Steng kommentarfeltene og skru ned alarmen

Marian Hussein takker nei til gjenvalg som nestleder i SV. Hets og rasisme er en del av årsaken. Hun er ett av stadig flere eksempler på hva det koster å delta i offentligheten når belastningen rammer både den som ytrer seg og de nærmeste.

Stadig flere orker ikke å delta i det offentlige ordskiftet

Marian Hussein fortsetter på Stortinget, men vil ikke stille til gjenvalg som nestleder i 2027. Beslutningen hun kunngjorde mandag 5. oktober, inngår i et større mønster av politikere og andre viktige stemmer som gir seg eller vurderer å gjøre det som følge av hets og trusler i sosiale medier. Belastningen rammer også mennesker som aldri meldte seg på debatten. Når det å ytre seg i det offentlige rom betyr at både en selv og familien må leve med hets og frykt, blir tilbaketrekning en måte å beskytte dem på. Da mister demokratiet stemmer og erfaringer vi trenger.

TV 2 og andre medier må ta et oppgjør med sin egen rolle i dette. Redaksjonene velger overskriftene, vinklingene, bildene og kanalene. De åpner kommentarfeltene. Når hetsen gjentar seg, holder det ikke å skrive om konsekvensene og oppfordre publikum til å oppføre seg bedre.

I juni publiserte jeg rapporten «Fra opplysning til affektproduksjon», hvor jeg analyserte fire nyhetsforsider fra TV 2, VG, Nettavisen og Dagbladet. På tvers av stoffområdene gikk alarmtonen igjen. Ord som «raser», «sjokk», «skrekk» og «krise» forteller oss hvordan vi skal føle, ofte før vi vet hva saken gjelder. En dramatisk hendelse trenger en tydelig overskrift. Men når også vanlige uenigheter og hverdagsnyheter skrus opp til alarm, mister vi hjelp til å skille det viktige fra det mindre viktige. Denne formen for journalistikk kaller jeg affektproduksjon, hvor hensikten er å få oss til å reagere før vi rekker å reflektere.

Alarmen er et redaksjonelt valg

En studie i Nature Human Behaviour fant at hvert ekstra negativt ord økte klikkraten i sosiale medier med 2,3 prosent for en overskrift av gjennomsnittlig lengde. En annen studie av nærmere tre millioner innlegg fant at omtale av politiske motstandere ble delt omtrent dobbelt så ofte. Slike insentiver må redaktørene kunne motstå. Meta har selv beskrevet hvordan kunstig intelligens brukes til å forutsi reaksjonene våre, blant annet sannsynligheten for at vi deler et innlegg. Plattformen setter rammene. Redaksjonene tilpasser presentasjonen.

Mediene har gjort kommentarfeltet til en del av distribusjonen av journalistikken. Da må skadevirkningene også inngå i vurderingen av om det skal holdes åpent. Hatet kan ikke behandles som et uvedkommende problem som oppstår etter at redaksjonen har gjort jobben sin. Valget av overskrift, bilde og kanal er også redaksjonelt arbeid og ansvar.

Det holder ikke at de samme mediene i det ene øyeblikket kritiserer plattformgigantene for å belønne konflikt og ta annonsekronene, for i neste øyeblikk tilpasse egen desking til reaksjonene som de samme plattformene belønner. Det gjør affektproduksjonen til en del av forretningsstrategien. Da må redaktørene også svare for skadevirkningene, selv når trafikken øker.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

Dugnaden lar mediene slippe for billig

Ken André Ottesen, bedre kjent som BAdesKen på Instagram, har flere ganger tatt til orde for at den tause majoriteten skal ta tilbake kommentarfeltet. Etter hetsen mot Fawzi Warsame, som nylig ble innstilt som ny AUF-leder, ba han vanlige mennesker stille seg «midt i grisebingen». Ottesen har også etterlyst regler mot netthets. Jeg deler bekymringen hans, men ikke dugnaden hans. Det forsøkte jeg selv for 12 år siden, noe som endte raskt med drapstrusler. I 2018 argumenterte jeg for at det var meningsløst å diskutere på Facebook på TV 2 God morgen Norge. Da ble jeg også drapstruet.

Ottesen har kun gode intensjoner når han oppfordrer «folk flest» til å bruke deler av livet sitt på empatiske motytringer i sosiale medier. Jeg vil heller oppfordre alle til å bruke mindre tid på sosiale medier og kreve at myndigheter, medier og plattformene selv tar mer ansvar, fremfor å skyve det over på publikum. De som deltar stiller med tiden sin og risikerer tryggheten sin. Mediene får aktivitet rundt journalistikken. Plattformene får flere muligheter til å tjene mer penger på annonser. Og politikerne viser ansvar med å si at de «følger situasjonen nøye». Dette er en uholdbar fordeling av kostnader og gevinster.

Ytringsfriheten trenger mennesker som deltar

Som teknologihumanist mener jeg at teknologien skal styrke oss, ikke svekke oss. Et debattrom som skremmer mennesker bort fra politiske verv og offentlig samtale, gjør det motsatte. Når trakassering blir en del av inngangsbilletten til demokratiet, mister vi deltakere vi trenger.

VG stengte kommentarfeltet på Facebook om Warsame etter omtrent en halvtime. Ifølge avisen kom det for mange kommentarer med hets og rasisme, og moderatorene hadde ikke kapasitet. Det var riktig å stenge. Det bør heller ikke åpnes igjen. I tillegg må redaktørene redusere alarmtonen i egne overskrifter, forsider og nyhetsvarsler.

Derfor utfordrer jeg herved TV 2 Nyhetene og TV 2 God morgen Norge til å invitere redaktørene fra VG, Dagbladet, Nettavisen og TV 2 til å svare på to konkrete krav:

1.     Steng de åpne kommentarfeltene på sosiale medier og
2.     reduser alarmtonen i journalistikken.

La dem forklare hvilke konkrete tiltak de vil gjennomføre. Når hets og trusler bidrar til at mennesker trekker seg fra politikken og det offentlige ordskiftet, må også mediene som legger til rette for debatten, endre praksis.

Disclaimer: Teksten ble sendt til TV 2s debattredaksjon 6. oktober, uten at jeg hørte noe tilbake fra dem. Derfor publiserte jeg den her. 

Bilde: ChatGPT