teknologibrief

Dagens teknologibrief: Slik forvandlet en misforstått rettsavgjørelse seg til titusener av mennesker i vannet utenfor Ceuta

En spansk høyesterettsdom ble oversatt, forenklet og forvrengt på TikTok til beskjeden «grensen er åpen, du kan krysse uten papirer». Noen uker senere svømte og presset titusener av mennesker seg inn i den spanske enklaven Ceuta, og minst 72 mistet livet. En spansk etterretningsrapport har nå kartlagt hvordan mobiliseringen ble bygget opp, plattform for plattform.

Claude har gjort research og skrevet utkastet, mens Hans-Petter har verifisert, kontrollert, redigert og publisert.

Dette skjedde

Fra onsdag 29. juli til fredag 31. juli tok titusener av mennesker seg fra Marokko inn i Ceuta, den spanske enklaven på Afrikas nordkyst. Anslagene spriker betydelig. Ceutas øverste politiske leder Juan Jesús Vivas oppga rundt 60.000 personer, mens det spanske innenriksdepartementet la seg på nærmere 50.000 fra torsdag morgen. Byen har til sammenligning rundt 83.000 innbyggere på snaue 20 kvadratkilometer.

Mange svømte rundt moloen ved Tarajal, andre presset seg gjennom gjerdet. Dødstallene har vært omstridt og har steget gjennom uken. Spanske myndigheter bekreftet 67 døde 1. august, regjeringens delegat i Ceuta oppga 72 dagen etter, og lokale myndigheter har operert med høyere tall. Marokkos innenriksdepartement har på sin side meldt om elleve omkomne på marokkansk side. De fleste druknet eller ble klemt i hjel i trengselen mot moloen.

Spania kalte inn militæret, la ut en flytende sperring på 500 meter og fikk ifølge innenriksminister Fernando Grande-Marlaska kontroll i løpet av et døgn. De aller fleste har nå returnert tilbake til Marokko.

Det begynte med en dom om noe ganske annet

Utgangspunktet var en avgjørelse i den spanske høyesteretten, avsagt i slutten av juni, som slo fast at myndighetene ikke kan foreta returer av migranter som svømmer inn til Ceuta og Melilla uten en forsvarlig saksbehandling. Dommen gjorde verken innreise lovlig eller ga noen rett til å bli i Spania.

Ifølge den spanske allmennkringkasteren RTVE spredte innholdet i dommen seg på marokkanske sosiale medier gjennom juli. Etter det spanske innenriksdepartementets vurdering utnyttet menneskesmugler-nettverk avgjørelsen ved å spre villedende tolkninger av hva den faktisk innebar. En åpen kildeanalyse som har sirkulert i etterkant, sporer starten til en enkelt setning i en lokal spansk avis 8. juli, som få timer senere forelå i arabisk oversettelse, og som deretter ble gjenfortalt stadig mer unøyaktig i kommentarfeltene.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

 

Slik virket maskineriet

Den spanske avisen El País har gjennomgått innholdet som sirkulerte, og beskriver videoer på TikTok med påstander om at «grensen er åpen» og at «du kan krysse uten papirer». En mye delt video fortalte seerne at «hvis du ser disse trappene, har drømmen din gått i oppfyllelse». Kontoene var anonyme, og både innholdet og profilene forsvant fra plattformen kort tid etter.

El País beskriver at «nesten alt var planlagt». Kontoer delte adresser til butikker som solgte våtdrakter, svømmeføtter og dykkerbriller, og andre publiserte skjermbilder fra Google Maps som viste veien til stranden ved Tarajal. Innholdet ble løftet fram av algoritmene gjennom nøkkelord og hashtags knyttet til migrasjon og det å reise til Europa.

En rapport på rundt sytti sider, utarbeidet av analytikeren Chema Gil i Golden Owl Intelligence på oppdrag fra flere spanske institusjoner, har kartlagt aktiviteten fra juni fram til 1. august. Rapporten anslår at innholdet genererte over elleve millioner potensielle eksponeringer i sosiale medier gjennom innlegg, videoer, kommentarer og annen samhandling.

Det interessante er arbeidsdelingen mellom plattformene. TikTok og Instagram sto for spredningen og det følelsesmessige trykket, altså bildene av mennesker som lykkes. Grupper på Facebook fungerte som halvoffentlige rom der brukere delte kart, kontakter, utstyrsanbefalinger og reiseråd. Grupper på WhatsApp tok seg av det operative, med transport, møtesteder, ruter, tidspunkter og løpende oppdateringer fra grensen.

Hvem som står bak, er fortsatt omstridt

Her skal jeg være forsiktig med skråsikre konklusjoner. Vivas i Ceuta mener det er umulig at så mange kom seg over uten marokkansk aksept, og den spanske journalisten Ignacio Cembrero, som er spesialist på migrasjon i Nord-Afrika, mener marokkanske sikkerhetsstyrker satt på hendene. Grande-Marlaska avviser dette og omtaler Marokko som en fullt ut pålitelig partner, og understreker at spansk etterretning ikke hadde indikasjoner på en forestående masseinnreise. Marokkos ambassadør i Spania, Karima Benyaich, sier situasjonen ikke var ønsket av kongeriket.

Analytikere som Samir Bennis og den franske journalisten Françoise Degois avviser at Marokko skulle ha iscenesatt dette, blant annet fordi det falt sammen med tronedagen, en av landets viktigste markeringer. Degois stiller i stedet spørsmålet om hvem som først publiserte ryktet, hvem som brukte algoritmene til å forsterke det, og hvem som tjente på at det ble en etablert sannhet.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

 

Etterspillet ble en ny informasjonskamp

Da bildene fra Ceuta begynte å spre seg, fulgte en ny runde med feilinformasjon. Blant annet ble et fotografi av en såret palestiner delt som om det stammet fra Ceuta. Amnesty International i Spania har minnet om at forbudet mot kollektive utsendelser gjelder absolutt, og den marokkanske menneskerettighetsorganisasjonen har bedt om en uavhengig gransking av årsakene.

Politisk gikk det raskt. Irland, som har EUs roterende formannskap, kalte inn til krisemøte blant innenriksministrene, etter at 22 av 27 medlemsland undertegnet et brev om styrking av yttergrensene. I brevet advares det mot «instrumentalisering av migrasjon og andre hybride trusler». Italia suspenderte midlertidig Schengen-samarbeidet med Spania på fly og sjø, Frankrike femdoblet politiinnsatsen ved grensen mot Spania, og kommisjonspresident Ursula von der Leyen kalte bildene uakseptable.

Verdt å merke seg

Det som gjør denne saken relevant langt utenfor Spania, er hvor lite som skulle til. En reell rettsavgjørelse med et snevert innhold ble til en falsk beskjed om åpen grense, forsterket av algoritmer som belønner engasjement framfor presisjon, og operasjonalisert i lukkede meldingsgrupper der ingen utenforstående kunne korrigere noe som helst. Kontoene ble slettet i etterkant, og dermed forsvant også sporene.

Fra 2. august gjelder EUs nye transparenskrav for merking av innhold laget med AI, og de rammer en beslektet risiko. Ceuta viser samtidig at helt vanlig, umerket og delvis sann informasjon kan gjøre enorm skade når den treffer riktig algoritme til riktig tid. Det finnes dog ingen merkeplikt som fanger opp en gammel avisartikkel som blir oversatt feil.

Kilder: