Penger vil ikke forsvinne, men avgjøre hvem som eier fremtiden

Elon Musk spår at kunstig intelligens og humanoide roboter vil gjøre penger nærmest irrelevante innen 2036. Teknologien kan riktignok skape en overflod vi knapt kan forestille oss i dag. Men så lenge eierskap, naturressurser, energi og tid er knappe ressurser, vil penger fortsatt være avgjørende for hvem som får tilgang til fremtiden.

I et intervju med The Economist tegner Elon Musk et bilde av en verden der AI blir mer intelligent enn hele menneskeheten, roboter overtar store deler av det fysiske arbeidet og produksjonen av varer og tjenester blir så stor at penger mister sin funksjon.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

Det er en fascinerende tanke, og den er ikke uten økonomisk logikk. Dersom AI og roboter gjør produksjon dramatisk billigere, kan mange varer og tjenester falle kraftig i pris. Enkelte digitale tjenester kan i praksis bli nesten gratis.

Det er den sterkeste delen av Musks argument. Problemet oppstår når han gjør spranget fra billigere produksjon til en verden der knapphet nærmest er avskaffet.

Teknologi produserer ikke beliggenhet

I Oslo finnes det et begrenset antall boliger på attraktive adresser. Det finnes bare én utsikt fra akkurat den leiligheten du helst vil ha. Vi har et begrenset antall timer i døgnet, uberørte naturområder, mineralforekomster, politisk innflytelse, menneskelig oppmerksomhet og tillit.

AI kan kopiere informasjon nesten uten kostnad. Den kan ikke masseprodusere tid, natur, trygghet eller knapp fysisk plass.

Robotene Musk setter sin lit til, må dessuten bygges av noe. De krever metaller, mineraler, halvledere, fabrikker, transport, vedlikehold og store mengder energi. Det internasjonale energibyrået forventer at strømforbruket fra datasentre kan passere 1.000 terawattimer rundt 2030. Samtidig mangler hundrevis av millioner mennesker fortsatt grunnleggende tilgang til elektrisitet.

Teknologisk kapasitet og faktisk tilgang er derfor to forskjellige størrelser.

Vi produserer allerede nok mat globalt til at langt færre burde sulte. Likevel opplevde nærmere 700 millioner mennesker sult i 2024, mens rundt 2,6 milliarder ikke hadde råd til et sunt kosthold. Verdens helseorganisasjon og Verdensbanken anslår samtidig at milliarder mangler tilgang til nødvendige helsetjenester eller får økonomiske problemer som følge av helseutgifter.

Mer effektiv produksjon kan redusere disse problemene. Den løser dem ikke automatisk.

Jeg har en stor kjærlighet for Nepal etter et par ekspedisjoner i Himalaya. Ifølge Verdensbanken utgjorde pengeoverføringer fra nepalske arbeidsmigranter omtrent en fjerdedel av landets økonomi i 2023. Overføringene har også bidratt betydelig til fattigdomsreduksjonen i landet. For disse familiene er forestillingen om at penger snart blir irrelevant vanskelig å forene med virkeligheten.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

Eierskapet avgjør hvem som får gevinsten

AI og roboter kan redusere behovet for menneskelig arbeid, samtidig som verdien av maskinene som utfører arbeidet øker. Da flyttes økonomisk makt fra arbeid til kapital.

For en enkelt virksomhet kan regnestykket se svært attraktivt ut. En robot kan arbeide kontinuerlig. En AI-agent kan håndtere oppgaver som tidligere krevde mennesker. Kostnadene kan falle og produktiviteten øke.

På samfunnsnivå blir regnestykket mer krevende. Dersom lønnsinntektene faller samtidig som en stadig større del av verdiskapingen tilfaller dem som eier modellene, datasentrene, robotene og energiinfrastrukturen, får vi et fordelingsproblem som teknologi alene ikke kan løse.

Teknologien har ingen innebygd velferdsstat, konkurransepolitikk eller moralsk plikt til å dele produktivitetsgevinstene. Fordelingen bestemmes av mennesker gjennom eierskap, skattesystemer, reguleringer og politiske prioriteringer.

Dette er den delen av Musks fremtidsbilde jeg mener får for lite oppmerksomhet. Han snakker mye om hva maskinene kan produsere, men langt mindre om hvem som skal eie dem.

Overflod kan gjøre eierskap viktigere

Musk snakker selv om deflasjon når han forklarer hvordan AI-drevet overproduksjon kan presse prisene ned. Men fallende priser gjør ikke penger verdiløse. De kan gjøre hver krone mer kjøpekraftig, samtidig som gjeld blir tyngre å bære dersom inntektene faller.

Dermed dukker pengene opp igjen i forklaringen om hvorfor de skal forsvinne.

Jeg tror Musk kan ha rett i at AI og roboter skaper en form for overflod på flere områder. Han kan også få rett i at arbeid vil få en annen rolle i mange menneskers liv. Det gjør fordelingsspørsmålet større.

Hvis maskiner står for en stadig større del av verdiskapingen, blir det avgjørende hvem som eier maskinene.

Et samfunn der noen få selskaper og investorer kontrollerer produksjonsmidlene, mens store deler av befolkningen er avhengige av offentlige overføringer eller borgerlønn, kan være svært rikt og samtidig gjøre økonomisk selvstendighet vanskeligere for mange. Billigere varer gir heller ikke nødvendigvis større frihet dersom eierskapet samles på stadig færre hender.

Debatten frem mot 2036 bør derfor dreie seg langt mer om eierskapet til AI, roboter, data, energi og digital infrastruktur, og hvordan produktivitetsgevinstene skal fordeles.

Min spådom er langt mindre spektakulær enn Musks: Penger vil fortsatt finnes om ti år. Det avgjørende blir hvem som har dem, hvem som eier teknologien som skaper verdiene, og hvor stor del av fremtidens produktivitetsgevinst resten av samfunnet faktisk får ta del i.

Bilde: Skjermdump fra YouTube-intervjuet av The Economist med Elon Musk