visjon

En visjon handler ikke om kunstig intelligens

For noen dager siden leste jeg en LinkedIn-post om en virksomhets nye AI-visjon. Etter tre gjennomlesninger var jeg fortsatt usikker på hva visjonen egentlig var, og om det i det hele tatt var en visjon jeg hadde lest. Det fikk meg til å reflektere over hvor viktig det er å skille mellom visjon, misjon, strategi og teknologi i en tid hvor kunstig intelligens har blitt en del av nesten alle samtaler om fremtiden. Hvis vi ikke klarer å bruke ordene presist, blir det også vanskeligere å skape forståelse, trygghet og oppslutning om endringene som kommer.

Den 2. juni leste jeg et innlegg på LinkedIn fra en konserndirektør i et av Norges største selskaper. Vedkommende skrev at de internt hadde lansert selskapets «AI-visjon», omtalt som «vårt veikart for et datadrevet» selskap.

Jeg leste innlegget flere ganger. Ikke fordi det var vanskelig teknisk, men fordi jeg slet med å forstå hva som faktisk ble kommunisert. Var dette en visjon? Var det en strategi? Var det en teknologiplan? Eller var det mest av alt et forsøk på å pakke en AI-satsing inn i et språk som skulle høres fremoverlent, modig og moderne ut?

Jeg spør ikke for å være vrang. Jeg spør fordi ord betyr noe.

En visjon er ikke et veikart

En visjon skal si noe om hvor virksomheten vil. Den skal gi retning, mening og stolthet. Den skal samle mennesker rundt en fremtid som er større enn neste prosjekt, neste teknologi og neste interne lansering.

Derfor skurrer uttrykket «AI-visjon». Kunstig intelligens er et virkemiddel. Det er ikke et formål. Ingen virksomhet med respekt for seg selv ville lansert en «strømvisjon», en «internettvisjon» eller en «sosiale medier visjon». Man kan ha en strategi for hvordan internett, strøm, sosiale medier eller kunstig intelligens skal brukes. Men visjonen bør fortsatt handle om mennesker, kunder, ansatte, medlemmer, samfunn eller verdi.

Det interessante er at den samme LinkedIn-posten også viste til selskapets opprinnelige formål: å gjøre en viktig drøm tilgjengelig for folk flest. Det er sterkt. Det er menneskelig. Det er nær en ekte visjon. Selskapets offisielle visjon handler også om å bygge fremtidens samfunn og oppfylle menneskers drømmer. Det er en helt annen kvalitet i det språket. Der finnes både retning og mening.

Så hvorfor legge en AI-visjon på toppen av det?

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

 

Buzzord skaper avstand

Videre i innlegget sto det at kunstig intelligens «representerer et strategisk skifte der vi bruker data til å ta prediktive beslutninger, skape personaliserte opplevelser og nye inntektsstrømmer».

Her er vi ved kjernen av problemet.

Det er ikke noe galt i å bruke data. Det er heller ikke noe galt i å bruke kunstig intelligens for å forstå behov bedre, planlegge smartere eller forbedre tjenester. Tvert imot. Norske virksomheter må ta i bruk ny teknologi hvis de skal være relevante, effektive og konkurransedyktige.

Men «prediktive beslutninger» er et merkelig uttrykk. Det vanlige er å snakke om prediktive analyser. Data kan hjelpe oss med å se mønstre, lage prognoser og forstå hva som sannsynligvis kan skje. Beslutninger må fortsatt tas av mennesker med ansvar, dømmekraft og forståelse for konsekvensene.

Når man sier at virksomheten skal bruke data til å «ta prediktive beslutninger», blir det uklart hvem som egentlig bestemmer. Er det mennesker som bruker analyser som beslutningsstøtte, eller er det systemene som gradvis overtar vurderingene?

Det er kanskje ikke det som menes. Men det er slik teksten kan leses hvis man tar ordene på alvor.

Fire begreper som ikke betyr det samme

Kanskje høres dette ut som flisespikkeri. Det er det ikke. Når ledere kommuniserer retning for tusenvis av ansatte, har ordene de velger stor betydning.

Derfor blir det problematisk når disse begrepene blandes sammen. En teknologi kan være en del av strategien. Data kan brukes i analysene. Kunstig intelligens kan være et verktøy. Men visjonen bør fortsatt handle om hvilken fremtid virksomheten ønsker å skape for mennesker.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

 

Mennesket forsvinner ut av språket

Det mest paradoksale i innlegget var likevel formuleringen om at «det mest spennende ikke er teknologien i seg selv». For nesten hele teksten handlet nettopp om teknologi, data, personalisering, prediksjon og nye inntektsstrømmer.

Menneskene ble nevnt i starten, men forsvant raskt ut av fortellingen.

Det er dette som bekymrer meg mest. Ikke at store virksomheter satser på AI. Det ville vært merkelig om de ikke gjorde det. Det som bekymrer meg, er at ledere i store organisasjoner ser ut til å tro at ansatte blir trygge, stolte og motiverte av et språk som primært signaliserer tempo, teknologi og transformasjon.

I boken min, Mennesket vs Maskinen, skriver jeg mye om hvordan kunstig intelligens utfordrer arbeid, mening og kontroll i algoritmenes tidsalder. En av de viktigste erkjennelsene er at teknologi aldri bare er teknologi. Teknologivalg er også menneskesyn, maktfordeling og organisasjonsutvikling.

Derfor må språket være tydeligere, ikke mer innpakket.

Klart språk er god ledelse

Hvis ledere ønsker å få ansatte med på AI-reisen, holder det ikke å snakke om datadrevne virksomheter, strategiske skifter og personaliserte opplevelser. De må forklare hva som faktisk skal bli bedre. For kundene. For medlemmene. For samfunnet. For de ansatte.

De må forklare hvilke beslutninger mennesker fortsatt skal ta. Hvilke vurderinger maskinene skal støtte. Hvor ansvaret ligger. Hvilke verdier som ikke skal automatiseres bort.

God AI-kommunikasjon handler ikke bare om å virke fremtidsrettet. Den handler om å skape forståelse, trygghet, retning og stolthet.

En virksomhet trenger ikke en AI-visjon. En virksomhet bør ikke ha en AI-visjon. Virksomheten bør derimot ha en menneskelig visjon for en tid der kunstig intelligens blir stadig viktigere.

Det er en stor forskjell.

 

Bilde: ChatGPT