Kjærlighetsforholdet mitt til Elon Musk og Tesla, som startet i 2017, er nå definitivt over. Fra å være en visjonær teknologihelt, har Musk utviklet seg til en radikalisert maktfigur som sprer desinformasjon og undergraver demokratiet. Nå er min Tesla Model X solgt – og det føles mest av alt som en lettelse.
Nå er det gjort. Etter åtte år har jeg solgt min Tesla Model X. Det som startet som et kjærlighetsforhold til teknologi, innovasjon og Elon Musk, har over tid utviklet seg til et betent samlivsbrudd. Jeg kjenner mest på en lettelse. En nødvendig og etterlengtet avslutning.
En gang et teknologisk kjærlighetsbrev
Da jeg i 2017 satte meg inn i min nye Tesla Model X, var det som å kjøre inn i fremtiden. Tesla var ikke en bil, men en datamaskin på fire hjul. En revolusjon i bilbransjen, men også i hvordan vi forholder oss til transport, kunstig intelligens og digitalisering.
Jeg var blendet av den teknologiske disrupsjonen Musk representerte den gang. Ikke bare med Tesla, men med SpaceX, SolarCity og Neurolink. Han var en av de få som virkelig turte å utfordre etablerte sannheter. En moderne visjonær. Vår tids Albert Einstein.
Jeg var så fascinert at jeg knapt reflekterte over hvor mye makt han allerede hadde begynt å samle på egne hender.
Fra visjonær til radikalisert milliardær
Så begynte forfallet. Først gradvis, deretter brutalt synlig. Med oppkjøpet av Twitter, nå X, fikk vi se en ny side av Musk. Den frihetens forsvarer han proklamerte å være, ble i stedet en autoritær portvokter som sensurerte kritikere, fjernet innholdsmoderering og lot plattformen flyte over av hat, desinformasjon, konspirasjonsteorier og antisemittiske ytringer. Musk i dag leker med høyreekstreme narrativer, flørter med autoritære politikere og lar egen egomani gå foran et hvert samfunnsansvar.
Musk har blitt en mediefigur som minner mer om Trump enn Einstein. En notorisk løgner som stadig bryter egne løfter og sprer falske nyheter. I stedet for å være et forbilde for ansvarlig teknologiledelse, har han blitt et symbol på hvor farlig det er når én mann får kontroll over så mye data, oppmerksomhet og økonomiske ressurser. Messias-komplekset er lett å få øye på.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Tesla-skam
De siste månedene har jeg gjort som så mange andre skamfulle Tesla-eiere – jeg har plassert et stort klistremerke på støtfangeren hvor det står «I bought this before Elon went crazy». Det føltes nødvendig. Både for å distansere meg, men også for å signalisere at jeg ikke står bak verdiene Tesla-eieren etter hvert har valgt å assosiere seg med.
Musk har gjort det vanskelig å skille mellom produktet Tesla og personen Musk. Og når verdien på Tesla-aksjen faller med hundrevis av milliarder grunnet hans egne uttalelser og eskapader, så rammer det også oss her hjemme – som pensjonister, sparere og borgere via Oljefondet.
Godt å sette punktum
Nå er bilen altså solgt til Rebil. Med tap, men det er det verdt. Et lite, men symboltungt punktum for et forhold som startet i ren teknologibegeistring, men endte i politisk og moralsk skuffelse. Kjærligheten til teknologien står ved lag. Kjærligheten til Musk er over.
Livet videre – uten bil, kanskje
Spørsmålet du kanskje stiller meg nå er hva jeg skal kjøre. Svaret er at jeg først vil forsøke å klare meg uten egen bil. Etter at jeg flyttet til Frogner i Oslo, har jeg nesten ikke hatt behov for bil lenger. Jeg går så mye jeg kan, og reiser kollektivt hvis jeg må. Skulle behovet melde seg, vil jeg leie bil gjennom Hyre eller Getaround. Skulle det vise seg upraktisk eller for kostbart, får jeg vurdere en liten bil senere. En som ikke er verken Tesla eller et trojansk bidrag til Kinas teknologiske kontrollprosjekt.
Hva jeg i så fall vil kjøpe? Kanskje en liten europeisk elbil med fokus på enkelhet, sikkerhet og minimalt fotavtrykk. Kanskje Renault eller Volkswagen– eller kanskje ingenting.
Friheten ligger nå i valget, ikke i kjøretøyet.
Hva synes du jeg eventuelt bør kjøre?
