I over ti år hadde jeg bøker, rapporter og guider spredt mellom forlag, nettbokhandlere og nedlastingslenker i nyhetsbrev, uten et eneste sted der leserne kunne kjøpe eller laste ned alt samlet. I år fikk jeg Claude til å bygge en komplett nettbutikk for meg på HansPetter.info, med betaling, kvitteringer, rabattkoder, gratisprodukter og egne produktsider, uten at jeg skrev en eneste linje kode.
Et forfatterskap uten en egen butikk
Jeg har skrevet på HansPetter.info siden 2010, og etter hvert som artiklene ble flere enn 3 000, begynte noen av dem å vokse seg til noe større. Det ble bøker på forlag, Tilkoblet og til stede og Mennesket vs Maskinen. Det ble kvartalsvise teknologirapporter, en praktisk guide for ledergrupper, en rapport om hvordan norsk journalistikk har gått fra opplysning til affektproduksjon, to utgaver av et teknologimanifest og en risikoanalyse om generasjonen vi ikke har råd til å sortere bort.
Problemet var at alt dette lå spredt. Bøkene fra forlaget fantes hos Norli og ebok.no, og der skal de fortsatt være. Rapportene og guidene derimot hadde ikke noe naturlig hjem. Noen ble sendt ut som PDF i nyhetsbrevet, andre lå som en lenke i bunnen av en artikkel, og når noen spurte meg etter et foredrag om hvor de kunne få tak i rapporten jeg nettopp hadde vist fra, var svaret som regel at jeg skulle sende den på e-post.
Det fungerte, men det var verken profesjonelt eller skalerbart. Og det betød at innsikten jeg brukte mest tid på å lage, var den som var vanskeligst å finne.
Hvorfor butikken aldri ble laget
Jeg har tenkt på en egen nettbutikk i mange år. Grunnen til at den ikke kom før nå, er den samme som for de fleste enkeltpersonforetak og småbedrifter: regnestykket gikk aldri opp. En nettbutikk er ikke bare en side med en kjøpsknapp. Den skal kobles til en betalingsløsning, sende kvittering og nedlastingslenke automatisk, håndtere både produkter som koster penger og produkter som er gratis, levere digitale filer i flere formater, sende signerte papirbøker i posten, ha rabattkoder, og fungere like godt på mobil som på PC. Hver av disse tingene er et lite prosjekt i seg selv.
For en forfatter er det i tillegg et spørsmål om hvem som sitter igjen med pengene. En typisk norsk bok selges til rundt 400 kroner i butikk, men forfatteren får ifølge et regnestykke fra Bok365 gjerne rundt 68 kroner av dem. Det er ingen kritikk av forlagene, som gjør en stor jobb med redigering, trykk og distribusjon. Men det forklarer hvorfor så få forfattere kan leve av å skrive. Blant medlemmene i Norsk faglitterær forfatter og oversetterforening er det ifølge en gjennomgang hos Lev avtalen bare to prosent som henter mellom 80 og 100 prosent av inntekten sin fra faglitterært arbeid. De fleste av oss lever av et lappeteppe av foredrag, rådgivning og skriving.
Rapporter og kortbøker passer heller ikke inn i forlagsmodellen. De er for korte til å bli en bok, for aktuelle til å vente et år på utgivelse, og for spesialiserte til å nå bokhandelens hyller. Uten en egen kanal blir de liggende som PDF-er i innboksen, eller de blir aldri skrevet.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Hva Claude faktisk bygget
I dag ligger det tolv produkter på Bøker og innsikt. Seks av dem er rapporter, guider og kortbøker som koster mellom 99 og 199 kroner. Fire er gratis, blant dem teknologimanifestet mitt og risikoanalysen Generasjonen vi ikke har råd til å sortere bort. To er signerte eksemplarer av bøkene mine fra forlaget, som jeg sender selv. I tillegg lenker siden videre til Norli, ebok.no og Amazon for de utgavene som selges der.
Alt dette er bygget i WooCommerce på den samme WordPress-installasjonen som har drevet HansPetter.info siden 2010. Siden jeg allerede hadde en konto hos Stripe, koblet Claude butikken direkte til den. Det betyr at kortbetaling, kvitteringer og utbetalinger går gjennom en løsning jeg kjente fra før, til en pris på 2,4 prosent pluss to kroner per norsk korttransaksjon ifølge Stripes egen prisside. Av et salg på 199 kroner går altså rundt sju kroner til betalingsløsningen.
Claude satte opp den tekniske flyten fra start til slutt: handlekurv, kasse, automatisk levering av nedlastingslenker etter betaling, gratisprodukter som går gjennom den samme kassen som alt annet, og rabattkoder som jeg kan dele i nyhetsbrevet eller med deltakerne etter et foredrag. Da kortboken Fremtidens arbeidsliv kom i september, ble den lagt inn som ett produkt der kjøperen selv velger mellom PDF og ePub, og fikk i tillegg en egen landingsside.
Claude skrev også produktsidene. Hver rapport og bok har en egen side med beskrivelse, målgruppe og kjøpsknapp, skrevet med utgangspunkt i innholdet i hver enkelt utgivelse. Nylig la vi til sortering etter hva som er nyest, mest populært og mest solgt, slik at en førstegangsbesøkende ser det andre har valgt, mens en fast leser raskt finner det siste jeg har gitt ut.
Jeg skrev ikke en eneste linje kode. Min jobb var å forklare hva jeg ville ha, ta stilling til forslagene og godkjenne før noe ble publisert.
Der jeg måtte inn selv
Det ville vært uærlig å skrive at Claude gjorde alt og at jeg bare så på. Claude gjorde alt det tekniske arbeidet, men en butikk består av en lang rekke valg som ingen maskin kan ta for meg.
Jeg måtte bestemme hva som skulle koste penger og hva som skulle være gratis. Teknologimanifestet og risikoanalysen om de unge er gratis fordi jeg vil at de skal leses av flest mulig, også av politikere og journalister som aldri ville betalt for dem. Rapportene og kortboken koster penger fordi de er arbeidsverktøy for ledere, og fordi en pris sier noe om verdien. Jeg vurderte lenge å selge Fremtidens arbeidsliv for 99 kroner, men landet på 199 fordi den skal oppfattes som en bok med tyngde.
Jeg måtte også godkjenne koblingen til Stripe selv, og der går det en grense jeg mener er riktig. Nøklene til betalingskontoen min hører hjemme hos meg, uansett hvor dyktig agenten er. Alle produkttekster ble lest gjennom før publisering. Når en kunde sender en e-post om at nedlastingslenken ikke virker, er det fortsatt jeg som svarer.
Det er dette som skiller å bruke AI fra å overlate ansvaret til AI. I foredragene mine snakker jeg ofte om at mennesket må være in the lead og ikke bare in the loop, og butikken er et lite, men konkret eksempel på det.
Claude utførte, jeg bestemte.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Hva det ville kostet med et byrå
Da Claude oppgraderte hele HansPetter.info i mars, regnet jeg meg frem til at et norsk digitalbyrå med en timepris på 1.500 kroner ville tatt mellom 45.000 og 70.000 kroner for jobben. Jeg skrev om det i artikkelen Claude oppgraderte HansPetter.info på to dager.
Nettbutikken er et større prosjekt. Oppsett av WooCommerce og Stripe, automatisk levering av digitale filer, varianter med flere formater, rabattkoder, sortering, tolv produktsider med tekst og en egen landingsside for kortboken ville realistisk sett krevd mellom 40 og 80 utviklertimer. Med samme timepris blir det mellom 60.000 og 120.000 kroner, før prosjektledelse, møter og runder med justeringer.
Den løpende kostnaden er abonnementet på Claude, som jeg uansett betaler for, og rundt sju kroner i gebyr til Stripe per bok jeg selger for 199 kroner. Sammenlignet med de rundt 68 kronene en forfatter typisk sitter igjen med av en bok til 400 kroner i bokhandelen, er forskjellen slående. Men for korte, aktuelle utgivelser som aldri ville blitt gitt ut på forlag, er det forskjellen på at de finnes og at de ikke finnes.
Utvikleren jeg aldri ansatte
Baksideteksten på Fremtidens arbeidsliv har overskriften «De enkleste å sparke er de som aldri ble ansatt». Det er en setning jeg har brukt i mange foredrag om hvordan kunstig intelligens endrer arbeidslivet gjennom stillinger som aldri blir lyst ut, heller enn gjennom store oppsigelser. Det tok meg en stund å se at nettbutikken jeg selger boken fra, er et eksempel på akkurat det. Jeg har ikke sagt opp en eneste utvikler. Jeg har bare latt være å kontakte en.
For meg som enkeltperson er dette en ren gevinst. Jeg eier min egen kanal til leserne, uten å være prisgitt algoritmene til Meta eller Amazon, og jeg kan gi ut en rapport samme uke som den er ferdig. Multipliser det med de mange tusen norske enkeltpersonforetakene, kunstnerne, rådgiverne og småbedriftene som har latt være å bygge noe fordi det var for dyrt, og du får en reell demokratisering av muligheten til å drive egen virksomhet på nett.
Men den samme mekanismen har en kostnad som ikke vises på min faktura. Oppdrag som denne nettbutikken var tradisjonelt der unge utviklere og små webbyråer lærte faget. Det var de oversiktlige, avgrensede jobbene som ga erfaring nok til å ta på seg de store. I risikoanalysen Generasjonen vi ikke har råd til å sortere bort, som ligger gratis i den samme butikken, advarer jeg mot at kunstig intelligens overtar nettopp de oppgavene nybegynnere tidligere lærte gjennom. Jeg er selv en del av det mønsteret, og det er ubehagelig å innrømme.
Det finnes også en avhengighet jeg bør ta på alvor. Butikken min er bygget av en AI-agent i et system jeg ikke selv forstår i detalj. Når en utvidelse oppdateres og noe slutter å virke, er det sannsynligvis Claude jeg spør igjen. Jeg har flyttet avhengigheten fra en utvikler jeg kunne ringe, til et amerikansk teknologiselskap jeg ikke har noen avtale med utover et abonnement. Det er et bytte de fleste av oss gjør uten å tenke over det.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Planlegg for det beste, forbered deg på det verste
Jeg kommer ikke til å legge ned butikken, og jeg kommer til å fortsette å bruke Claude til slike oppgaver. Det ville vært både uærlig og lite troverdig å late som noe annet. Men jeg tror vi må snakke mye mer om fordelingen av gevinstene. Når en småbedrift sparer 100.000 kroner, er det en gevinst for den ene. Når tusenvis av småbedrifter gjør det samme, er det en hel inngang til et yrke som smalner.
Løsningen er verken å la være å bruke teknologien eller å late som om den ikke har konsekvenser. Den er å bruke noe av det vi sparer til å holde døren åpen, for eksempel ved å ta inn en lærling, betale en ung utvikler for å vedlikeholde og forstå det AI-en har bygget, eller kreve at politikerne tar inngangen til arbeidslivet like alvorlig som de tar produktivitetsgevinstene.
Teknologi må være et verktøy for menneskelig utvikling, ikke en erstatning for den. Nettbutikken min er et godt verktøy. Det er opp til meg, og oss, å sørge for at den ikke bare blir en erstatning.
Bilde: ChatGPT
