TikTok forsøker hardnakket å overbevise verden om at de ikke er et kinesisk selskap. Men bak PR-offensiven skjuler det seg en brutal realitet: TikTok er både underlagt kinesisk lov og et verktøy for massiv påvirkning, desinformasjon og potensiell destabilisering av vestlige demokratier. Det gjør appen langt mer farlig enn de fleste forstår.
Mange unge tror TikTok ikke er kinesisk
I samtaler med ungdom opplever jeg ofte at de hevder TikTok ikke er en kinesisk app. Hvor har de det fra? Jo, fra TikTok selv. Plattformen har de siste årene drevet en intens PR-kampanje for å overbevise oss om at de ikke styres fra Kina. Jeg merket det tydelig da jeg våren 2023 ble invitert på middag av TikTok sammen med deres PR-folk og norske bransjekollegaer.
Budskapet, som ble gjentatt til det kjedsommelige, var at “TikTok er ikke et kinesisk selskap”. TikTok-representantene trakk til og med paralleller til Spotify – siden kinesiske Tencent eier en liten del av Spotify, mente de at TikTok ikke er mer “kinesisk” enn den svenske musikk-tjenesten. Samtidig fremhevet de at TikToks toppsjef Shou Zi Chew er fra Singapore, ikke Kina. For mange unge brukere har slike gjentatte budskap tydeligvis sunket inn. Men hvor mye er egentlig sant, og hvorfor er TikTok så opptatt av å fortelle denne historien?
PR-offensiv med internasjonalt glansbilde
Under middagen med TikTok var det slående hvor samkjørte de ansatte var i å innprente et par godt innøvde nøkkelbudskap: TikTok er ikke kinesisk; TikTok er bare en liten startup; TikTok skaper arbeidsplasser lokalt (blant annet TikTok-datasenteret på Hamar) TikTok får ungdom til å lese mer; TikTok er bare en ufarlig underholdningsapp. De ville også ha oss til å tro at TikTok kun anklages for sikkerhetsrisiko fordi amerikanske myndigheter vil beskytte sine egne teknologigiganter.
Bildet TikTok forsøker å male, er av et globalt, uskyldsrent selskap urettferdig uthengt av kyniske (les: amerikanske) myndigheter. For å underbygge dette glansbildet har selskapet gjort flere strategiske grep. De ansatte en Singapore-basert CEO (Shou Zi Chew) nettopp for å fremstå som et selskap ledet utenfor Kina. De har meldt seg inn i bransjeorganisasjoner som norske IKT-Norge for å bygge lokal legitimitet. De promoterer at brukerdata lagres i Vesten – TikTok har etablert datasentre i USA og Europa (inkludert på Hamar) for europeiske brukerdata.
Og de pøser på med lobbyvirksomhet: I 2022 brukte TikToks eierselskap ByteDance over 5,3 millioner dollar på lobbyvirksomhet i USA – mer enn Amazon, Google og Meta. Alt dette for å overbevise politikere og publikum om at TikTok hører hjemme i vår del av verden, og ikke må fryktes.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Eierskap og båndene til Beijing
TikTok eies av teknologiselskapet ByteDance, som har hovedkvarter i Beijing. ByteDance liker å påpeke at de har internasjonale eiere – ifølge TikToks europeiske policy-sjef Theo Bertram, eies ByteDance 60 prosent av globale investorer (blant annet amerikanske fonds som Sequoia), 20 prosent av ansatte og kun 20 prosent av gründerne. Poenget til Bertram var at ByteDance “ikke er et kinesisk selskap”. Men denne framstillingen er misvisende.
For det første er grunnleggerne kinesiske, ByteDance ble stiftet i Kina, og selskapets kultur og ledelse er rotfestet der. Viktigst er likevel at den kinesiske staten har skaffet seg et direkte grep om ByteDance. I 2021 kjøpte et statlig kinesisk fond en såkalt gullaksje – en 1 prosent eierandel – i ByteDance’s kinesiske datterselskap. Med denne lille aksjen fulgte retten til å utpeke et styremedlem. Beijing plasserte inn en regjeringstilknyttet sensur- og propagandaoffiser i ByteDance-styret.
Denne statlige “gullaksjen” gir kinesiske myndigheter innsyn og påvirkning langt utover 1 prosent. Ifølge Financial Times har statens styremedlem vetorett i viktige beslutninger og innflytelse over ByteDance sin innholdspolitikk. Wall Street Journal rapporterte at Beijing nettopp ønsket denne posisjonen for å kunne påvirke TikToks algoritme – særlig for å hindre at den blir solgt eller endret uten myndighetenes godkjenning. Når TikTok hevder at morselskapet ByteDance er uavhengig, overser de altså at kinesiske myndigheter allerede har en fot innenfor døren.
Kinesisk etterretningslov gjør TikTok til sikkerhetsrisiko. Selv uten en gullaksje på innsiden, ville ByteDance vært underlagt kinesisk lovgivning – og Kinas lover gir myndighetene vide fullmakter. En kinesisk nasjonal etterretningslov fra 2017 pålegger alle kinesiske organisasjoner og borgere å “støtte, bistå og samarbeide” med landets etterretning. Det gjelder også ByteDance, som eier TikTok.
Med andre ord: Dersom kinesiske myndigheter ber om tilgang til TikToks brukerdata, kan ikke ByteDance lovlig nekte. Loven gir ingen slingringsmonn – i Kina finnes ingen uavhengige domstoler som kan overprøve regjeringens krav i nasjonal sikkerhetsnavn. TikTok fremhever at data om vestlige brukere lagres på servere i USA eller Europa. Men slike tekniske tiltak hjelper lite så lenge det kinesiske morselskapet (og dets ansatte) i praksis må adlyde ordre fra Beijing. Amerikanske myndigheter har da også påpekt at Kina kan bruke sine lover til å tvinge frem data selv om de er lagret i utlandet.
Det er dette scenarioet som gjør vestlige etterretningstjenester nervøse: At TikTok samler enorme mengder persondata om millioner av borgere, og at disse dataene i verste fall kan ende opp hos et autoritært regime.
Norsk sikkerhetspoliti (PST) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet har uttrykt bekymring for TikTok på tjenestetelefoner nettopp av denne grunn – man kan ikke vite om sensitiv informasjon “lekker” videre. Jeg merket meg for øvrig at TikToks datasenter-planer i Norge kom bardus på norske myndigheter; både Justisdepartementet og NSM måtte skynde seg å “se nærmere på” saken da TikTok annonserte Hamar-senteret sitt. Kanskje stolte TikTok litt for mye på at alle ville bifalle investeringer og arbeidsplasser – men fra et sikkerhetsperspektiv reiser det selvfølgelig røde flagg når et kinesisk selskap plutselig vil lagre store mengder data om nordmenn på norsk jord.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
TikTok som kanal for påvirkning og desinformasjon
Data på avveie er én ting. Minst like alvorlig er faren for at TikTok brukes aktivt som et verktøy for påvirkning. Appen er berømt for sin kraftige (og svært manipulerende) algoritme som serverer hver bruker en personlig tilpasset videofeed. Denne algoritmen kan i prinsippet også justeres for å fremheve visse budskap. Amerikansk etterretning advarte i 2024 mot at Kina kan bruke TikTok-algoritmen til å tippe informasjonslandskapet i sin favør.
ByteDance benekter (selvsagt) dette, men vi vet at det har forekommet bekymringsfulle tilfeller: En undersøkelse av BuzzFeed avslørte at TikTok-ansatte i Kina flere ganger har hatt tilgang til ikke-offentlige data om amerikanske brukere. I fjor rapporterte FBI at kinesiske statsansatte opprettet falske TikTok-kontoer for å spre propaganda og påvirke mellomvalget i USA 2022.
Vi snakker altså ikke bare hypotetisk risiko – TikTok blir brukt til politisk påvirkning. Også mer subtilt kan appen fungere som informasjonsvåpen: Ved å fremme splittende innhold, konspirasjonsteorier eller gi mer synlighet til prorussiske/prokinesiske narrativer, kan en fremmed makt forme unges virkelighetsoppfatning over tid. TikTok flommer allerede over av desinformasjon.
I Ukraina-krigen har TikTok vært “den fremste kilden til desinformasjon”, ifølge eksperter. Faktasjekkere fra BBC har påpekt at ingen plattform har like mye falskt innhold om krigen som TikTok. Gamle videoopptak fra andre konflikter ble lastet opp og presentert som ferske krigsbilder, og useriøse aktører strømmet live og latet som de befant seg i kampsoner – mens titusener av seere fulgte med i god tro.
Slike eksempler viser hvor sårbar TikToks flom av ukontrollert innhold er for manipulasjon. TikTok hevder de tar grep mot desinformasjon, men i praksis flyter det av innhold som aldri ville passert en redaktør. Og nettopp unge mennesker er de som eksponeres mest.
Undergraver tillit hos unge brukere
Konsekvensene av en slik påvirkning kan bli dyptgripende. TikTok er enormt populær blant barn og unge – i Norge oppgir over 80 prosent av barn og ungdom at de får nyheter via sosiale medier, og TikTok har på få år seilt opp som den mest brukte nyhetskilden blant dem. I 2024 svarte 44 prosent av norske 9–18-åringer at de ofte får med seg nyheter fra TikTok. Samtidig har to av tre tenåringer oppdaget saker det siste halvåret som de mistenkte var usanne – stort sett på sosiale plattformer.
Dette skaper en farlig miks: Ungdom får mye av sin informasjon fra en kanal som flommer over av feilinformasjon. Medietilsynet fant at unge er klar over at tradisjonelle medier har strengere faktakontroll enn sosiale medier – men de oppsøker likevel i liten grad de redaktørstyrte nyhetskildene.
Noen uttrykte endog skepsis til det etablerte medienes innhold på sosiale medier, fordi de opplever at det er “tilpasset for å gjøre det mer spennende og ungdommelig” og derfor mindre troverdig. Man aner et visst ironi her: De stoler mindre på NRK/VGs innhold i TikTok-format, men konsumerer masse tilfeldig TikTok-innhold fra brukere uten noen redaksjonelle forpliktelser.
Dette kan danne grobunn for svekket tillit til autoriteter og fakta generelt. Når konspirasjonsfilmer og feilinformasjon presenteres i en underholdende innpakning av algoritmen, kan selv usannheter fremstå “ekte” for en uerfaren seer. Over tid kan dette erodere de unges tillit til offisiell informasjon, ekspertuttalelser og demokratiske institusjoner.
Vi har allerede sett tendenser til at ungdom heller spør TikTok enn helsemedarbeidere, og tror mer på en viral video enn på Folkehelseinstituttet. I en krisesituasjon – enten det gjelder et valg, en pandemi eller nasjonal sikkerhet – er det et demokratisk problem om en stor del av befolkningen ikke lenger stoler på myndighetenes informasjon.
Fremmede makter som ønsker å destabilisere vestlige demokratier, vet godt at tvil og splid blant ungdommen i dag kan svekke samfunnet i morgen.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
En app – og en geopolitisk aktør
Hensikten min er ikke å moralisere over ungdommens medievaner. TikTok er underholdende, innovativ og har utvilsomt positive sider. Jeg forstår godt hvorfor appen fascinerer – også for meg kan “For You”-feeden være forbløffende treffsikker og engasjerende. Men nettopp fordi TikTok har så stor makt over oppmerksomheten vår, må vi ikke være naive om hvem som sitter i førersetet.
TikTok liker å fremstille seg som en uskyldig plattform for kreative videoer, men i kulissene opererer selskapet som en geopolitisk aktør med egen agenda. Båndene til Kina er reelle, og de er problematiske uansett hvor mange PR-middager TikTok spanderer. Så lenge ByteDance må svare på Xi Jinpings kommando, kan vi ikke behandle TikTok som en hvilken som helst vestlig app.
Vi som foreldre, politikere, medier og samfunn må derfor våkne: Vi må lære unge kritisk medieforståelse, vi må være åpne om risikoene, og myndighetene må stille tydelige krav til åpenhet og sikkerhet. Historien viser at det digitale rommet raskt har blitt en slagmark for påvirkning og informasjon. Her er TikTok i dag en av de mektigste aktørene på denne slagmarken.
Det minste vi kan gjøre, er å erkjenne det. Som et kinesisk ordtak lyder: “Den som ikke ser, ikke vet”.
La oss se TikTok for hva det er – ikke bare en app for dansevideoer, memes og underholdning, men også som den trojanske hesten den er.
Kilder:
- TikTok er ikke et kinesisk selskap
- Tiktok bøtelagt for brudd på personvernregler – Tung kaller selskapet inn på teppet
- TikTok parent ByteDance has special stock owned by China’s government
- Trump mot TikTok
- Lydopptak fra TikTok-møter avslører at Kina har full tilgang til den populære sosiale medier-appen
- TikTok’s influence on young people in the United States is unquestionable, but does it manipulate US voters?
- China’s national security laws are fueling TikTok fears
- Ingen har så mye feilinformasjon som TikTok
- Ungdommer er positive til TikTok som nyhetskilde
Bilde: OpenAI
