Sosiale medier gjør oss fattigere på innsiden, mens vi later som vi er rike og suksessfulle på utsiden

Jakten på likes, falsk suksess og dopamin tar over livene våre. Med Ozempic i sprøyta og Strava på skjermen ser vi ut som vinnere, mens sannheten er gjerne helt motsatt.

En illusjon av velvære og suksess

Vi står midt i en tid hvor samfunnets verdier forandrer seg i en alarmerende retning. Dyrkingen av et falsk image, skapt av sosiale medier og opprettholdt av algoritmene bak dem, har ført til en narsissistisk trend hvor individet og personlig suksess har blitt altoverskyggende. Folk bruker medisiner som Ozempic, utviklet for diabetespasienter, i håp om å raskt gå ned i vekt. Treningsapper som Strava blir utnyttet til å simulere en aktiv livsstil – «Strava Jockeys» er de som jukser for å se ut som om de er ute og trener. Dette skaper en illusjon av velvære og suksess på utsiden, mens innsiden er preget av ensomhet, depresjon og isolasjon.

Konstant behov for validering

Forskning viser at sosiale medier forsterker denne selvopptattheten. En studie publisert i tidsskriftet Journal of Social and Clinical Psychology viser en klar sammenheng mellom bruk av sosiale medier og økte nivåer av depresjon og ensomhet, spesielt blant unge mennesker. Årsaken ligger i hvordan sosiale medier skaper et konstant press for å sammenligne seg med andre, hvor man alltid kommer til kort mot de redigerte, polerte versjonene av andres liv. Det digitale livet har blitt en arena for «likes», følgere og dopaminbelønninger, der målet er å bli sett, anerkjent og «kjent», ikke nødvendigvis for å gjøre noe godt, men for å tilfredsstille et konstant behov for validering. Google avslørte tidlig i år at ett av de mest populære søkene i 2023 var «hvordan bli rik på ett år» – noe som understreker denne trangen til rask suksess uten innsats.

Teknologien raserer tilliten, ytringsfriheten og demokratiene

I tillegg til å skape avhengighet, bidrar algoritmer og kunstig intelligens til å gjøre oss dummere. Stadig flere av våre valg overlates til plattformgiganter som styres av avanserte algoritmer og språkmodeller. Vi stoler blindt på at AI gjør de beste valgene for oss, enten det gjelder hva vi skal se, lese, høre eller kjøpe. Men denne tilliten har en bakside: falske nyheter, propaganda og polariserende innhold sprer seg som ild i tørt gress, noe som ikke bare utfordrer vår oppfatning av sannhet, men også manipulerer våre følelser og svekker den gjensidige tilliten vi har til hverandre. Dette underminerer i sin tur både ytringsfriheten og demokratiet, som bygger på åpen debatt og kritisk tenkning.

Kollaps i kollektive verdier på bekostning av hyperindividualisme

Det mest alarmerende er at denne trenden ikke bare påvirker de unge, men har bredere samfunnsmessige implikasjoner. I en tid hvor fellesskap og dugnadsånd er mer nødvendig enn noensinne, ser vi en kollaps i kollektive verdier. I stedet for å bidra til et bærekraftig samfunn der vi alle har et ansvar for hverandre, handler det i økende grad om å maksimere egen vinning. Dette er et klassisk tegn på hyperindividualisme, en trend som forskere som Jean Twenge har advart mot i mange år. I sin bok iGen fremhever Twenge hvordan yngre generasjoner, som har vokst opp med smarttelefoner og sosiale medier, blir mer selvsentrerte, men samtidig også mer ulykkelige.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

Samtidig ser vi at denne utviklingen er direkte knyttet til smarttelefoner og de sosiale medienes algoritmer. Disse algoritmene er designet for å utnytte menneskers psykologi – de spiller på hjernens belønningssystem ved å gi oss små doser dopamin når vi mottar likes, kommentarer og følger nye personer. En rapport fra Center for Humane Technology har advart om hvordan disse algoritmene er «kapable til å manipulere brukernes atferd og følelser» på måter som minner om rusavhengighet. Vi har sett tilsvarende mønstre før: tobakk, alkohol og narkotika har alle hatt lignende effekter på folkehelsen. Men mens vi har omfattende reguleringer for å kontrollere rusmiddelmisbruk, gjør vi lite for å kontrollere den digitale avhengigheten, til tross for at konsekvensene er like alvorlige.

Mentale lidelser er den nye pandemien

Den mentale helsen blant både unge og eldre forverres raskt, og i Norge ser vi allerede at helsebudsjettene sprenges av utgifter knyttet til psykiske lidelser. Det hjelper ikke å tilby flere psykologer eller terapeuter når roten til problemet – den digitale avhengigheten – får vokse uforstyrret. Løsningen på dette problemet er todelt: Først må vi anerkjenne at teknologisk avhengighet er et reelt samfunnsproblem, ikke bare et individuelt anliggende. Politikerne må ta et aktivt grep og innføre reguleringer for å beskytte befolkningen mot de skadelige effektene av sosiale mediers algoritmer. Strengere reguleringer som begrenser skjermtid for unge, kontroll over hvordan data samles inn og brukes, og forbud mot visse typer manipulerende innhold, bør vurderes.

Vi må ta tilbake kontrollen over over selv

På individnivå må vi også ta mer ansvar. Dette betyr å være bevisst på hvordan vi bruker teknologien, sette grenser for egen skjermtid, og oppsøke ekte, menneskelige forbindelser. Vi må ut i naturen, bort fra skjermene, og finne tilbake til det som virkelig betyr noe – fellesskap, mellommenneskelige relasjoner, og det å bidra til samfunnet, ikke bare til oss selv.

Det er derfor ikke nok å bare ta kontroll over teknologien for å sikre oss et bedre, mer balansert liv – vi må også bli mer kritiske til det vi blir eksponert for i vår digitale hverdag. Vi må sørge for at kunstig intelligens ikke først gjør oss dummere, mer mistroiske og deprimerte, for deretter å ta over jobbene våre fordi det er mer lønnsomt og produktivt. Kontroll over teknologien betyr også å ta ansvar for hvordan vi bruker den, og ikke la oss forvandle til passive mottakere av algoritmenes valg.

Vår tids største utfordring er å balansere den teknologiske utviklingen med menneskelig velvære. Det er på tide at vi som samfunn stopper opp og stiller oss spørsmålet: Vil vi fortsette å la teknologien styre oss, eller vil vi ta kontroll over teknologien for å sikre et bedre, mer balansert liv for oss alle?

Bilde: Midjourney