Hva seks år alene i naturen har lært meg om fremtidens arbeidsliv

Jeg ga Claude Code 63 videoklipp, et musikkspor og et detaljert manus fra Mera Peak-ekspedisjonen min. Tre iterasjoner senere satt jeg med en ferdig, cinematisk YouTube-video i profesjonell kvalitet. Det er vanskelig å ikke bli imponert, men enda vanskeligere å ignorere hva dette faktisk betyr.
I slutten av mars dro jeg til Nepal på det som skulle bli den tøffeste ekspedisjonen i mitt liv. Målet var Mera Peak, 6.476 meter over havet, også kjent som verdens høyeste fottur. Turen var arrangert av Ekspedisjonsreiser.no, Urberg Skandinavien hadde hjulpet meg med det meste av klær og utstyr, og Emirates hadde sponset reisen med business class-billetter til og fra Kathmandu.
Det høres ut som luksus. I realiteten handler det om fysiologi. Å ankomme høyden med søvn i kroppen og restitusjon i behold, gir et helt annet utgangspunkt for det som venter. Det samme gjelder hjemreisen, når kroppen er nedbrutt etter flere uker i fjellet. Den forskjellen ville jeg takke for med noe mer enn en post i sosiale medier. Jeg ville lage en Youtube-video av det.
Jeg har laget over 100 YouTube-videoer fra mine naturopplevelser og ekspedisjoner. Jeg er fryktelig klar over hvor lang tid det tar. Jeg vet hvor mange runder med frem og tilbake som kreves før noe faktisk blir bra.
Jeg beskrev oppdraget i detalj, la ved 63 videoklipp, ett musikkspor og et manus, og forventet i beste fall et utgangspunkt jeg kunne jobbe videre med selv. Det som skjedde i stedet var at Claude begynte å stille spørsmål som en erfaren produsent. Tempo, rytme, B-rolls, lydnivåer, typografi, fargevalg og dramaturgi. Vi avklarte alt fra hvor musikken skulle dempes til hvilke klipp som skulle ha original lyd.

Skjermdump fra den initielle samtalen jeg hadde med Claude Code, for å lage den 5 minutter lange videoen fra Mera Peak-ekspedisjonen, med et spesielt fokus på Emirates.
Musikksporet jeg la ved var heller ikke laget på tradisjonelt vis. Det var resultatet av et samarbeid mellom meg og ChatGPT, hvor vi utviklet presise prompts basert på hele ekspedisjonen, del for del. Disse promptene ble brukt i Suno til å generere et komplett album, hvor hvert spor speiler ulike faser av reisen. Sporet som ble brukt i videoen er ett av flere fra dette albumet, som snart også publiseres på Spotify.
Så begynte Claude å bygge.
Ikke bare en video, men et system for å lage video. Den valgte et rammeverk, strukturerte tidslinjen i en egen datamodell, utviklet komponenter for tekst, fargegradering og outro, og organiserte hele prosjektet som om dette var et profesjonelt produksjonsmiljø.

Fra første dialog med Claude Code ble jeg overbevist om at «han» virkelig forstod oppgaven, og hva det var jeg ønsket å få formidlet gjennom videoen.
Tre iterasjoner senere satt jeg med en ferdig video på fem minutter og åtte sekunder. Ferdig fargegradert, ferdig synkronisert på framenivå, med animert tekst, høydeteller og en visuell kvalitet jeg tidligere måtte betale mye penger for å få levert.

Omfattende krav om endringer i den nest siste iterasjonen min, for å sy det hele sammen enda litt strammere. Claude Code hadde ingen problemer med å forstå hva jeg mente, verken på engelsk eller på norsk.
Fra start til slutt hadde det kun gått noen timer.
Det mest overraskende var ikke at Claude klarte å lage video. Det var hvor presist jeg kunne styre resultatet.
Jeg kunne be om endringer ned på enkeltframes. Flytte tekst, dele opp setninger, trimme bort små visuelle artefakter i overganger. Alt ble forstått, oversatt til kode og implementert uten friksjon.
I den siste iterasjonen ba jeg blant annet om en høydeteller som skulle telle fra 5.900 meter til Mount Everests høyde på 8.849 meter, plassert nøyaktig i bildet, med riktig typografi og timing. Det ble løst med en egen komponent, presist plassert og perfekt integrert.

I den tredje og siste iterasjonen kom alt på plass – akkurat slik jeg ville ha det. Deretter var det bare å laste opp 4K-versjonen på YouTube, og resten er historie.
Dette er ikke lenger eksperimentering. Dette er profesjonell produksjon.
Jeg har jobbet med produksjonsselskaper i mange år. Jeg har en god formening om hva slike leveranser normalt innebærer.
En video som denne, med over 60 klipp, flere segmenter, lydarbeid, fargegradering, grafikk og revisjonsrunder, ville realistisk krevd mellom 60 og 100 arbeidstimer. Med en timepris på 1.500 til 2.000 kroner snakker vi fort om 100.000 til 200.000 kroner, ofte mer når alt inkluderes. Og da med en leveringstid på flere uker.
Min kostnad var abonnementet på Claude Code. Knappe 200 kroner. Dette er ikke en hypotese, men et konkret regnestykke.
For meg som innholdsskaper er dette en enorm frigjøring. Jeg kan tenke ut en idé og få den realisert uten friksjon. Jeg slipper å forklare meg gjennom e-poster, telefonsamtaler og møter, vente på tilbakemeldinger eller tilpasse meg andres kalender.
Her er det snakk om en direkte linje fra tanke til ferdig produkt.
Dette er en videreføring av det jeg tidligere har skrevet om, blant annet da Claude oppgraderte hele HansPetter.info på under to dager. Den gangen handlet det om kode og design. Nå handler det om kreativ produksjon i full bredde.
Det betyr også at jeg kan levere en helt annen verdi til samarbeidspartnere. Ikke bare raskere, men mer presist og mer personlig.
Det er også her bildet endrer seg. For det jeg har gjort her er ikke at én teknologi har erstattet én oppgave. Det er at flere AI-systemer sammen har overtatt en hel verdikjede.
Til sammen erstatter dette arbeid som tidligere involverte komponister, lydprodusenter, klippere, motion designers og prosjektledere.
Dette er i tråd med analyser fra blant annet Goldman Sachs og McKinsey, som peker på at generativ AI kan automatisere en betydelig andel av oppgavene i kunnskapsarbeid, også innen kreative yrker. Forskning fra Oxford Internet Institute og flere andre studier viser det samme mønsteret, der produktivitetsgevinsten er betydelig, men konsekvensene for arbeidsmarkedet er uavklarte.
Det er lett å tenke at dette handler om effektivisering. I realiteten handler det om forskyvning.
Verdien flyttes. Rollen endres. Og behovet for tradisjonell kompetanse innenfor enkelte deler av produksjon reduseres (eller elimineres) raskere enn vi liker å snakke om.
I den første boken min, Tilkoblet og til stede fra 2024, skrev jeg blant annet om hvordan teknologien kan trekke oss bort fra det fysiske og menneskelige. Nå bruker jeg den samme teknologien til å formidle en av de mest fysiske opplevelsene jeg har hatt, og til å gjøre det med en kvalitet som tidligere krevde et helt team.
Samtidig bidrar jeg til å redusere behovet for de menneskene som har hatt dette som levebrød. Det er et paradoks jeg ikke tror vi helt har tatt innover oss, men som vi må ta en samtale om nå, fordi det berører fryktelig mange, både på kort og lang sikt.
I min andre bok, Mennesket vs Maskinen, argumenterte jeg for at vi har en tendens til å snakke om kunstig intelligens som noe fremtidig, samtidig som den allerede er i ferd med å endre arbeidslivet.
Denne videoen er et konkret eksempel på det.
Dette er ikke noe som kommer. Det er noe som skjer nå. Og det går hele tiden raskere. Utviklingen er eksponentiell. Mulighetene likeledes.
Dette er ikke en utvikling vi kan stoppe, men det er en utvikling vi kan håndtere bedre enn vi gjør i dag. Vi trenger raskere omstilling, mer målrettet kompetansebygging og en ærlig diskusjon om hvordan verdiene som skapes skal fordeles.
For bransjen handler det om å flytte seg fra utførelse til forståelse. Fra teknikk til konsept. Fra produksjon til historiefortelling og strategi.
De som klarer det, vil fortsatt være relevante. De som ikke gjør det, vil få det svært krevende fremover.
Jeg sitter igjen med en ferdig film jeg er stolt av. Den er laget som en takk til Emirates og de som gjorde ekspedisjonen mulig. Den kommer til å leve videre i foredragene mine og på YouTube.
Samtidig vet jeg at denne filmen representerer noe mer. HansPetter.info har ikke bare fått en ny utvikler og designer de siste månedene. Den har nå også fått en ny videoprodusent.
Alle tre er den samme. Ingen av dem er et menneske.
Det er fascinerende. Det er effektivt. Og det er et tydelig signal om at vi ikke lenger kan nøye oss med å se på utviklingen fra sidelinjen.
Vi må begynne å aktivt forholde oss til den.