2026 ser ut til å bli et retro-år, der stadig flere søker mindre friksjonsløs teknologi, færre algoritmestyrte flater og større kontroll over egen tid og oppmerksomhet. Men denne mottrenden handler ikke om å kommunisere mindre eller om å gå tilbake til telefonsamtalen. Den handler om å kommunisere mer bevisst, mer asynkront og med større respekt for egne og andres mentale rom.
2026 ser ut til å bli et slags retro-år. Ikke i betydningen at vi skrur tiden tilbake, men i måten stadig flere – spesielt unge – blir mer bevisste på egen teknologi- og mediebruk. Bruken av sosiale medier flater ut eller går ned. Dumtelefoner selges som et statement. LP-plater, kassetter og kablede øretelefoner gjør comeback. Ikke fordi de er mer effektive, men fordi de representerer noe annet: friksjon, langsomhet og kontroll.
Det kan være fristende å tolke denne retro-bølgen som en lengsel etter «det ekte», og dermed også som et varsel om at vi vil begynne å ringe mer og tekste mindre. Men det er en misforståelse. Retro-trenden handler ikke om å kommunisere mer synkront. Den handler om å kommunisere mer bevisst.
Du finner Teknologitrender på din favoritt podkast-spiller, som blant annet Acast, Apple Podcaster, Overcast, TuneIn Radio, Spotify, Google Podcasts, Podimo og PodMe.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Mer motstand for å bli mer robuste
Når stadig mer av livene våre er friksjonsløse, algoritmestyrte og optimalisert for umiddelbar belønning, vokser også behovet for motstand. Ikke motstand som stenger oss ute, men motstand som hjelper oss å regulere oss selv. Retro-trenden kan leses som et kollektivt forsøk på å ta kontroll tilbake over egen tid, oppmerksomhet og mentale kapasitet.
Det er derfor unge velger kablede øretelefoner. Ikke fordi de er bedre, men fordi de signaliserer utilgjengelighet. Det er derfor LP-plater oppleves som mer verdifulle enn strømming. Fordi de krever tilstedeværelse. Og det er derfor mange reduserer tiden i sosiale medier. Ikke for å koble av, men for å koble bedre på.
Vi ringer mindre, men kommuniserer smartere
Allerede i 2014 skrev jeg teksten «Ikke ring uten at du har tekstet meg først». Den gang ble den av noen lest som en provokasjon. I dag fremstår den mer som en beskrivelse av en normalisert praksis. Vi ringer mindre enn før, men vi kommuniserer mer enn noen gang.
Ferske tall fra Telenor underbygger dette bildet. 21-åringer er landets klart største dataforbrukere, med flere hundre prosent høyere bruk enn seniorer. Samtidig står tekstbasert kommunikasjon sterkt. Kvinner sender betydelig flere SMS enn menn, og teksting starter tidlig: jenter i barneskolealder sender allerede dobbelt så mange meldinger som gutter. Dette er ikke et tegn på sosial distanse, men på asynkron kompetanse.
Telefonsamtalen lever videre, men som en situasjonsstyrt kanal. Tallene viser at det ringes mest i livsfaser preget av koordinering, ansvar og omsorg, særlig i alderen 30 til 50 år. Seniorer ringer minst, men har lengre samtaler. Menns ringeaktivitet faller markant etter at de går ut av arbeidslivet, noe som tyder på at ringing i stor grad er knyttet til kontekst og ikke preferanse.
Varslingsøkonomien har endret spillereglene
I 2024 beskrev jeg varslingsøkonomien som en usynlig pandemi som undergraver produktivitet og fokus. Den analysen er enda mer relevant i 2026. Vi lever i en hverdag preget av konstante avbrytelser, der hver ny varsling konkurrerer om oppmerksomheten vår.
I dette landskapet er den uanmeldte telefonsamtalen blitt den mest inngripende formen for kommunikasjon vi har igjen. En tekstmelding ber om oppmerksomhet. En telefonsamtale tar den. Forskjellen er avgjørende når fokus, konsentrasjon og mental helse er blitt knapphetsressurser.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
De uskrevne kommunikasjonsreglene er blitt normen
Da jeg i 2020 publiserte «Uskrevne kommunikasjonsregler i en digital hverdag», handlet det om noe enkelt: spør før du ringer. Bytt ikke kanal uten samtykke. Respekter at andre lever komplekse liv – også når du selv vil ha svar.
I dag er disse reglene i stor grad internalisert, særlig blant yngre og kunnskapsarbeidere. Telefonsamtalen forventes å være avtalt. Ikke fordi vi er blitt mindre sosiale, men fordi vi er blitt mer bevisste på hvordan vår egen kommunikasjon påvirker andres arbeid, stressnivå og mentale rom.
Retro betyr ikke tilbake, det er et varsel om økt bevissthet
Retro-bølgen vi ser i 2026 er ikke et opprør mot teknologi, men et korrektiv. Et forsøk på å gjeninnføre friksjon der alt har blitt for glatt. Men friksjon fungerer bare når den er selvvalgt. Uanmeldte telefonsamtaler er ikke konstruktiv motstand, de er uønskede avbrytelser. Derfor er det lite som tyder på at vi vil begynne å ringe mer i årene som kommer. Snarere tvert imot. Vi vil fortsette å tekste først, avtale samtaler og bruke telefonen der den faktisk gir merverdi.
Telefonen er ikke død. Den har fått en ny rolle
Når noe er viktig, sensitivt eller emosjonelt, ringer vi fortsatt. Kanskje mer bevisst enn før. Nettopp derfor har telefonsamtalen fått høyere verdi, og høyere terskel.
2026 blir ikke året vi begynner å ringe mer. Det blir året vi snakker mer med intensjon.
Mer respektfullt.
Mer målrettet.
Telefonen har gått fra å være standard til å bli spesialkanal.
Og det er ikke et tap av menneskelighet, men et tegn på digital modenhet.
