Et totalforbud mot sosiale medier er vårt eneste håp

Regjeringen vil innføre 15-årsgrense i sosiale medier. For det første kommer det ikke til å skje, for det andre er det ikke tilstrekkelig. 

Det er på tide å innse det uunngåelige: Sosiale medier har gjort mer skade enn godt. Skadene er åpenbare og påvirker alle – barn, ungdom og voksne. Når vi diskuterer potensielle tiltak, som en aldersgrense på 15 år, lurer vi oss selv til å tro at problemet begrenser seg til de unge. Sannheten er at sosiale medier påvirker alle aldersgrupper, og vi bør seriøst vurdere et totalforbud for alle – uansett alder. Det kan virke som et urealistisk eller radikalt tiltak, men når vi ser på de omfattende konsekvensene for både individ og samfunn, er det kanskje det eneste logiske svaret.

Sosiale medier har skapt en folkehelsekrise

Det er godt dokumentert hvordan sosiale medier bidrar til psykisk helseforfall blant barn og unge. En studie i The Lancet fra 2022 viser en klar sammenheng mellom bruk av sosiale medier og økt risiko for angst, depresjon og dårlig selvbilde. Men voksne er ikke immune mot dette. Det konstante presset om å leve opp til urealistiske standarder, det evige jaget etter likes og anerkjennelse, og en endeløs strøm av sammenligninger med andres tilsynelatende perfekte liv er en stor kilde til psykisk stress også for voksne.

Sosiale medier bidrar også til fysisk passivitet, der vi blir sittende time etter time foran skjermen. Den voksende folkehelsen er tydelig: Voksne sliter med overvekt, søvnproblemer og økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Forskningen er klar – vi er blitt fanget i en ond sirkel der både den psykiske og fysiske helsen forverres som en direkte konsekvens av sosiale mediers innvirkning på våre liv.

Konsentrasjonsvansker for alle

Mange tror at konsentrasjonsvansker, multitasking og manglende evne til å fokusere over lengre tid kun er et problem for de yngre generasjonene, men det er langt fra sannheten. Voksne opplever de samme kognitive utfordringene. Vi utsettes for et hav av informasjon og har vanskeligere for å fokusere på én oppgave av gangen. Forskning fra Stanford University viser at dette ikke bare påvirker vår arbeidshverdag, men også evnen til å løse komplekse problemer, ta avgjørelser og reflektere over viktige spørsmål.

Sosiale medier gjør det vanskelig for oss å være til stede i nuet. Det kontinuerlige behovet for å sjekke mobilen skaper en rastløshet som hindrer dyp konsentrasjon. Det blir stadig vanskeligere å koble av, og mange opplever en form for digital utmattelse. Men ironisk nok blir vi ikke fysisk slitne. Vi føler oss tomme og overveldet – men uten den fysiske utmattelsen som vanligvis ville få oss til å søke hvile.

En kilde til desinformasjon og polarisering

Sosiale medier er også blitt en plattform for spredning av desinformasjon, hat og polarisering, som Harari belyser i sin nye bok Nexus. Algoritmene som styrer innholdet vi ser, er designet for å engasjere – og det som engasjerer mest, er sterke følelser som sinne, frykt og hat. Resultatet er at desinformasjon sprer seg som ild i tørt gress, og det samme gjør hatefulle ytringer. Dette påvirker ikke bare våre individuelle holdninger, men undergraver også selve fundamentet for demokratiet ved å svekke tilliten til offentlige institusjoner, medier og forskning.

Falske nyheter og konspirasjonsteorier florerer, og det blir stadig vanskeligere å skille mellom hva som er sant og hva som bare føles sant. Dette er ikke bare et problem for den yngre generasjonen. Voksne faller i de samme fellene, og vi ser hvordan desinformasjon manipulerer mennesker over hele verden, noe som igjen fører til en polarisering som river samfunn fra hverandre.

En avhengighet vi ikke kan kontrollere

Det er ingen tvil om at sosiale medier er designet for å være avhengighetsskapende. Plattformene utnytter hjernens belønningssystem gjennom likes, kommentarer og delinger, som gir oss små dopaminrush. Denne mekanismen påvirker oss uavhengig av alder – vi blir alle fanget i en digital spiral hvor vi stadig vender tilbake for mer.

Problemet er at dette ikke er en avhengighet vi har kontroll over. Mange innser at de tilbringer for mye tid på sosiale medier, men klarer likevel ikke å begrense bruken. Dette er ikke bare et ungdomsproblem – voksne opplever samme avhengighet. Hver gang vi sveiper oppdateringer, kommenterer innlegg eller scroller gjennom nyhetsfeeden, forsterkes vår digitale avhengighet. Den kontrollerer oss, i stedet for at vi kontrollerer den.

Et radikalt tiltak, men nødvendig

Å diskutere aldersgrenser for sosiale medier er som å sette et plaster på et dypt, blødende sår. Problemet stikker dypere, og det berører hele samfunnet – ikke bare de yngste blant oss. Vi har blitt så avhengige av disse plattformene at vi ikke engang innser hvor mye de påvirker vår psykiske, fysiske og sosiale velvære.

Et totalforbud mot sosiale medier, for alle, er derfor ikke en urealistisk tanke – det er en nødvendig løsning. Uten disse plattformene ville vi alle bli tvunget til å finne alternative, sunnere måter å kommunisere, dele informasjon og bruke fritiden på. Kanskje vi ville gå tilbake til mer meningsfulle samtaler ansikt til ansikt, til aktiviteter som gir oss ekte glede og mening, og til informasjon som er basert på sannhet, ikke følelser.

En fremtid uten sosiale medier?

Tenk deg en fremtid uten sosiale medier. En fremtid der vi igjen verdsetter det ekte og sanne, der vi ikke er fanget i en digital boble som driver oss lenger og lenger bort fra hverandre. En fremtid der vi ikke lar oss styre av algoritmer og plattformer som kun er ute etter å maksimere sitt eget profitt.

Vi kan ikke fortsette å la sosiale medier undergrave våre liv. Harari har rett når han advarer oss om hvordan informasjon har blitt en erstatning for sannhet, og hvordan følelser har overtatt for fakta. Vi må ta grep før det er for sent. Det er på tide å ta tilbake kontrollen over teknologien – og et totalforbud mot sosiale medier kan være vårt eneste håp.

Bilde: Midjourney