsen til tenåringene våre
Frances Haugen, en tidligere ansatt i Meta, lekket interne dokumenter i 2021 som viste at selskapet hadde i flere år vært klar over at Instagram kunne skade unges mentale helse. Haugen avslørte hvordan Meta bevisst valgte å nedtone alvorlige funn til offentligheten, mens de internt ignorerte advarsler fra egne eksperter. I stedet for å lytte til forskningsfunn som viste hvordan Instagram bidro til økt depresjon, angst og kroppspress blant deres unge brukere, fokuserte Instagram i stedet på hvordan de kunne beholde brukerne lengst mulig på plattformen.
FYI: Siden Haugens vitneavhør i den amerikanske kongressen tilbake til oktober 2021, har for øvrig Meta sin aksje steget med over 60 prosent.
Etter at Arturo Bejar, en annen tidligere ansatt i Meta, vitnet et par år etter Haugen-saken om at Meta visste om omfattende seksuell trakassering og andre skadelige opplevelser blant unge brukere, ble det igjen tydelig at Meta hadde valgt å prioritere profitt over brukerens velvære. Bejar beskrev en bedriftskultur der man heller ignorerte problemer enn å investere i kostbare, men nødvendige, løsninger. Til tross for dokumenterte tilfeller av unge som hadde dårlige erfaringer med diskriminering og trakassering, og over en fjerdedel av unge brukere som rapporterte uønskede seksuelle tilnærmelser, har Meta fortsatt å fokusere på å fremme sine egne interesser fremfor å adressere de underliggende problemene på plattformen.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Plattformgigantene later som de bryr seg om oss
Selskapets reaksjon på kritikken har ofte vært å lansere begrensede funksjoner som teknisk sett adresserer noen bekymringer, men som sjelden går til kjernen av problemene. For eksempel har Meta introdusert flere foreldrekontrollverktøy, men disse er ofte utilstrekkelige fordi de legger ansvaret over på foreldrene, snarere enn å adressere hvordan plattformens algoritmer aktivt fremmer skadelig innhold. Meta har også, til tross for offentliggjorte funn, gjentatte ganger forsøkt å fremstille seg som en aktør som tar brukernes sikkerhet på alvor, samtidig som de bruker betydelige ressurser på å lobbyere mot strammere reguleringer.
Dette mønsteret går igjen blant de store teknologiselskapene, som ofte gjør små justeringer i siste liten for å blidgjøre myndighetene og unngå strengere lover, heller enn å innføre reelle endringer som kunne gjort en betydelig forskjell. Det er ikke nok å gi foreldre verktøy eller å slå av varsler om natten – det krever systemiske endringer som adresserer selve fundamentet av hvordan disse plattformene opererer. Samtidig ser vi at teknologigigantene tjener så mye penger at bøtene de eventuelt mottar for brudd på reguleringer og lover, blir “peanøtter” i forhold til inntjeningen deres.
Kosmetiske endringer er ikke nok!
Dette understreker et større problem: profitt er fortsatt det overordnede målet, ikke brukernes velvære. Når teknologiselskapene investerer langt mer i utviklingen av algoritmer som fremmer avhengighet enn i tiltak som kan bedre brukernes mentale helse, blir det tydelig at deres prioriteringer er skjeve. Det som trengs er ikke flere kosmetiske endringer, men omfattende reguleringer som kan tvinge plattformene til å endre sine forretningsmodeller og sette brukernes helse og sikkerhet først. Hvis ikke, risikerer vi å fortsette å ofre en hel generasjon unges velvære på profittens alter, mens selskapene fortsetter å tjene på deres avhengighet og sårbarhet. Myndighetene må derfor våkne opp og innse at vi ikke kan stole på at teknologigigantene vil regulere seg selv; det er på tide med mer handlekraft og klare regler som setter de unge brukerne først.
Det er påfallende å se hvor mye myndighetene våre bryr seg om å sikre de unge i den virkelige verden, samtidig som de ser ut til å gi blaffen i beskytte dem i den virtuelle.
Bilde: Midjourney
