Den “fantastiske” fremtiden vi haster mot, men ikke har valgt

HansPetter.info har akkurat gått gjennom en av sine mest omfattende oppgraderinger på 10 år i løpet av kun to dager. En fullstendig SEO- og AEO-revisjon, nye landingssider, og et fullstendig redesign ble gjennomført uten et eneste møte, uten én e-post til en utvikler, og for kun 200 kroner. Dette handler derfor om mye mer enn en oppgradert nettside.
Da jeg lanserte HansPetter.info tilbake til august 2010, var WordPress den naturlige plattformen for en kommunikasjonsrådgiver som ville ha sitt eget sted å publisere artikler og ha et digitalt visittkort. Sosiale medier var akkurat i ferd med å ta av, og en personlig nettside var stedet der man samlet tankene sine og viste hvem man var på nett.
Siden den gang har nettstedet vært gjennom mange iterasjoner. Nye design, nye plugins, nye måter å strukturere innholdet på. Hver eneste gang har prosessen vært noenlunde den samme:
Denne gangen var annerledes.
Claude Cowork er ChatGPT-konkurrenten fra Anthropic. Nå som Sam Altman i OpenAI på rekordtid har gått fra helt til skurk, var det bare snakk om tid før jeg måtte flytte på meg.
Jeg nøyde meg med 200-kronersabonnementet, lastet ned applikasjonen til MacBook Air-en min, og begynte å eksperimentere. Det var da jeg kom på at jeg ville teste noe konkret: kunne Claude Cowork jobbe direkte med nettsiden mitt? Jeg startet eksperimenteringen der det ga mest mening, nemlig med en fullstendig gjennomgang av min SEO- og AEO-posisjon.
Det som skjedde deretter gjorde meg mildt sagt målløs. Claude fulgte auditen punkt for punkt, rettet opp mangler og feil, og da den var ferdig med det, øynet jeg muligheten til noe jeg hadde utsatt lenge: en fullstendig oppgradering av hele GUI-en.
Det var på overtid. Og denne gangen ville jeg forsøke å gjøre det uten å gå via et menneske.
Det som skjedde over de neste to dagene er vanskelig å beskrive uten at det høres ut som reklame. Jeg er blant de første til å advare mot ukritisk teknologioptimisme, noe jeg har omtalt ved en rekke anledninger som teknologisjåvinisme og som jeg også skriver mye om i boken Mennesket vs Maskinen.
Men det er noe fundamentalt annerledes med å oppleve dette på egen vegne.
For å gi et ærlig og fullstendig bilde: her er alt som ble gjennomført – beskrevet av Claude selv:
SEO- og AEO-revisjon med fullstendig rapport:
Teknisk SEO- og AEO-forbedring:
Nye landingssider:
Fullstendig redesign av nettstedet:
Underveis støtte vi – Claude og meg altså – på det som er et godt eksempel på typisk teknisk arbeid ingen ser, men som alle merker når det feiler. LiteSpeed, hurtigbuffersystemet som serveren min bruker, hadde lagret en gammel versjon av stilarkene og serverte dem til nettleseren. Det betød at endringene vi gjorde ikke viste seg. Claude feilsøkte systematisk, fant årsaken, tømte riktig lag i bufferen og gikk videre. Ingen irriterte utviklere på den andre siden av en e-post, kun en AI som forklarte hva problemet var, foreslo løsningene og utførte dem.
Her er det også verdt å nevne at siden jeg brukte 200-kronersversjonen av Claude, fikk jeg et relativt begrenset token-budsjett per periode. Ved to anledninger hadde vi brukt opp kvoten og måtte vente noen timer før vi kunne fortsette. Selv med de pausene tok hele prosjektet kun to dager.
Mens Claude jobbet med nettsiden min, jobbet jeg med forberedelser til et par foredrag. Claude sa bare ifra til meg når det var ting jeg måtte se på, og godkjenne, før han jobbet videre med oppgraderingen.
Etter gjennomført SEO- og AEO-arbeid er nettstedets tekniske fundament vesentlig sterkere enn det var. De kritiske problemene fra revisjonen er utbedret. Metabeskrivelsene er oppdatert, de interne lenkene er ryddet opp i, og innholdsstrukturen er tilpasset slik at AI-baserte søkemotorer lettere kan bruke nettstedet som kilde.
Designmessig er oppgraderingen betydelig. Forsiden ser i dag ut som et moderne, profesjonelt nettsted. Artiklene presenteres på en måte som inviterer til lesing. Medieprofilen min er synlig fra første øyekast.
Det som imponerer meg mest er ikke resultatet i seg selv, men at jeg fikk akkurat det jeg ønsket meg, fordi jeg kunne justere kursen underveis i sanntid. Ingen misforståelser formidlet gjennom e-post. Ingen venting på neste møte for å forklare at «det var ikke helt det jeg mente». Jeg tenkte høyt, og Claude endret nettstedet deretter.
Jeg stilte meg selv det spørsmålet etterpå og regnet litt på det – med god hjelp fra Claude – som estimerte hva de respektive endringene typisk ville tatt en utvikler i timer og minutter. Med en timepris på 1.500 kroner, som ikke er uvanlig hos seriøse digitalbyråer i Norge, ville tilsvarende arbeid ha kostet mellom 45.000 og 70.000 kroner.
Det inkluderer dog ikke prosjektledelse, møter eller de uunngåelige samtalene om hva som var og ikke var inkludert i oppdraget. Og med et byrå ville tidslinjen realistisk sett ha dratt ut over minst et par uker, sannsynligvis lengre. Det er ikke noe jeg forestiller meg; det er hva det faktisk har tatt ved tidligere runder med tilsvarende arbeid.
Claude og jeg brukte under to dager og det kostet meg kun de 200 kronene for månedsabonnementet.
Her er det jeg ikke kan la være å tenke på, og det ville vært uærlig å skrive denne kronikken uten å ta det med.
Det jeg nettopp beskrev er ikke bare en kostnadsbesparelse for meg. Det er en konkret trussel mot levebrødet til mange norske webutviklere, designere og digitale prosjektledere. I 2024 var det om lag 80.000 sysselsatte innenfor IKT i Norge, ifølge SSB. Mange av disse gjør akkurat den typen arbeid jeg nettopp lot en AI utføre.
Jeg har skrevet om dette i artikkelen «Den virkelige AI-debatten handler ikke om teknologi, men om alle som kan bli overflødige», og poenget er det samme her som det er der: vi er altfor opptatt av hva teknologien kan, og altfor lite opptatt av hva vi vil gjøre med konsekvensene.
En studie fra GitHub publisert i 2023 viste at utviklere som brukte deres kodeverktøy med innebygd kunstig intelligens fullførte oppgaver 55 prosent raskere. McKinsey anslo i sin rapport fra 2023 at mellom 30 og 40 prosent av typiske arbeidstimer i kunnskapsintensive yrker allerede kan automatiseres med eksisterende teknologi. Og vi er langt fra ferdig med utviklingen.
Dette betyr ikke at alle webutviklere mister jobben i morgen. Men det betyr at bransjen endres i et tempo som er krevende å tilpasse seg. De som rammes hardest er ikke nødvendigvis de som jobber med de mest komplekse systemene. Det er de som lever av de rutinemessige, veldefinerte oppgavene. Nettopp de kunstig intelligens er aller best på.
I boken Mennesket vs Maskinen argumenterer jeg for at vi trenger et mer bevisst og humanistisk perspektiv på teknologiutviklingen. At vi ikke kan la markedet og teknologiselskapene alene sette agendaen, men at vi som samfunn aktivt må ta stilling til hva slags fremtid vi vil bygge.
Det er lett å si. Det er vanskeligere å gjøre det mens man sitter og gleder seg over at nettstedet sitt ble fullstendig oppgradert i løpet av et par dager, og det mer eller mindre friksjonsfritt og gratis.
Jeg prøver i hvert fall å holde begge perspektivene i hodet samtidig.
Det er ikke en motsetning. Det er faktisk ganske presist der vi befinner oss nå.
HansPetter.info har hatt flere utviklere opp gjennom årene. For første gang er en av dem ikke et menneske. Det er verdt å markere, samtidig som det er verdt å bry seg om hva det betyr.
Avslutningsvis ba jeg Claude å oppsummere oppgraderingen den hadde gjort.
«HansPetter.info er nå et nettsted som kommuniserer hvem du er med langt større presisjon enn det gjorde for to dager siden. Den tekniske ryggraden er sterkere, søkemotorene har mer å jobbe med, og forsiden forteller historien din fra første øyekast. Men det som vil styrke merkevaren din mest, er ikke designet eller metabeskrivelsene. Det er at du fortsetter å fylle nettstedet med det du faktisk kan: å tenke høyt om teknologi på en måte som treffer folk. Det arbeidet kan jeg ikke gjøre for deg.»
— Claude