fbpx
telefonskrekk

Uskrevne kommunikasjonsregler i en digital hverdag

Teknologiutviklingen har endret måten vi kommuniserer med hverandre. Derfor bør retningslinjene, eller de uskrevne kommunikasjonsreglene også endres. 

Ikke ring uten at du har tekstet meg først!, skrev jeg for over seks år siden. Fortsatt er det svært få som overholder det rådet, til tross for at samtlige jeg snakker med, innrømmer at det er stadig vanskeligere å nå folk man ringer til, uten at samtalen har blitt avtalt på forhånd. Unntaket er de aller eldste, som fortsatt svarer på samtlige telefonsamtaler, selv om det er midt i et middagsselskap, en hyggelig (eller viktig) ansikt-til-ansikt samtale eller midt i en veldig spennende episode av favorittserien som går lineært på NRK.

Telefonsamtalen var hellig

Jeg kan både akseptere, respektere og tilgi at de eldre «velger» å nedprioritere en samtale de har med meg ansikt-til-ansikt til fordel for hvilket som helst telefon-nummer som dukker opp på mobilen deres. Samtidig forstår jeg det egentlig ikke. Hvorfor skal en uanmeldt telefonsamtale fra «hvem som helst i hele verden» kunne snike seg foran alle andre i køen? Jeg har en hypotese som handler om at da de eldre var unge, så var tilgang til en telefon langt fra en selvfølge. Det var noe man måte sende inn en søknad om å få tillatelse til å kunne kjøpe av Televerket. Det var ingen selvfølge å ha telefon.

Foto: Bradley Hogan/Costello

Derfor ble også telefonen gjerne et aldri så lite «center of the attention» i det norske hjem. Telefonen fikk sitt eget bord og sto gjerne plassert oppå en flott og fint brodert duk, omgitt av et par porselensfigurer, en blomst eller to, en lampe og en godstol. Telefonen fikk sitt lille alter, og når telefonen ringte, så opphørte tid, sted og rom.

Slik er det ikke lenger.

Tilgjengelig når som helst, hvor som helst og på hva som helst

I «gamle dager» (les: før alle hadde sosiale medier og internett tilgjengelig på sine smarttelefoner) ringte vi til hverandre for å gratulere hverandre med dagen, ønske hverandre god jul, og et godt nytt år, eller avtale når og hvor vi skulle møtes før vi dro på byen, på kino, på tur, osv. Etter at vi hadde lagt på røret var vi «avkoblet» hverandre.

I dag kan vi tekste, følge hverandre via diverse GPS-tjenester og -apper, oppdatere statuser i sosiale medier eller FaceTime hverandre mens vi er på vei til å møtes IRL (som de unge sier).

En samtale bør på samme måte som et møte avtales. Selv om det passer utmerket for deg å ringe akkurat nå, er det ikke gitt – før du har sjekket – at det passer like godt for den du vil ringe til. 

Les også: Vi som lider av telefonskrekk (pappahjerte)

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

 

15 uskrevne kommunikasjonsregler

Med så mange nye (digitale) måter å kunne holde kontakten med hverandre, er det også på sin plass å anerkjenne et par uskrevne kommunikasjonsregler som gjelder nå som «alle» lever i den digitale tidsalderen.

On demand

Det her er egentlig ikke så veldig vanskelig å forholde seg til, så fremt du setter deg i den du forsøker å nå sin situasjon. I en digital tidsalder hvor stadig mer er tilgjengelig og tilrettelagt på våre premisser (les: on demand) er det ikke rart at så mange av oss ikke liker å bli oppringt i tide og utide. 

Undersøkelser bekrefter også at svært mange opplever uanmeldte telefonsamtaler som påtrengende og forstyrrende. Ifølge undersøkelser screener” 90 prosent av oss uanmeldte telefonsamtaler fra ukjente telefonnummer. Vi gjør det fordi det forstyrrer. Men også fordi vi har telefonskrekk. Frykt for hva som venter oss, totalt uforberedt i andre enden. 

Kjenner du deg igjen i telefonangsten? Kjenner du på frykten for uanmeldte telefonsamtaler og irritasjonen over de som svarer på tekstmeldinger ved å ringe? Vit at du ikke er alene. Vit at vi blir stadig flere. 

Og skulle du ikke kjenne deg igjen, så forstår du kanskje hvorfor du i økende grad ikke får svar når du ringer andre uanmeldt. 

 

Bilde: Paweł Czerwiński via Unsplash