Ifølge Sensor Tower har ChatGPT passert 1 milliard månedlige aktive appbrukere raskere enn noen annen app i historien. Det gjør milepælen teknologisk imponerende, men også avslørende for slaktivismen som preger mye av den digitale offentligheten. For få måneder siden skulle mange forlate ChatGPT i protest, men tallene tyder på at det kostet mer å mene det enn å gjennomføre det.
I mars spredte QuitGPT kampanjen seg «som ild i tørst gress» i sosiale medier. Oppfordringen var enkel. Slett ChatGPT. Bytt til Claude. Send et moralsk signal til OpenAI.
Bakgrunnen var kritikk av OpenAI, blant annet knyttet til selskapets strategiske valg og koblingen mellom kunstig intelligens, militær teknologi og geopolitisk makt. Mange mente tydeligvis at Claude representerte et mer etisk alternativ, mens OpenAI ble symbolet på et teknologiselskap som hadde beveget seg for nær kapitalen, makten og forsvarsindustrien.
Jeg forstår godt kritikken. Kunstig intelligens er i ferd med å bli strategisk infrastruktur, og forholdet mellom AI selskaper, stater, kapital, forsvar, data og demokratisk kontroll fortjener langt mer offentlig debatt enn den får i dag. Samtidig skrev jeg den gangen at QuitGPT luktet sterkt av slaktivisme.
Det mener jeg fortsatt.
Protesten som kostet for lite
Slaktivisme handler om symbolsk aktivisme med lav eller ingen personlig kostnad. Det er handlinger som gir oss følelsen av å ha gjort noe, uten at de nødvendigvis endrer maktforholdene, strukturene eller adferden vår over tid.
Å bytte fra ChatGPT til Claude var en perfekt slik markering. Ingen måtte endre livsstil. Ingen måtte gi opp et sosialt nettverk hvor venner, kunder og kolleger befinner seg. Ingen måtte slutte å handle i en nettbutikk de er avhengige av. Man kunne bare åpne en annen chatbot og samtidig kjenne på en liten følelse av moralsk ryddighet.
Så kom tallene.
Ifølge Sensor Tower passerte ChatGPT i mai 1 milliard månedlige aktive appbrukere. Samme datagrunnlag anslår Claude til 56 millioner. Claude vokser raskt, og konkurranse i AI markedet er viktig. Likevel er avstanden brutal for alle som trodde QuitGPT var starten på et bredt brukeropprør.
Folk sa de skulle forlate ChatGPT. Fasiten viser at enda flere tok i bruk og fortsatte å bruke ChatGPT.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Vi gjør det som fungerer
Det mest interessante med denne milepælen er derfor ikke bare hvor raskt ChatGPT vokser. Det interessante er hvor tydelig den viser forskjellen mellom hva mennesker sier offentlig og hva mennesker gjør privat.
Vi liker å oppfatte oss selv som prinsipielle og konsekvente. Særlig på internett, hvor det er lett å mene mye og få sosial bekreftelse for det. Hverdagen er mindre ideologisk. Der vinner ofte det som er tilgjengelig, nyttig, raskt og integrert i arbeidsflyten.
ChatGPT har blitt nettopp det for mange. En tekst-assistent. En sparringspartner. En søkemotor. Et analyseverktøy. Et sted å tenke høyt. Når et verktøy først har blitt en del av hvordan folk jobber, skriver, lærer og organiserer tanker, skal det mye mer til enn en hashtag for å flytte dem.
Det digitale engasjementet fordamper
Dette minner om kommentarfeltdebatten jeg nylig skrev om. Likes, hjerter og formaninger om å si ifra kan gi oss følelsen av å delta i kampen mot hat, rasisme og polarisering. Samtidig risikerer det digitale engasjementet å bli en billig erstatning for ansvar, særlig når rommene som skaper problemet får fortsette omtrent som før.
QuitGPT følger samme mønster. En moralsk markering spres raskt. Folk deler, liker, kommenterer og erklærer at de står på riktig side. Så kommer nye saker, nye indignasjoner og nye muligheter til å vise hvem man er. Etterpå står systemene igjen omtrent som før.
Det betyr ikke at alle som kritiserte OpenAI var hyklere. Mange mente nok alvor. Poenget er at alvor først blir synlig når handlingen koster noe over tid.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Slaktivismen avslører oss
ChatGPTs milliardmilepæl viser at vi bør være mer ærlige om den digitale moralen vår. Den er ofte sterkest når prisen er lav. Den svekkes når vi må betale med tid, penger, oppmerksomhet, bekvemmelighet eller tap av funksjonalitet.
Det er lett å si at man skal slutte med noe. Det er langt vanskeligere å bygge nye vaner, flytte arbeidsflyt, betale for alternativer og stå i valget når nyhetens moralske varme har lagt seg.
Derfor er denne milepælen større enn et teknologisk veksttall. Den er en påminnelse om at reell endring sjelden begynner med det vi erklærer i sosiale medier. Den begynner når vi faktisk er villige til å bære kostnaden av våre egne standpunkter.
Bilde: ChatGPT
