Teknologi, stress og natur. Fremtidens arbeidsliv må bli grønnere

Vi har aldri vært mer tilkoblet – og samtidig mer frakoblet oss selv. Forskning og erfaring viser at nøkkelen til økt produktivitet og redusert sykefravær ligger rett utenfor kontordøra.

Digitaliseringen har revolusjonert arbeidslivet på godt og vondt. Teknologiens inntog i næringslivet har bidratt til økt produktivitet, fleksibilitet og økonomisk vekst. Samtidig er det også tegn til at enkelte teknologiske innovasjoner har ført til det motsatte, og da tenker jeg mest av alt på smarttelefoner og sosiale medier. Siden 2007 har produktiviteten falt til et rekordlavt nivå, samtidig som stadig flere arbeidstakere opplever stress, utbrenthet og andre psykiske plager. 

Verdens helseorganisasjon anslår at depresjon og angst globalt fører til tap av rundt 12 milliarder arbeidsdager hvert år, noe som kommer med en enorm økonomisk kostnad. Og Norge er på ingen måte et unntak, hvor psykiske lidelser er blant de hyppigste årsakene til sykefravær, spesielt langtidsfravær. 

Ifølge en studie fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) beregnet at om lag 15 prosent av alle sykmeldinger kan knyttes til psykososiale forhold på arbeidsplassen. NAV peker i tillegg på at kombinasjonen av økt prestasjonspress, økt arbeidspress og vansker med å balansere jobb og familieliv er mulige årsaker til økningen i psykiske plager. 

Jeg skriver ofte artikler og holder ofte foredrag om fremtidens arbeidsliv, hvor jeg fokuserer mye på hvordan teknologiutviklingen ikke bare påvirker hvordan vi jobber, men hvordan vår “always on”-kultur, samt den konstante strømmen av varslinger, smarttelefoner og sosiale medier, og fremveksten av kunstig intelligens, påvirker vår mentale helse. 

For det er mange bekymringsfulle utviklingstrekk å se – fra kognitiv overlast til motivasjonssvikt. Løsningen handler om å finne en bedre balanse, der teknologien tjener oss uten å tappe oss, og der ansatte kan trives i et bærekraftig arbeidsliv. Men da må vi også ta mer direkte ansvar selv, og ikke overlate arbeidslivet til teknologiselskapens lovnader. For ikke glem at de er mest av alt opptatt av sin egen suksess og lommebok. 

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

“Always on”-kulturen og varslingsøkonomiens effekt på hjerne og kropp

Mobilt bredbånd, internett, laptoper og smarttelefoner har gjort det mulig å jobbe når som helst, hvor som helst og på hva som helst, noe som har ført til en forventning av arbeidstakere om å være tilgjengelige 24/7. Varslingsøkonomien – også kjent som “always on”-kulturen, der vi kontinuerlig er på vakt, har merkbare fysiologiske og mentale effekter. 

Forskning på digitalt stress definerer fenomenet som andres forventninger om at man alltid er tilgjengelig, at vi har en frykt for å gå glipp av noe (FOMO), og at vi er stresset over å måtte hele tiden sjekke “hva som skjer”. Denne kontinuerlige beredskapen aktiverer kroppens stressystem, og stresshormonet kortisol kan forbli forhøyet selv etter arbeidstid, noe som går ut over nødvendig hvile og restitusjon. Det er alltid en e-post å lese, alltid en melding å svare på, alltid noe som skjer i sosiale medier, og alltid en nyhet å lese seg opp på. Vi har egentlig aldri skikkelig fri fra jobben, og blir aldri ajour. 

Konsekvensen er at det blir vanskelig – om ikke umulig – å koble av. Hjernen får ikke de nødvendige pausene til å “lade batteriene”, og over tid vil dette føre til utmattelse, søvnproblemer og utbrenthet. En norsk studie om digitalt stress i arbeidslivet bekrefter at utstrakt bruk av digitale verktøy kan få ansatte til å føle seg presset, og at en av de største utfordringene er nettopp å skille mellom jobb og privatliv i en hverdag med konstante forstyrrelser. Når man aldri helt “går fra jobb”, får verken hjernen eller kroppen mulighet til å hente seg inn. 

Med utbredelsen av kunstig intelligens har ikke bare algoritmene bidratt til langt flere forstyrrelser, men nå begynner også arbeidstakere å føle seg truet av at den samme AI-teknologien kan gjøre jobbene deres mye raskere – uten samme behov for å hvile, sove og “lade batteriene”. 

Det konstante kravet om å alltid være tilgjengelig påvirker også livskvaliteten. Vi kjenner på skyldfølelse eller angst dersom vi ikke svarer raskt på henvendelser, selv utenfor arbeidstid. Forskning viser at mangel på balanse mellom arbeid og fritid henger sammen med psykiske plager. Resultatet kan bli redusert tilstedeværelse i familien og fritiden, og en vedvarende “bakgrunnsstøy” av jobbrelatert stress. Over tid vil dette kunne øke risikoen for både psykiske og fysiske stressplager, fra angst og depresjon til muskelspenninger og høyt blodtrykk.

Digital støy fra smarttelefoner og sosiale medier

I løpet av noen få år har smarttelefonene våre blitt et uunnværlig verktøy. Men det har også blitt en støykilde og distraksjon i hverdagen. “Alle” nordmenn eier i dag en smarttelefon, og vi sjekker den i snitt 150 ganger om dagen, fordelt på over 4 timer daglig bruk. Halvparten av oss bruker sågar over seks timer hver dag på å stirre på skjermen, tilsvarende en tredjedel av vår våkne tid. En stor andel av denne tiden går med til sosiale medier. Ironisk nok viser forskning at det nettopp er disse plattformene vi bruker mest, som ofte gjør oss mindre lykkelige. 

Årsaken er at sosiale medier er designet for å gjøre oss avhengige – plattformgigantene tjener seg søkkrike på vår oppmerksomhet. Og for hver gang vi blir varslet og avbrutt, må hjernen omstille seg, noe som øker den kognitive belastningen. 

Arbeidstilsynet advarer om at utstrakt bruk av ny teknologi uten gode rutiner kan skape frustrasjon, stress og kognitiv overbelastning. Mange opplever at konsentrasjonen fragmenteres; man hopper fra oppgave til oppgave uten dypfokus. Resultatet er ofte at effektiviteten paradoksalt nok synker samtidig som stressfølelsen øker.

I tillegg kommer de psykologiske effektene av sosiale medier. Overdreven bruk av sosiale medier henger sammen med lavere livskvalitet, mer depressive symptomer og mer angst. Inntrykkene av at alle andre mestrer mer, opplever mer og er mer lykkelige, undergraver vår egen selvfølelse, samtidig som det stjeler timevis med tid vi kunne – og burde – brukt til andre viktige aktiviteter som fysisk mosjon, ekte sosialt samvær, ansikt-til-ansikt og ikke minst hvile. 

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

AI og automatisering utfordrer motivasjon og selvfølelse

Teknologiutviklingen har på ingen måter begrenset seg til dingser og apper i arbeidslivet. I løpet av de siste årene har fremveksten av AI og automatisering fundamentalt endret hvordan vi jobber. Disse verktøyene kan øke effektiviteten, ta over rutineoppgaver og i beste fall frigjøre tid til mer kreative oppgaver. 

Men for den enkelte ansatte kan utviklingen også oppleves truende. Mange har begynt å spørre seg om denne utviklingen vil gjøre arbeidsplassen overflødig. Begrepet “teknostress” dekker flere belastninger knyttet til ny teknologi. 

STAMI-forskere påpeker at man kan bli “teknostresset” – sliten av å stadig måtte lære seg nye systemer – samtidig som mange opplever usikkerhet rundt egen kompetanse og en frykt for at ens arbeidsoppgaver endres eller forsvinner som følge av ny teknologi. Ansatte som opplever eller føler at jobbrollen er under kontinuerlig endring som følge av teknologiske omstillinger, kan miste opplevelsen av mestring og kontroll.

Mestring og selvfølelse henger nøye sammen. Vi mennesker henter mye av vår identitet og stolthet fra jobben vi gjør. Når oppgaver automatiseres bort, risikerer vi at ansatte får færre muligheter til å bruke sin kompetanse og oppleve mestring. Det kan oppstå et motivasjonsvakuum – man føler seg mindre verdsatt og mindre nødvendig. 

En klassisk psykologisk teori er at arbeidsglede oppstår når vi kan bruke ferdighetene våre meningsfullt og oppleve fremgang. Hvis AI overtar de spennende delene av jobben, mens vi mennesker blir sittende igjen med en overvåkende eller passiv rolle, kan det gå ut over engasjementet. En studie i Harvard Business Review viste at når teknologi gjør en oppgave for enkel, mister arbeidstakere fort interessen. Årsaken er at vi trenger en viss grad av utfordring for å føle mestring- og arbeidsglede. 

I tillegg kan AI i arbeidslivet bringe nye typer stress, som overvåkingsstress og etisk stress. Mange bedrifter tar i bruk algoritmer for å måle ytelse, følge med på produksjon eller til og med avgjøre ansettelser og forfremmelser. For den ansatte kan det oppleves ubehagelig å bli vurdert av en “svart boks” hvor man kan føle at man aldri gjør nok når tallene alltid kan bli bedre. 

Kombinasjonen av høyt arbeidspress og lite jobbkontroll (at andre – eller algoritmer – styrer arbeidshverdagen din) er velkjent innen arbeidsmiljøforskning for å gi økt risiko for stressrelaterte plager. STAMI-forskerne påpeker at innføring av ny teknologi ofte fører med seg økte krav til tilgjengelighet, økt arbeidsmengde og mer kompliserte arbeidsoppgaver, noe som kan skape en rekke nye utfordringer for helse og velvære. 

Nå skal jeg påpeke at det også er mange positive effekter av teknologiutviklingen. Mye avhenger av hvordan teknologien implementeres og taes i bruk. På samme måte som studier peker på negative effekter, finnes det studier som peker på det motsatte. Men det er avhengig av at de ansatte opplever å være involvert underveis og at de får løpende støtte. 

For eksempel kan riktig implementering av kunstig intelligens fjerne de monotone oppgavene slik at ansatte får mer tid til meningsfylt arbeid, noe som øker motivasjonen. Men uten god endringsledelse kan de ansatte i stedet sitte igjen med en opplevelse av usikkerhet og utilstrekkelighet. Dermed hviler det et stort ansvar på virksomhetenes ledere for å unngå at det teknologiske fremskrittet kommer på bekostning av de ansattes psykiske helse.

Her kan det være verdt å nevne at siden teknologiutviklingen virkelig skjøt fart for om lag 20 år siden, har sykefraværet skutt i været samtidig som arbeidsproduktiviteten har falt jevnt og trutt, år etter år. Samtidig som teknologiselskapene har lovet oss økt trivsel og økt produktivitet. 

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

Naturen og stillhet som en motvekt

Når den digitale støyen og arbeidspresset truer med å ta overhånd, kan naturen og stillheten være en kraftfull motvekt. Forskning på helseeffektene av naturkontakt gir et tydelig budskap: Mennesket trenger pauser i grønnere omgivelser. 

En studie publisert i Molecular Psychiatry (2022) viste at en times rolig spasertur i naturen faktisk demper aktiviteten i stressrelaterte områder av hjernen. Bare det å omgi seg med trær, vann og fuglesang kan senke pulsen og blodtrykket, og redusere nivået av stresshormoner i kroppen.Naturen tilbyr også noe vår høyteknologiske hverdag mangler: stillhet. Ekte stillhet – fraværet av kunstig støy – er blitt en sjelden luksus i et samfunn der alt piper og suser. 

Forskningen viser at stillhet ikke bare er behagelig; den er også biologisk nødvendig for hjernen. Forskere innen kontemplativ nevrovitenskap (et felt som undersøker effekten av stillhet og meditasjon) har funnet at regelmessige stille stunder kan endre hjernens struktur og funksjon på en positiv måte. Meditasjon og mindfulness er eksempler på mentale øvelser i stillhet som gir målbare utslag: stress reduseres, immunforsvaret styrkes, og den generelle helsetilstanden bedres. Stillheten lar hjernen “resette” seg fra det konstante jaget.

For arbeidstakere kan det å oppsøke natur og stillhet være et effektivt motmiddel mot digitalt stress. En gåtur i lunsjpausen i en park eller ved sjøen kan klarne hodet før neste arbeidsøkt. Mange norske bedrifter ligger i naturskjønne omgivelser eller har tilgang til grøntarealer. Det å oppmuntre ansatte til å benytte seg av disse, for eksempel ved å avtale såkalte “walk and talk”–møter utendørs, kan gi både frisk luft og nye ideer. Ikke minst kan dette være ekstra viktig når høstmørket er på sitt verste, og det er kun lyst ute midt på dagen. 

Noen selskaper har også begynt med stille rom eller mindfulness-økter på arbeidsplassen, der ansatte kan trekke seg tilbake for noen minutter med ro. Slike initiativer kan virke forebyggende. I en travel hverdag hvor hjernen konstant bombarderes av stimuli, fungerer naturen og stillheten som en ventil – de slipper ut trykket, senker tempoet på tankevirksomheten og lar nervesystemet finne balansen.

Ved å integrere natur og stillhet som en del av arbeidshverdagen, kan vi få påfyll av noe genuint menneskelig og helsebringende. Stillhet er “naturens analoge monopol” – en ressurs som det gjelder å verne om i en tid der støyen dominerer.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

Hva ledere og virksomheter kan gjøre

Situasjonen kan virke utfordrende, men det finnes en rekke konkrete tiltak som ledere og virksomheter kan iverksette for å skape bedre balanse mellom teknologi, vekst og ansattes mentale helse:

• Sett grenser for tilgjengelighet: En sunn virksomhetskultur bør respektere fritiden. Ledere kan tydelig kommunisere at ansatte ikke forventes å være tilgjengelig 24/7. Retten til å koble av uten dårlig samvittighet er avgjørende for at ansatte skal få nødvendig hvile. 
• Involver de ansatte ved endringer: Teknologiske omstillinger og nye systemer bør ikke presses på ovenfra og ned. Ansatte som blir involvert og inkludert i anskaffelse og implementering av ny teknologi føler større eierskap og mindre usikkerhet. 
• Sørg for opplæring og støtte: Nye digitale verktøy kan oppleves overveldende uten skikkelig opplæring. Arbeidsgivere bør tilby kontinuerlig kompetanseutvikling (livslang læring) og grundig IKT-opplæring når nye systemer skal tas i bruk. Dette vil forebygge frustrasjon og kognitiv overbelastning hos ansatte. 
• Tilrettelegg for pauser, stillhet og natur: Virksomheter kan aktivt legge inn pusterom i arbeidshverdagen. Dette kan være alt fra korte “skjermfrie” pauser til lengre avbrekk. Noen bedrifter har innført møtefrie perioder på dagtid, eller oppfordrer til å ta lunsjen borte fra skjermen.Ledere kan også oppfordre til fysisk aktivitet – for eksempel ved å arrangere gåmøter ute. 
• Fokusér på mening og kontroll: For å motvirke at automatisering svekker motivasjonen, bør ledere hjelpe ansatte med å se meningen i det de gjør. Det innebærer å tydeliggjøre hvordan menneskets rolle fortsatt er kritisk – selv med AI på laget. Høy grad av medbestemmelse virker som en buffer mot technostress. Når ansatte føler seg verdsatt for sitt unike bidrag styrkes selvfølelsen.

Naturen er svaret

Det er viktig å påpeke at det å ivareta ansattes mentale helse ikke bare er et omsorgstiltak, men også god “business”. Et balansert og bærekraftig arbeidsliv der medarbeidere trives, vil sannsynligvis være mer produktivt og innovativt enn et der ansatte sliter mentalt. 

Norske virksomheter har Europas laveste produktivitetsvekst. Samtidig har vi verdens høyeste sykefravær. Vi er også mest stresset blant våre nordiske naboer. Kan det være at noe av løsningen ligger rett utenfor kontordøra? 

Hvis norske ledere virkelig ønsker å styrke trivsel, redusere stress og kutte sykefraværet, bør naturen bli en integrert del av virksomhetens helsefremmende arbeid. Det handler ikke om å tilby en yogamatte i lunsjpausen eller en turdag i ny og ne, men å anerkjenne det enkle faktum at mennesker fungerer best når vi får rom for ro, tilstedeværelse og mening. 

Stillhet er ikke latskap. Grønt er ikke pynt. Og naturen er ikke en luksus – den er en nødvendighet.

Bilder: ChatGPT