Regjeringens snuoperasjon fortjener et svar fra Steiro og Opdahl
I over 12 år har jeg booket foredrag, sendt kontrakter og samlet inn fakturainformasjon omtrent på samme måte som da jeg startet for meg selv i 2014. På én ettermiddag bygget Claude en løsning som svarer kundene, sjekker kalenderen min, holder av datoen, lar kunden signere digitalt og sender alt videre til regnskapsføreren. En ekstern utvikler ville tatt mellom nærmere 100.000 kroner for den samme jobben, og det hadde jeg rett og slett ikke hatt råd til.
Slik har jeg jobbet i over 12 år
Flere ganger hver måned står jeg på scener rundt i landet og snakker digitalisering og kunstig intelligens. Likevel har administrasjonen rundt mine egne oppdrag fungert omtrent slik den gjorde i 2014.
En kunde fyller ut kontaktskjemaet på HansPetter.info. Varselet kommer til meg med «WordPress» som avsender. Jeg åpner regnearket «Oppdrag og foredrag», der jeg har ført hvert eneste oppdrag år for år og måned for måned, og sjekker om datoen er ledig. Så skriver jeg et svar for hånd.
Blir vi enige, skriver jeg en oppdragsbekreftelse som jeg sender til kunden via e-post. Deretter venter jeg på at kunden skal skrive ut, signere, skanne og sende tilbake. Fakturainformasjonen kommer gjerne i en egen e-post noen dager senere etter endt foredrag, og til slutt videresender jeg alt til regnskapsføreren min, slik at han kan sende ut en faktura via Tripletex.
Ingenting av dette er vanskelig. Det er bare mange små, manuelle steg, og hvert av dem er en mulighet til å glemme noe.
Små friksjoner som koster tid, penger og troverdighet
Det som fikk meg til å gjøre noe med dette, var en helt vanlig booking. En kunde hadde bedt meg om å holde foredrag på toppledersamlingen sin i begynnelsen av oktober. Vi ble enige om honoraret, og kort tid etter sendte jeg oppdragsbekreftelsen som PDF. Den kom aldri tilbake signert. Prosessen var tungvindt, utdatert og oppleves amatørmessig ut for en som lever av å snakke om teknologi. I flere tilfeller har det også vist seg at mailen min har havnet i søppelposten til mottageren.
Hver av disse tingene er små, men summen tror jeg sier noe om hvordan mange små selskaper som mitt eget ofte fungerer. Kjernevirksomheten får all oppmerksomheten, mens administrasjonen lever sitt eget liv i et regneark, en innboks og en Word-mal ingen har sett kritisk på på flere år.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Fra kontaktskjema til regnskapsfører uten å løfte en finger
I løpet av 2026 har jeg fått Claude til å utføre mange oppdrag som tidligere krevde en utvikler, for meg. Derfor spurte jeg også Claude om han (jepp, jeg antropomorfiserer Claude og andre AI-assistenter som jobber for meg) ikke kunne lage en fullstendig sømløs og digital løsning for meg. Jeg beskrev hvordan jeg jobber i dag, la ved lenken til Google-regnearket mitt og oppdragsbekreftelsen jeg hadde skrevet i Word, og ba han sy sammen en løsning som skulle legges inn på nettsiden min. Resten av ettermiddagen gikk med til at Claude bygget, installerte og testet en egen utvidelse til WordPress på HansPetter.info.
Kontaktskjemaet har fått noen nye, frivillige felt for dato, organisasjon, sted og budsjett. Når noen sender inn en forespørsel med dato, spør nettsiden regnearket mitt om dagen er ledig. Er den det, legger den automatisk inn en gul rad merket «HOLDT AV» på riktig plass i riktig måned, og kunden får en takk-e-post fra meg som sier at datoen er holdt av. Er datoen opptatt, får kunden beskjed om at jeg kommer tilbake med et svar.
Selv får jeg et varsel fra min egen mail-adresse, med en statuslinje nederst som forteller hva systemet har gjort, og en lenke som lager et kontraktutkast med informasjonen som allerede er fylt inn.
Kontrakten lages på en egen side på HansPetter.info som bare jeg har tilgang til. Kunden får en lenke, men kommer bare inn med en engangskode som sendes til e-postadressen kontrakten gjelder. Der kan kunden skrive inn firmanavnet og hente organisasjonsnummer og adresse direkte fra Brønnøysundregistrene, legge inn fakturaadresse og referanse, og signere med fingeren eller musen. Signeringen logges med navn, tidspunkt og en kontrollsum, og begge parter får en signert kopi.
Med ett klikk sender jeg kontrakten og fakturagrunnlaget videre til regnskapsføreren min.
For at e-posten skulle komme fra kommfrem.no uten å havne i søppelposten, måtte domenet få lov til å sende fra webserveren. Det løste vi med én ny linje i DNS-oppsettet.
Der jeg måtte inn selv
Noe av det mest interessante med prosjektet var faktisk de stedene der Claude stoppet og insisterte på at jeg måtte gjøre jobben selv. Koblingen mellom nettsiden og regnearket er beskyttet med en hemmelig nøkkel. Den nøkkelen ville ikke Claude skrive inn selv, så jeg måtte lime den inn og publisere skriptet på egen hand. Det samme gjaldt engangskoden da vi testet kontrakten, og endringen i DNS-oppsettet hos ProISP, hvor HansPetter.info kjører fra. Claude forklarte nøyaktig hva som skulle stå hvor, og sjekket etterpå at det virket, men selve håndgrepet var mitt. Et forslag om å gjøre koblingen enklere ved å fjerne nøkkelen ble også stoppet underveis, fordi det ville svekket sikkerheten.
Der og da var det litt irriterende. Jeg satt midt i en travel dag og ville bare ha det ferdig. I etterkant er jeg glad for det. En AI-assistent som villig skriver inn passord og nøkler for deg, gjør det også for den som har lurt den.
Det var også jeg som bestemte hvordan e-posten til potensielle oppdragsgivere skulle se ut. Før noe ble sendt, fikk jeg se både emnefelt og tekst i to varianter, og valgte den som jeg syntes passet best til akkurat den kunden. Standardteksten til fremtidige kunder godkjente jeg på samme måte.
Dette henger sammen med noe jeg har skrevet om tidligere, da AI-assistenten min fant et sikkerhetshull jeg ikke hadde sett, og deretter fortalte meg noe som var fullstendig galt. Verktøyet er sterkt nok til å bygge noe som fungerer på en ettermiddag.
Ansvaret for at det er riktig, trygt og i tråd med hvordan jeg vil fremstå, ligger fortsatt hos meg.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Hva hadde det kostet med en utvikler?
Etter at alt var på plass, ba jeg Claude om et nøkternt anslag over hva jobben ville kostet om jeg hadde hyret inn en utvikler. Svaret var mellom 60 og 100 timer arbeid. Med en frilanser havner det et sted mellom 55.000 og 130.000 kroner, mens et typisk byrå kanskje ville krevd et sted mellom 80.000 og 180.000 kroner. Med møter, kravspesifikasjon, testing og frem og tilbake ville det tatt tre til seks uker fra start til ferdig løsning.
Med Claude tok det én ettermiddag. Min egen innsats var å forklare hva jeg ville ha, lime inn en nøkkel, endre én linje hos ProISP, taste inn en kode og godkjenne en e-posttekst.
Det er også den viktigste årsaken til at jeg ikke har gjort noe med denne prosessen før nå; jeg ville aldri ha tatt meg råd til det. Claude har med andre ord ikke tatt jobb fra en utvikler i mitt tilfelle. Jobben hadde aldri blitt bestilt.
Den ubehagelige siden av regnestykket
Samtidig er det naivt å tro at det stopper der. Tusenvis av små WordPress-oppdrag av akkurat denne typen har vært levebrødet for frilansere og mindre byråer. Når en foredragsholder som meg, eller andre selvstendig næringsdrivende kan få gjort dette på en ettermiddag, forsvinner en viktig del av det markedet. Det har jeg skrevet om før, og det blir tydeligere for hver gang jeg tester hva disse verktøyene kan.
Det finnes også en regning som ikke kommer nå.
Koden må vedlikeholdes når WordPress og og andre tilhørende innstikk må oppdateres. Kundedata som organisasjonsnummer, fakturaadresser og signaturer ligger nå på min egen nettside, og det er jeg som er ansvarlig for dem. En utvikler som går gjennom koden i noen timer, kan være en fornuftig investering. Kanskje er det nettopp der utviklerne finner sin nye rolle: Mindre bygging fra bunnen av, mer kvalitetssikring, sikkerhet og ikke minst ansvar for at løsningen faktisk fungerer som den skal. Både funksjonelt og sikkerhetsmessig.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Hva betyr dette utover min lille bedrift?
Norge har et næringsliv som i stor grad består av små bedrifter, mange av dem med én eller noen få ansatte. De fleste av dem har en variant av mitt regneark og min Word-mal. Svært få av dem har råd til et byrå for å digitalisere prosesser som ikke skaper inntekter direkte. Hvis tusenvis av dem kan gjøre det samme som jeg gjorde denne ettermiddagen, snakker vi om en produktivitetsgevinst som er vanskelig å få øye på i én bedrift, men som samlet sett blir et stort beløp som ingen tar seg betalt for (utover mitt 20 USD månedsabonnement hos Anthropic).
Derfor har gevinsten en stor potensiell bakside. Makt og ansvar flytter seg fra fagfolk til folk som meg, som forstår hva vi vil ha, men ikke nødvendigvis hvordan det virker under panseret. Hvem har ansvaret den dagen en slik løsning lekker kundedata eller sender en kontrakt til feil person? Svaret er selvsagt meg. Samtidig tror jeg mange virksomheter fremover kommer til å bygge ting de ikke helt forstår, og at det vil gi oss en helt ny type digital sårbarhet.
Det bør både Datatilsynet, bransjeorganisasjonene og utdanningssystemet forberede seg på. Som med videoen fra Mera Peak og eksperimentet med humor er jeg mer imponert enn jeg hadde forventet. Samtidig er jeg også mer bevisst på hvor mye ansvar som følger med.
Begge deler må få plass samtidig.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
