avis

Claude ga meg papiravisen tilbake, slik jeg vil ha den

I løpet av noen få timers arbeid bygget Claude Fable 5.2 fra Anthropic en Mac-app som lager min egen papiravis av nyhetene jeg faktisk vil lese, uten at jeg skrev en eneste kodelinje selv. Jeg la også til en funksjon jeg mener flere nyhetstjenester burde ha, nemlig noen saker i hver utgave som er valgt for å utfordre det jeg har valgt å lese. Dette er historien om hvordan jeg brukte teknologi for å bruke mindre tid på teknologi, og om appen Tidssnitt, som du kan laste ned nå, helt gratis.

De siste årene har jeg i økende grad oppsøkt papiravisen igjen. Jeg har gjenoppdaget gleden av å bla, lese en sak til ende uten varsler og forstyrrelser, og legge fra meg avisen med en følelse av å være ferdig. Nettavisene blir jeg aldri ferdig med, for de har ingen siste side.

I tillegg er nettavisene i økende grad preget av affekt og snuttifisering, der jakten på klikk og sterke reaksjoner former journalistikken etter tekoligarkenes algoritmer. Den utviklingen har jeg analysert grundig i rapporten Fra opplysning til affektproduksjon, som du kan laste ned gratis.

Jeg er langt fra alene om å ha byttet vane. I 1991 leste 84 prosent av oss en papiravis på en vanlig dag, og i 2025 var andelen 15 prosent, mens 61 prosent leste nettavis, ifølge Norsk mediebarometer fra SSB. Vi bruker i snitt sju minutter om dagen på papiravisen og rundt en halvtime på nettavisene. Nyhetene har vi beholdt, men roen rundt dem har vi gitt fra oss, og det har skjedd så gradvis at de færreste av oss har tatt et bevisst valg.

Hva vi mister på skjermen

Forskningen gir savnet mitt et faglig grunnlag. I en metaanalyse av 54 studier med til sammen 171 055 deltakere fant Pablo Delgado og kollegene hans at vi forstår sakprosa bedre når vi leser den på papir enn på skjerm. Forskjellen er liten, men den gjelder nettopp den typen tekst en avis består av, og den blir større når vi leser under tidspress.

Det mest tankevekkende funnet er at papirets forsprang økte gjennom perioden fra 2000 til 2017, altså i de samme årene som vi fikk stadig mer trening i å lese digitalt. Sannsynligvis har skjermen lært oss å skumme, samtidig som mange redaksjoner har flyttet journalistikken fra opplysning over mot affektproduksjon. Fortsetter vi som nå, får vi en offentlighet der stadig flere har sett overskriften og stadig færre har lest saken, og det er et dårlig utgangspunkt for både samtalen ved middagsbordet og samtalen i et demokrati.

For meg er dette også et praktisk problem. Jeg lever av å forstå hvordan teknologien endrer måten vi lever, leker, lærer og jobber på, og da holder det dårlig å ha skummet seg gjennom uken. I boken Tilkoblet og til stede skrev jeg om veien fra teknologiavhengighet til mer tilstedeværelse, og papiravisen har blitt et av de enkleste grepene jeg kjenner til.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

 

En avis som bare er min

Løsningen min heter Tidssnitt, et redigert utsnitt av nyhetsbildet, slik du vil ha det. Det er en liten app som kjører lokalt på Mac-en og tar utgangspunkt i hva jeg vil lese om. Jeg velger blant elleve faste kategorier som teknologi, kunstig intelligens, politikk og økonomi, eller lager mine egne kategorier med nøkkelord jeg bestemmer selv.

 

avis

 

Deretter ber jeg Tidssnitt finne relevante aviser for meg på norsk, svensk, dansk og engelsk, og legger til avisene jeg allerede leser. Like viktig er det jeg kan velge bort. Skriver jeg inn Donald Trump i feltet for saker jeg ikke vil lese, lukes alle artikler som nevner ham ut før avisen settes sammen, og til slutt krysser jeg av for at utenlandske saker skal oversettes, slik at hele avisen kan leses på norsk.

Når jeg har valgt om avisen skal dekke dagen, uken eller måneden, trykker jeg «Lag avis». Lederen på side to og oversettelsene skrives av en språkmodell, og du velger selv mellom Claude, ChatGPT, Gemini eller en lokal modell på Mac-en, der jeg selv har lagt inn norske Borealis.

avis

 

Ut kommer en PDF-avis med forside, leder og sakene med tittel, ingress, byline og bilder, uten reklame og med lenke til originalen under hver sak, og i tillegg en egen papirutgave i gråtoner med marg for stifting og en notatside bakerst.

Et utsnitt som utfordrer meg

Etter de første utgavene la jeg merke til noe som bekymret meg. Hver gang jeg valgte bort et ord eller et navn, ble utsnittet mitt av virkeligheten litt smalere. En venn som testet appen, foreslo at Tidssnitt også burde gi meg saker jeg aldri ville valgt selv, og den ideen er nå en fast del av den versjonen som ligger tilgjengelig på min nettbutikk.

Forskningen tilsier at han traff noe viktig. Da Reuters Institute ved Oxford gikk gjennom forskningen på ekkokamre og filterbobler, fant de at ekkokamre er langt mindre utbredt enn mange tror, og at algoritmene til søkemotorer og sosiale medier i snitt gir oss litt mer variert nyhetsbruk, stikk motsatt av det filterboblehypotesen forutsier. Ekkokamrene oppstår først og fremst når vi velger dem selv, og i Storbritannia gjelder det mellom seks og åtte prosent av befolkningen. Et verktøy der jeg selv bestemmer kildene, kategoriene og hva som skal lukes bort, er med andre ord nøyaktig den typen selvseleksjon forskerne peker på.

Derfor avsluttes hver utgave nå med «Utvid ditt Tidssnitt», rundt ti prosent ekstra saker fra redaktørstyrte medier som ikke er blant kildene mine, for eksempel Klassekampen, Minerva, Vårt Land, Nationen, Nordlys, Khrono og FriFagbevegelse. Leser jeg mest aviser som heller mot én side, henter Tidssnitt flest saker fra den andre, og omtrent halvparten av sakene gir et annet perspektiv på temaene i utgaven, mens resten handler om viktige samfunnstemaer utenfor kategoriene jeg har valgt.

Hver sak er merket med en kort forklaring på hvorfor den er tatt med, delen kan ikke slås av, og sakene hentes bare fra redaktørstyrte medier, slik at motforestillingene holder samme journalistiske standard som resten av avisen.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

 

Det som imponerte meg mest

Det oppsiktsvekkende er hvordan appen ble til. Jeg beskrev hva jeg ønsket meg på vanlig norsk og la ved en håndtegnet skisse av forsiden, og etter noen få timers arbeid fordelt på seks versjoner, hver med nye forbedringer, hadde jeg en app jeg bruker hver dag. Jeg skrev mitt første program i 1979, sju år gammel, i Assembler på en datamaskin faren min hadde bygget. Den gangen måtte jeg snakke maskinens språk for å få noe til å skje, og 47 år senere forstår og snakker maskinen mitt.

Jeg har fulgt språkmodellene tett siden de ble allment tilgjengelige for fire år siden. Til å begynne med var de gode til å skrive, og det har de bare blitt bedre til, mens koding lenge var en svakhet. I løpet av 2026 har det endret seg radikalt, og med Claude Fable 5.2 har Anthropic tatt kodingen til et helt nytt nivå.

Først bygde Claude sin egen testavis og kjørte hele appen mot den før jeg fikk se noe, og den fant og rettet feil jeg aldri rakk å oppdage. Da jeg tok bilde av en utskrift ved siden av Dagens Næringsliv og sa at skriften var for stor og luftig, kom neste versjon med tre spalter, rette marger og orddeling, og en testutgave krympet fra 13 til 9 sider. Brukerveiledningen ble skrevet om for hver runde med nye funksjoner, og da jeg ba om at saker bak betalingsmur og rester av kildekode skulle lukes ut av avisen, var det på plass i neste versjon.

Programvare blir noe vi bestiller

På kort sikt betyr dette at jeg får papiravisen tilbake, og denne gangen akkurat den avisen jeg vil lese. På lang sikt betyr det noe større. Tidssnitt er ikke første gang i høst at Claude gjør en jobb jeg tidligere måtte betalt utviklere eller byråer for. Claude har allerede bygget nettbutikken min fra bunnen av og går gjennom nettstedet og annonsekontoen min hver måned som et digitalbyrå.

Når en teknologihumanist, forfatter og foredragsholder kan få laget skreddersydd programvare på noen få timer, flytter verdien seg fra det å kunne programmere til det å vite hva man trenger, beskrive det presist og vurdere om resultatet holder. Det er gode nyheter for alle med fagkunnskap og gode ideer, og krevende nyheter for en programvarebransje som har levd av å ta seg betalt for timene det tar å prosjektere, produsere og justere. I Mennesket vs Maskinen skrev jeg om kampen om arbeid, mening og kontroll i algoritmenes tidsalder, og her ser jeg den kampen utspille seg i min egen hverdag.

Jeg ser likevel tre grunner til å holde hodet kaldt.

  1. Den første er respekten for journalistikken. Avisene lever av abonnement og annonser, og et verktøy som fjerner reklamen og pakker journalistikken om, må brukes med respekt for dem som har laget innholdet. Derfor er utgavene fra Tidssnitt kun til privat bruk, saker bak betalingsmur tas ikke med før man har logget inn som abonnent, og jeg mener mediehusene selv burde tilby en utgave som er laget for skriveren.
  2. Den andre er filteret jeg selv har bedt om. «Utvid ditt Tidssnitt» demper risikoen for et ekkokammer, men det er fortsatt jeg som bestemmer det meste av hva jeg får se, og det ansvaret kan ingen app ta fra meg.
  3. Den tredje er avhengigheten. Evnen til å bygge slike verktøy ligger i dag hos noen få amerikanske selskaper, og det bør bekymre et land og et Europa som allerede henger etter digitalt. Når stadig mer av hverdagsprogramvaren vår bestilles fra de samme få språkmodellene, handler det om beredskap og selvstendighet, både for den enkelte virksomhet og for nasjonen.

Selv kommer jeg til å ta med meg en fersk, stiftet avis hver gang jeg skal på hytta eller reiser rundt i vårt vakre land for å holde foredrag. Teknologi må være et verktøy for menneskelig utvikling, ikke en erstatning for den, og Tidssnitt kjennes som et verktøy som gir meg tid og ro tilbake.

 

avis

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

 

Slik kommer du i gang

Tidssnitt kan lastes ned gratis fra nettbutikken min. Appen fungerer på Mac med Apple silicon (M1 eller nyere) og macOS 13 Ventura eller nyere.

  1. Last ned Tidssnitt fra nettbutikken. Den koster 0 kr, og nedlastingslenken får du med en gang bestillingen er fullført.
  2. Dobbeltklikk på zip-filen. Du får appen Tidssnitt og brukerveiledningen som PDF, og drar Tidssnitt over i mappen Programmer.
  3. Åpne appen. Første gang advarer macOS, fordi appen ikke er signert med en Apple-utviklerkonto.
  4. Gå til Systeminnstillinger → Personvern og sikkerhet, og velg «Åpne likevel».
  5. Sier macOS at appen er «skadet», åpner du Terminal, kjører xattr -cr /Applications/Tidssnitt.app og åpner appen på nytt.
  6. Klikk «Lag min nye Tidssnitt nå» på oppstartsskjermen for å komme til hovedskjermen.

Hele brukerveiledningen ligger også i appen under Hjelp → Brukerveiledning.

Kilder