Hver måned går Claude gjennom nettstedet mitt, annonsekontoen min og det språkmodellene sier om meg, og måler alt mot målene i forretningsstrategien min frem mot 2030. Et byrå ville sannsynligvis tatt rundt 40.000 kroner for den samme jobben, hver eneste måned. Det viktigste jeg har lært av Claude så langt gjennom dette samarbeidet, er hvor mye som skjer med virksomheten min når jeg ikke følger med.
Fra søkemotor til svarmotor
Synlighet på nett har i alle år handlet om å komme høyt opp på Google. Det har vært en kamp om lenker, indeksering og autoritet. Den som havnet på side to, eksisterte ikke. Med språkmodellene har dette endret seg fundamentalt. En arrangør som skal booke foredragsholder til en konferanse om teknologi, digitalisering eller kunstig intelligens, skriver ikke lenger bare «foredragsholder AI». Hun spør i stedet:
Hvem er de beste foredragsholderne om kunstig intelligens og fremtidens arbeidsliv i Norge?
Og hun får et ferdig svar med fem navn.
Det er akkurat den typen spørsmål som utløser AI-svar. Da Pew Research Center analyserte nesten 70.000 Google-søk, ga 60 prosent av søkene som startet med et spørreord en AI-oppsummering. Når oppsummeringen var der, klikket brukerne på en vanlig lenke i bare 8 prosent av tilfellene, mot 15 prosent uten.
I Norge har bruk av generativ kunstig intelligens virkelig skutt fart. Ifølge SSB har 69 prosent av oss mellom 16 og 79 år brukt generative AI-verktøy i løpet de siste tre månedene, opp fra 54 prosent året før. For kort tid siden skrev jeg om hva det betyr for hvem som blir funnet, i «Listen var virkemiddelet. AEO var poenget».
Språkmodellen trenger ikke ha rett. Det holder at vi spør den først. Stadig oftere, når jeg mottar henvendelser via min egen nettside, oppgir de som spør at de fant meg via nettopp disse språkmodellene. Derfor snakker vi om tre disipliner i dag når det kommer til å bli funnet på internett:
- SEO handler om å bli funnet i søkeresultatet.
- SEM handler om å kjøpe plassen øverst.
- AEO handler om å bli forstått og valgt når maskinen formulerer svaret.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Et byrå ville kostet mer enn annonsene
Jeg er en liten virksomhet. Det er kun meg. I tillegg har fått mye hjelp det siste året fra Claude og ChatGPT. Og så har jeg managementet mitt, hos Talerlisten.
Omsetningen min kommer i all hovedsak som foredragsholder, konferansier og kommunikasjonsrådgiver. Annonsebudsjettet mitt i Google Ads er på kun 2.000 kroner i måneden. Med kun en konvertering dekker det mer enn ett år med annonsering.
Men tre disipliner krever tre typer kompetanse. En skikkelig månedlig gjennomgang av SEO, SEM og AEO tar en norsk spesialist – freelancer eller fra et byrå – rundt 28 timer. Med timepriser rundt 1.500 kroner blir det i underkant av 40.000 kroner. Hver måned.
Det regnestykket går ikke opp for mange enkeltpersonforetak eller mindre aksjeselskaper. Derfor gjør de fleste av oss som jeg gjorde i mange år. Vi tar for oss litt SEO-jobbing når vi husker det, vi forsøker å holde annonsekontoen nogenlunde ved like, og vi har ingen anelse om hva ChatGPT eller andre språkmodeller sier om oss.
Her ligger også utfordringen for mange. Plattformene hjelper deg gjerne, men de hjelper seg selv først. Google Ads foreslår stadig å bruke mer, å utvide målrettingen og å la maskinen styre budene. Uten noen som følger med på din side av bordet, blir anbefalingene raskt til beslutninger. Da jeg i mars lot Claude oppgradere HansPetter.info på to dager, begynte det med en SEO- og AEO-revisjon.
Etter årets sommerferie bestemte jeg meg for å ta det et steg videre.
Jeg ga Claude jobben som mitt faste digitalbyrå.
Slik ansatte jeg Claude
Jeg skrev en detaljert brief, akkurat som jeg ville gjort til et byrå. Den starter ikke med søkeord, men med forretningen. Hvor kommer inntektene fra? Foredrag først, konferansieroppdrag dernest, etterfulgt av retaineravtaler som kommunikasjonsrådgiver. Hva er ikke et vekstområde? Hvilke mål har jeg satt i forretningsstrategien frem mot 2030?
Deretter beskrev jeg selve jobben. Hver måned skal Claude gå gjennom nøkkelsidene på nettstedet, sjekke det tekniske, hente tallene fra Google Search Console og måle posisjonene på søkene som betyr noe for meg. Den skal stille Google og språkmodellene de samme spørsmålene som en arrangør ville stilt, og notere om jeg nevnes, hvor høyt og med hvilke ord. Den skal sammenligne meg med ti navngitte konkurrenter, og gå gjennom Google Ads-kontoen linje for linje.
Resultatet kommer som en månedsrapport på rundt tjue sider. Den viser hva som er endret siden forrige måned, hvordan jeg ligger an mot strategien og hvilke tre tiltak som gir mest forretningsverdi. Den inneholder ferdig formulerte annonsetekster, forslag til negative søkeord og et anslag over hva jobben ville kostet hos et byrå.
Den viktigste setningen i oppdragsbeskrivelsen er likevel denne:
Du skal ikke gjøre endringer. Oppgaven er å analysere og anbefale.
Ingen budsjettendring, ingen ny annonse og ingen endring på nettstedet skjer uten at jeg har lest rapporten og sagt ja. Først da får Claude lov til å gjøre jobben, og jeg bestemmer hvilke tiltak som gjennomføres.
Det er dette jeg kaller å ha mennesket in the lead, ikke bare in the loop. Claude gjør arbeidet. Jeg eier beslutningene. Dømmekraften, kontrollen og ansvaret ligger hos meg. Og bare meg.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Det første Claude fant, var Google
Jeg hadde ventet meg forslag til bedre metabeskrivelser.
Det første Claude rapporterte, var at Google hadde endret annonsekontoen min uten at jeg hadde bedt om det. Gjennom en funksjon som heter automatisk bruk av anbefalinger, hadde Google byttet budstrategi, slått på visningsnettverket og lagt inn 18 brede søkeord. Ti av de presise søkeordene mine var fjernet. Det var lagt til nettstedslenker, bildeutvidelser og tre engelske meldingselementer, blant annet «Find your next restaurant». På en norsk annonse for foredrag om kunstig intelligens.
Ingen av endringene var ulovlige. Funksjonen gjør akkurat det den er laget for. Men hver enkelt endring trakk i samme retning: mer forbruk, bredere målretting og mer makt til algoritmen. Jeg rettet alt sammen og slo av funksjonen.
Konverteringene som ikke fantes
Den neste oppdagelsen var nesten mer ubehagelig.
Google Ads rapporterte 45 konverteringer på 61 klikk. På papiret var kampanjen en suksess. I virkeligheten var 44 av konverteringene bare noen som hadde åpnet foredragssiden min. Ingen hadde nødvendigvis booket noe som helst.
Dette er forskjellen mellom aktivitet og produktivitet i miniatyr, og det er noe jeg ofte snakker om i foredragene mine. Et system som måler feil ting, vil optimalisere for feil ting. Hadde budstrategien fått styre etter disse tallene, ville Google kjøpt flere besøk og kalt det bookinger.
I dag måles kun innsendte bookingskjemaer. Etter at Claude automatiserte hele bookingløsningen for meg, har det også blitt mye enklere å måle konverteringene, og se hvor de kommer fra. Ikke overraskende kommer de fleste i dag via språkmodellene og ikke fra et Google-søk eller en Google-annonse.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Nettstedet sa én ting til mennesker og en annen til maskiner
I november spurte agenten Google Gemini hvem som er de beste foredragsholderne om kunstig intelligens og arbeidsliv i Norge. Jeg hadde klatret fra femteplass til tredjeplass. Men jeg ble beskrevet som «kjent kommunikasjonsrådgiver». Forklaringen lå i koden på nettsiden min. Teksten besøkende så øverst på forsiden, var lagt oppå med stilark. Under lå den gamle teksten skjult, der det stod at jeg hjelper virksomheter med å «kommunisere med retning».
Mennesker så teknologihumanisten. Maskinene leste kommunikasjonsrådgiveren. Det er trolig derfor svaret ble som det ble.
Agenten tok også feil
I samme rapport skrev Claude at Teknologirapporten for andre kvartal var den nyeste jeg hadde publisert. Det stemte ikke. Rapporten for tredje kvartal lå øverst på nettbutikken min (som Claude bygget for meg tidligere i 2026), og det visste jeg. Agenten hadde lest en utdatert versjon.
Det er en liten feil. Men den er viktig, fordi den viser hvorfor regelen om at jeg skal godkjenne alt, ikke er en formalitet. Den som eier ansvaret, må kjenne virkeligheten bedre enn verktøyet.
Agent mot agent
Det som skjedde i annonsekontoen min, er et lite glimt av hvordan markedet kan se ut om noen år. På den ene siden står plattformenes egne algoritmer, som optimaliserer for plattformens inntekter. På den andre siden står en AI-agent som jobber for meg. De mange små virksomhetene uten egne AI-agent blir stående alene mellom dem.
Det er ikke en teknisk detalj. Det er et spørsmål om makt. Store selskaper har alltid hatt byråer, analytikere og jurister som passer på interessene deres. Nå kan en foredragsholder med et abonnement til et par hundrelapper i måneden få noe av den samme beskyttelsen. Men bare hvis vi forstår hva AI-agentene gjør, og våger å si nei.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Produksjonen blir (nesten) gratis. Dømmekraften blir dyrere
Dette er også en historie om arbeid.
Den månedlige gjennomgangen ville kostet meg i underkant av 40.000 kroner hos et byrå. Jeg hadde aldri kjøpt den. Akkurat som med bookingløsningen min, har ingen mistet en jobb i mitt tilfelle, fordi jobben aldri ville blitt bestilt. Ganger du opp dette argumentet med titusener av mindre virksomheter i Norge blir bildet et annet.
Mye av det SEO-, SEM-, AEO- og digitalbyråer lever av, er nettopp rutinemessig og veldefinert arbeid. De leser tall, sammenligner konkurrenter og skriver rapporter med anbefalinger. Det er nettopp dette kunstig intelligens har blitt fryktelig god på i løpet av det siste året. Og fortsatt er vi kun i startgropen. Det er også mye av det jeg skriver og problematiserer om i boken Mennesket vs Maskinen.
Når kostnaden for å produsere en analyse går mot null, flytter verdien seg. Den ligger ikke lenger i å lage rapporten. Den ligger i å vite hvilke mål som betyr noe, å se når AI-agentene tar feil, og å ta ansvar for beslutningen. Det er dømmekraft, og den blir dyrere jo billigere alt annet blir.
Tilgang er også en risiko
For å gjøre jobben trenger Claude også tilgang til nettstedet mitt, annonsekontoen og analyseverktøyene. Det er mye makt å gi bort. En AI-agent som villig gjør alt du ber om, vil også gjøre det som (Google) forsøker å lure den til å gjøre. Derfor er det ikke bare jeg som må godkjenne. Jeg må også være veldig tydelig på hva den ikke skal gjøre.
Byrået som jobber for meg
Etter noen måneder med fast gjennomgang er resultatene foreløpig mer lovende enn dokumenterte. Annonsene mine gir flere klikk, og klikkraten har gått fra 4,8 til 7,8 prosent. Forbruket ligger fortsatt under taket på 2.000 kroner. Antall sider Google har gjennomsøkt uten å indeksere, har falt med nærmere 70 prosent.
Konferansiersiden min rangerer nå selv på «konferansier teknologi», der det tidligere var Om-siden som tok treffet. Den skjulte teksten er borte, og forsiden sier det samme til mennesker og maskiner. Om AI-svarene slutter å kalle meg kommunikasjonsrådgiver, får de neste månedsrapportene vise.
Det tallet som virkelig teller, har jeg ikke ennå. Det er hvor mange som booker et foredrag direkte, og det kan først måles nå som konverteringene er rettet. Jeg satser på å skrive litt om det senere.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Fem ting som er viktig å huske på:
- Oppdragsbeskrivelsen må starte med forretningen, ikke med verktøyet. En AI-agent som ikke vet hvor pengene kommer fra, vil optimalisere for trafikk.
- Regelen om godkjenning må stå svart på hvitt. AI-agenten skal analysere og anbefale. Mennesket skal bestemme.
- Plattformenes automatikk må kontrolleres like nøye som AI-agentens. Google var den som gjorde endringer uten å spørre, ikke Claude.
- Mål det som virkelig betyr noe. For meg er det innsendte bookingskjemaer, ikke klikk, visninger eller sidevisninger.
- Du må kjenne din egen virksomhet godt nok til å se når AI-agenten tar feil. Det er den kompetansen et abonnement ikke bør erstatte.
Jeg har ansatt Claude AI som byrå. Men jeg har ikke gitt fra meg jobben som leder. Desto flere AI-agenter som begynner å jobbe for oss, desto viktigere blir det at noen (mennesker) fortsatt vet hva de (AI-agentene) skal jobbe for.
Bilde: ChatGPT
