Jeg er teknologihumanist: hva det er, og hvorfor det betyr noe nå

En teknologihumanist vurderer teknologi etter hva den gjør med mennesker: med handlekraft, dømmekraft, ansvar, tillit og kontroll. Ikke bare etter hvor mye den kan automatisere, effektivisere eller tjene.

Jeg kaller meg teknologihumanist. Jeg har fulgt teknologien fra innsiden i snart femti år, fra jeg begynte å programmere på slutten av 1970-tallet til jeg i dag holder foredrag om kunstig intelligens for ledergrupper, ansatte og beslutningstakere. Jeg er ikke teknologipessimist. Jeg er heller ikke teknologisjåvinist. Jeg mener at teknologien skal styrke oss, ikke svekke oss, og at det er vi mennesker som må beholde kontrollen.

Hva er en teknologihumanist?

En teknologihumanist er en person som kobler teknologisk utvikling med humanistiske verdier. Begrepet brukes internasjonalt blant annet av den amerikanske forfatteren Kate O’Neill, som i boken Tech Humanist fra 2018 beskriver ledere som vurderer teknologi ut fra konsekvensene for menneskers hverdag, ikke bare ut fra regnskapet.

Min egen definisjon er enkel: Teknologien skal styrke menneskets kapasitet uten å svekke vår evne til å ta egne valg.

Det betyr at vi må stille andre spørsmål enn de som vanligvis stilles når en ny løsning skal tas i bruk. Ikke bare «hva kan vi spare?», men også «hva lærer folk ikke lenger?», «hvem har ansvaret når systemet tar feil?» og «hva skjer med tilliten når ingen vet om det er et menneske eller en maskin som har skrevet teksten?».

Fra teknologioptimist til teknologihumanist

I mange år var jeg en svoren teknologioptimist.

Jeg var overbevist om at nye verktøy nesten automatisk ville gjøre livene våre bedre. Det var en lang vei til erkjennelsen om at teknologien altfor ofte tjener seg selv og de som eier den, ikke menneskene som bruker den. Denne reisen har jeg blant annet skrevet om i artikkelen Fra teknologioptimist til teknologihumanist, og i boken «Tilkoblet og til stede», der jeg forteller om min egen teknologiavhengighet og hvordan naturen hjalp meg tilbake.

Å være teknologihumanist er derfor ikke en posisjon jeg har valgt fordi den høres fin ut. Den er et resultat av å ha sett både hvor mye teknologien kan gi, og hvor mye den kan ta.

Mennesket «in the lead», ikke bare «in the loop»

Den gjennomgående ideen i arbeidet mitt er at mennesket skal være «in the lead», ikke bare «in the loop». Det er en viktig forskjell. Å være i loopen betyr at et menneske godkjenner det maskinen allerede har bestemt. Å være i ledelsen betyr at det er mennesker som setter målene, trekker grensene, kvalitetssikrer resultatet og eier ansvaret for beslutningene.

I praksis handler det om valg som tas hver dag i norske virksomheter:

• Hvilke oppgaver skal automatiseres, og hvilke må forbli menneskelige fordi det er der folk lærer faget?
• Hvordan bygger vi kompetanse når de enkle oppgavene forsvinner?
• Og hvordan sørger vi for at tiden kunstig intelligens sparer, faktisk gir et bedre arbeidsliv, og ikke bare høyere tempo og flere krav?

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

Teknologihumanisme i arbeidslivet

Det er i arbeidslivet teknologihumanismen blir mest konkret. Kunstig intelligens endrer ikke bare hvordan vi jobber, men hvilke ferdigheter som har verdi, hvem som får makt, og hva mennesker opplever som mening og kontroll. I boken «Mennesket vs Maskinen» skriver jeg om kampen om arbeid, mening og kontroll i algoritmenes tidsalder, og i kortboken «Fremtidens arbeidsliv» følger jeg tallene bak stillingene som aldri blir lyst ut.

Jeg mener at virksomheter som tar teknologihumanismen på alvor, vil stå sterkere over tid. De beholder kompetansen, tilliten og dømmekraften som blir mer verdifull jo mer av det rutinemessige arbeidet maskinene overtar.

Prinsippene i Teknologimanifestet

Teknologihumanismen min er samlet i Teknologimanifest 2026, som du kan laste ned gratis. Det er andre utgave av manifestet, og det har fått to nye prinsipper siden første utgave: føre var, og vern om menneskelig arbeid og kompetanse. Manifestet stiller også krav om en reell plass til de unge i arbeidslivet, om digital selvråderett og om en sterkere kritisk teknologijournalistikk.

Foredrag om teknologihumanisme

Alle de fire signaturforedragene mine bygger på det samme teknologihumanistiske grunnlaget, enten det handler om ledelsesvalgene som ikke bør automatiseres, om hvordan ansatte kan bruke AI ansvarlig, eller om hva vi mister når alt blir enklere. Du finner dem på siden om foredrag om AI, fremtidens arbeidsliv og menneskelig kontroll. Jeg leder også konferanser og paneldebatter om de samme temaene som konferansier og møteleder.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

Ofte stilte spørsmål om teknologihumanisme:

Hva er en teknologihumanist?

En teknologihumanist vurderer teknologi etter hva den gjør med menneskelig handlekraft, dømmekraft, ansvar, tillit og kontroll, ikke bare etter hvor mye den automatiserer. Målet er at teknologien skal styrke menneskets kapasitet uten å svekke vår evne til å ta egne valg.

Er en teknologihumanist imot teknologi?

Nei. En teknologihumanist ser både mulighetene og omkostningene, og mener at kritisk refleksjon er en forutsetning for at teknologien faktisk skal gjøre oss mer kapable.

Hva er forskjellen på teknologihumanisme og transhumanisme?

Transhumanisme handler om å forbedre selve mennesket ved hjelp av teknologi. Teknologihumanisme handler om å sørge for at teknologien tjener menneskene, og at mennesket beholder kontrollen over hvordan den brukes.

Hva betyr «human in the lead»?

Det betyr at mennesker definerer målene, avgjør hva som kan automatiseres, setter grensene, kan overprøve systemene og eier ansvaret for beslutningene. Det går lenger enn «human in the loop», der mennesket bare godkjenner det maskinen har foreslått.

Hvem er Hans-Petter Nygård-Hansen?

Jeg er teknologihumanist, forfatter og foredragsholder, fast gjesteforeleser ved Handelshøyskolen BI, fast kommentator i Computerworld og har skrevet fire bøker: «Tilkoblet og til stede», «Mennesket vs Maskinen», «Fremtidens arbeidsliv» og romanen «Friksjonsindeksen». Bøkene og rapportene mine kan du lese mer om og laste ned her. Og så kan du lese mer om meg her.