Chinamaxxing er algoritmisk soft power

Chinamaxxing kan se ut som en uskyldig TikTok-trend, men i praksis illustrerer det noe langt mer alvorlig: hvordan algoritmer former verdensbildet vårt uten at noen nødvendigvis styrer det direkte. Når millioner eksponeres for de samme fortellingene om et teknologisk og kulturelt attraktivt Kina, oppstår en ny form for påvirkning vi fortsatt ikke helt forstår rekkevidden av. Dette er ikke klassisk propaganda, men algoritmisk soft power i praksis.

På TikTok sprer det seg videoer der unge mennesker i Vesten sier de er inne i en «veldig kinesisk fase» i livet. De drikker varmt vann om morgenen, viser kinesiske velværevaner og filmer futuristiske byer og høyteknologiske tog.

Fenomenet kalles Chinamaxxing.

Ved første øyekast kan det fremstå som enda en absurd internetttrend. Men effekten er reell. Videoene bidrar til å styrke Kinas kulturelle appell internasjonalt. Det betyr ikke nødvendigvis at kinesiske myndigheter styrer innholdet, men at vi har fått en ny type påvirkning. Samtidig har Kina de siste årene brukt betydelige ressurser på å invitere vestlige influensere til landet for å dele opplevelsene sine på TikTok.

Algoritmene som former virkeligheten

Sosiale medier handler ikke lenger først og fremst om hvem vi følger, men om hva algoritmene velger å vise oss. TikTok analyserer kontinuerlig hvordan vi reagerer på innhold: hvor lenge vi ser, hva vi stopper opp ved og hva vi deler.

Videoer som skaper reaksjoner får mer synlighet, og det som allerede trender distribueres enda bredere. Dette er ikke redaksjonelle vurderinger, men matematisk optimalisering av oppmerksomhet. Når videoer av kinesiske høyhastighetstog, neonbelyste megabyer og teknologisk fremgang skaper engasjement, vil algoritmen forsterke dem. Resultatet er en feed som gradvis tegner et bestemt bilde av verden. Eller av Kina. 

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

Flokken som får steroider

Mennesker har alltid vært flokkdyr. Vi speiler oss i andre og tilpasser oss det vi oppfatter som den dominerende fortellingen. Det nye er hastigheten. Den absurde 67-memen i fjor høst viste hvor lett millioner kan mobiliseres til kollektiv atferd uten mening eller forklaring. Algoritmene identifiserte reaksjonen, forsterket den og distribuerte den i en enorm skala. Reaksjon ble viktigere enn refleksjon.

Sosialpsykologien har lenge vist hvor sterkt vi påvirkes av flokken. I dag registrerer algoritmene hva vi klikker på og deler. Det som allerede trender får mer synlighet. Flokken har alltid eksistert. Nå har den fått steroider.

Soft power uten propaganda

Chinamaxxing illustrerer noe historisk nytt. I flere tiår ble verdensbilder formet av Hollywood og vestlig popkultur. Nå formes de i økende grad av anbefalingsalgoritmer.

TikTok er den første globale plattformen av denne typen som kommer fra Kina. Det betyr ikke nødvendigvis at Chinamaxxing er propaganda, men plattformens struktur gjør det mulig for kulturelle narrativer å spre seg globalt uten redaksjonell kontroll og særlig transparens. Det er algoritmisk soft power.

Chinamaxxing er neppe planlagt påvirkning. Men fenomenet viser hvor lite vi fortsatt forstår av infrastrukturen vi alle er koblet til. I den digitale offentligheten bestemmer algoritmer hvilke historier som sprer seg og hvilke verdensbilder som gradvis fester seg.

Påvirkningen trenger ikke lenger propaganda.

Det er nettopp derfor vi bør ta den langt mer alvorlig enn vi gjør i dag.

Artikkelen ble først publisert i Kampanje.