
Noen få toppsjefer i verdens største teknologiselskaper har utviklet diktatur-lignede makt over verdens fremtid, og demokratiene lar det skje uten motstand.
Uten at det ser ut til at så mange tenker over det, er vi vitne til en utvikling som bør oppfattes som urovekkende: makten sentraliseres på stadig færre hender. Og det skjer mens verdens mest innflytelsesrike demokratier sitter passive og ser på. Milliardærer som Elon Musk, Jeff Bezos, Mark Zuckerberg, Tim Cook, Sundar Pichai og Satya Nadella, har ikke bare blitt ufattelig rike; de har også fått en innflytelse og makt som overgår nasjoners samlede makt. Deres beslutninger påvirker vår fremtid i økende grad for hver eneste dag, ikke bare som enkeltselskaper, men som symboler på hvordan demokratiet vårt forvitres, bit for bit.
Elon Musk
I løpet av de siste ukene har vi sett hvordan Elon Musks Starlink brukes som et diplomatisk verktøy, hvor han inngår direkte samtaler med ledere som Vladimir Putin for å gi indirekte støtte til Kinas Xi Jinping, og får dermed betydelig innflytelse på krigsutfall og utenrikspolitikk. Det skjer samtidig som det amerikanske forsvaret stoler på hans tjenester for kritisk infrastruktur. Denne tilliten kommer med en høy pris: Musk har ingen folkevalgt ansvarlighet og det er ingen offentlige prosesser som styrer hans beslutninger. Resultatet er en maktubalanse hvor individets intensjoner trumfer nasjonale sikkerhetsinteresser.
Jeff Bezos
Jeff Bezos, eieren av Amazon og Washington Post, symboliserer en annen dimensjon av den samme utfordringen. For første gang krever Bezos at avisen skal være politisk nøytral under valget, muligens for å dempe stemmene som vil tale mot hans egne økonomiske interesser. Det viser tydelig hvordan eierens preferanser kan forme både nyhetsagendaen og hvilke fakta som skal belyses. Hvis Washington Post ikke lenger tør kritisere makthaverne fordi det kan skade Amazons interesser, skader det et allerede presset demokrati, hvor pressen, som alltid har vært en viktig motmakt til makthaverne, opplever fallende tillit fra amerikanere, og da spesielt republikanere.
Mark Zuckerberg
Mark Zuckerberg, som har skapt en samling av plattformer som belønner emosjonell polarisering, står også som en gjerningsmann bak det tiltagende problemet med tillitsbrudd i samfunnet. Meta sine algoritmer har dokumentert økt dehumanisering og forsterket ekkokamre som river samfunn fra hverandre. Dette problemet blir forsterket ved at EU og andre reguleringsorganer kun klarer å pålegge mindre bøter uten å endre kjernen i den teknologiske infrastrukturen som Meta bygger. Som et resultat, stiger også aksjeverdien i selskapet hver gang bøtene utstedes.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Satya Nadella
Teknologigigantenes grep rundt samfunnet vårt gir oss en forsmak på hvordan demokratiske systemer kan svekkes under press fra teknologiens makt og påvirkning. Satya Nadella og Microsoft, med sitt fokus på kunstig intelligens, stiller seg nå i en posisjon hvor de utfordrer eksisterende opphavsrettigheter for å kunne samle inn massive mengder med data – uten å hensynta privatliv og etiske prinsipper. Dette kan føre til at et fåtall selskaper står med monopol på informasjon, som ikke bare styrker dem økonomisk, men som undergraver vanlige borgeres rett til privatliv og fri informasjon.
Tim Cook
Toppsjefen i Apple, Tim Cook, har flere ganger uttalt at Apple setter brukernes privatliv i høysetet og beskytter dataene deres mot tredjepartsaktører. Imidlertid har dette bildet blitt utfordret når vi ser på selskapets produksjonspraksiser. Apples avhengighet av fabrikker i Kina, som Foxconn, har blitt gjenstand for kritikk på grunn av arbeiderforholdene, inkludert flere dokumenterte selvmord blant fabrikkarbeidere i årene som har gått. I tillegg har Apple tilpasset seg Kinas krav ved å begrense visse apper og innhold for kinesiske brukere – en handling som gir dem tilgang til et lukrativt marked, men som samtidig har svekket deres troverdighet når det gjelder ytringsfrihet og menneskerettigheter globalt. Apple har posisjonert seg strategisk som en forsvarer av personvern, men i praksis blir det tydelig at dette først og fremst gjelder når det ikke påvirker bunnlinjen negativt.
Sundar Pichai
Toppsjefen i Google, Sundar Pichai, har under hans ledelse gjort Google til verdens største annonseplattform, og selskapet har utviklet sofistikerte metoder for å samle inn og analysere data. Dette har skapt bekymringer rundt brukernes rett til privatliv, da Google kan samle inn enorme mengder informasjon uten vesentlig motstand, og selskapets tilgang til brukerdata er nesten uten sidestykke. Google har hatt flere kontroverser knyttet til militæret, særlig gjennom «Project Maven.» Dette prosjektet, i samarbeid med det amerikanske forsvarsdepartementet, ble utviklet for å analysere droneopptak ved hjelp av kunstig intelligens. Målet var å automatisk identifisere og klassifisere objekter, en funksjon som kan ha militære bruksområder. Selv om Google valgte i 2018 å ikke fornye kontrakten, har Google fortsatt å utvide sine offentlige kontrakter, noe som har skapt nye diskusjoner rundt etikken i å samarbeide med militæret når teknologien har potensial til å brukes i for å aktivt drepe andre mennesker.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
En ny verdensorden
Når teknologigigantene så åpent demonstrerer sin makt og evne til å påvirke global politikk, står vi ved et historisk veiskille. Trump, som president, representerer muligens deres beste sjanse til uregulert vekst, færre skatter og sterkere gjennomslag. Hans mulige comeback vil kunne kaste USA enda nærmere en tilstand av et post-demokrati, der store selskaper setter reglene og politikerne aksepterer spillets regler. Økonomisk vekst er fortsatt mantraet, men til hvilken pris?
Vi må spørre oss selv: Hva står egentlig på spill? Med økt sannsynlighet for at vi vil oppleve generell kunstig intelligens i løpet av den neste presidentperioden, står vi sannsynligvis overfor en situasjon der noen få selskaper kontrollerer ikke bare informasjon, men også beslutninger – og hvor maskinene tar over prosesser som til nå har vært demokratiske. Samtidig svekkes demokratiet bit for bit når samfunnet og politikken tilpasser seg teknologigigantenes visjoner, uten tilstrekkelig kritisk vurdering.
Hva er veien videre?
Vi står ved et veiskille som vil definere fremtiden for våre samfunn. Teknologigigantene viser gang på gang at deres prioritet er makt og profitt – ikke bærekraft, etikk eller demokratiske verdier. Hver gang vi godtar dette uten kritikk, svekkes demokratiet, og vi mister gradvis evnen til å påvirke beslutningene som former samfunnet vi lever i.
Men vi kan fortsatt snu denne utviklingen. Det er på tide at vi alle – forbrukere, politikere, forskere og samfunnsborgere – krever større ansvarlighet fra teknologigigantene og setter klare etiske rammer rundt deres aktiviteter. Vi trenger en offentlig debatt om hvordan disse selskapene bruker vår data, påvirker vår psykiske helse og former vår hverdag. Vi trenger lovverk som setter grenser for hvor langt kommersielle aktører kan gå når det kommer til overvåkning, personvern og samfunnsansvar.
Hvis vi verdsetter et samfunn bygget på demokrati, ytringsfrihet og tillit, kan vi ikke lenger sitte passive og se på. Det er på tide å reise stemmen og kreve endring – før det er for sent. Teknologisk innovasjon kan være en kraft for det gode, men bare dersom vi aktivt styrer den i den retningen.
Bilde: Dall E3