Kunstig intelligens er langt mer enn en statistisk kalkulator
En stortingspolitiker fra Arbeiderpartiet fortalte denne uken seerne på TV 2 Nyhetskompaniet at falske krigsvideoer kan avsløres ved å telle fingre på personene i bildet. Det rådet var utdatert for to år siden, og i dag er det direkte villedende. Når de som skal forklare teknologien for befolkningen selv ligger to generasjoner bak modellene, sender de potensielt tusenvis av nordmenn rett i armene på svindlerne.
Jeg fulgte debatten om manipulerte videoer fra krigen mellom Russland og Ukraina på TV 2 Nyhetskanalen 1. juni, og kjente den samme følelsen jeg ofte får som teknologihumanist. Politikere og journalister diskuterer kunstig intelligens med begreper hentet fra en virkelighet som ikke finnes lenger. Innslaget handlet om hvordan deepfakes kan avsløres ved å telle fingre, lete etter merkelige ører eller usynkroniserte lepper. Disse feilene er borte, luket vekk i løpet av 24 måneder med stadig kraftigere video og stemmemodeller.
Avstanden mellom rådet og virkeligheten
28. mai skrev Brian X. Chen i The New York Times at amerikanske svindlere lurte amerikanere for nesten 21 milliarder dollar i 2025, og at minst 893 millioner av dem kan knyttes direkte til kunstig intelligens. I Norge ble det svindlet for over 2,1 milliarder kroner i 2024, ifølge Økokrim, og det europeiske selskapet Signicat har målt en økning på 2137 prosent i forsøk på svindel med deepfakes mot finanssektoren de siste tre årene.
Bak disse tallene finner vi mødre som har snakket med en kopi av sønnen sin på video, pensjonister som har sett kjente forbrukerøkonomer anbefale kryptoinvesteringer på Facebook, og bedriftsledere som har fått sjefen på Zoom og overført penger til kontoer som aldri eksisterte. TV 2 fortalte selv tidligere i år om forbrukerøkonom Silje Sandmæhl hvis stemme ble klonet og brukt for å lure hennes egen mor.
Når tipsene blir en del av faren
I boken min, Mennesket vs Maskinen, advarer jeg om teknologi som flytter seg raskere enn samfunnets evne til å forstå den. Det vi var vitne til på TV 2 Nyhetskompaniet 1. juni var et tydelig symptom på akkurat dette.
En folkevalgt sender to signaler samtidig idet hun ber oss telle fingre i beste sendetid. Hun forteller oss at problemet kan håndteres med et kritisk blikk og at vi dermed har fortsatt kontroll. De som tror seg trygge fordi de leter etter fingerfeil, har i praksis lavere sperre mot å betale når noen som ligner mamma ringer i panikk fra et ukjent nummer.
Dette bør vi gjøre for å unngå å bli lurt og svindlet
Sikkerhetsselskapet Malwarebytes formulerer den nye logikken slik: arbeidsoppgaven har flyttet seg fra å avsløre at noe er falskt, til å verifisere at noe er ekte.
Det positive nå er at vi nå har et hjelpemiddel som virkelig fungerer. Malwarebytes er nylig integrert som app i ChatGPT, slik at hvem som helst kan lime inn en nettadresse eller et skjermbilde og få sjekket om en nettside eller nettbutikk er ekte eller en kopi. Gå til Innstillinger, Apper, søk opp Malwarebytes og legg det til. Da får du tilgang til et profesjonelt deteksjonsverktøy på samme måte som svindlerne har sine genereringsverktøy.
I tillegg bør disse rådene sitte i ryggmargen:
- Avtal et hemmelig kodeord i familien som brukes når noen ringer i panikk.
- Ring tilbake på et nummer du vet er riktig før du tar en avgjørelse.
- Sjekk om en virksomhet faktisk har den omtalen den hevder å ha, på kanaler du stoler på fra før. I redaktørstyrte medier for eksempel.
- Ikke bruk TikTok som et nyhetsmedium. Den kinesiske plattformen oversvømmes av falske nyheter, desinformasjon og propaganda. Det beste hadde selvsagt vært å forby TikTok, men det er nok usannsynlig at vil skje.
- Behandle alle annonser og videoer i feeden som markedsføring inntil noe annet er bevist, og særlig de som inneholder kjente fjes eller usannsynlig billige varer.
Dette er digital folkeopplysning anno 2026, ikke 2023. I november 2025 skrev jeg for øvrig at vi må merke det ekte. At virkeligheten må merkes for å skilles fra det kunstige. Det står seg enda tydeligere og viktigere i dag.
Det vi kan oppnå hvis vi rydder samtalen
Norge har faktisk en sjanse til å gå foran i den globale kampen mot digital svindel. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet leder nå et internasjonalt arbeid på feltet, og norske banker investerer tungt i deteksjon og samarbeid.
Dette løftet får bare full effekt dersom rådene som ropes ut fra studio og talerstol er oppdatert til den virkeligheten kriminelle faktisk opererer i. Vi trenger en samtale som gjør folk våkne uten å gjøre dem livredde, og som flytter oppmerksomheten vekk fra fingertelling og inn i den nye digitale hverdagen.
