manifest

Teknologimanifestet mitt er betydelig skarpere ett år senere

Våren 2025 publiserte jeg mitt teknologimanifest for en menneskevennlig digital fremtid, i håp om at jeg aldri skulle trenge å skrive det på nytt. Året som har gått ga meg rett på nesten alt jeg advarte mot. Samtidig som handling har nesten utelukkende uteblitt. Derfor har jeg oppdatert manifestet. Jeg stiller de samme kravene som før – og noen til – men har langt mindre tålmodighet.

Da jeg publiserte første utgaven av teknologimanifestet mitt i juni 2025, fikk jeg høre at noen av kravene mine var radikale. Det var de også, og det er de fortsatt. Men når jeg nå leser gjennom det jeg advarte mot, sitter jeg mest igjen med et ubehag over hvor lite som skulle til før advarslene slo til.

Året som ga meg altfor rett

Det tydeligste signalet kom fra Språkrådet, som i desember kåret «tekoligark» til årets ord, med digital selvråderett som en del av begrunnelsen. I Europa kom de første store bøtene mot Apple, Meta og X, samtidig som EU selv myknet opp AI-regelverket under press fra industrien og fra Washington.

Australia innførte verdens første aldersgrense for sosiale medier, TikTok ble tvunget over på amerikansk eierskap av sikkerhetshensyn, og her hjemme ble forslaget om en norsk aldersgrense vannet ut nesten før det var lansert. Mediene fortjener et eget avsnitt, for det ble smertelig tydelig hvordan de store redaksjonene har underkastet seg algoritmene, kuttet bort teknologijournalistikken og fylt tomrommet med det jeg i en egen rapport har kalt affektproduksjon.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

 

Hva som er nytt

Fundamentet er det samme, men jeg har løftet inn et nytt bærende prinsipp om at vi må være føre var. Politikerne har for vane å slippe ny teknologi løs på befolkningen, for så å forsøke å rydde opp når skaden er skjedd. Det er tilfellet med sosiale medier, smarttelefoner, nettbrett i skolen, og slik holder de på å repetere med blant annet Metas AI-briller.

Jeg har også snudd på et gammelt standpunkt, for jeg mente tidligere at alt AI-generert innhold måtte merkes. Det toget har gått, og løsningen må heller være å verifisere og merke det menneskeskapte, og å skille tydelig mellom det som er generert av AI, det som er assistert av AI, og det som er skapt av et menneske med AI som sparringspartner.

To nye temaer har tvunget seg fram i løpet av året. Det ene handler om de unge, som presses ut av arbeidslivet når AI overtar inngangsjobbene, og som trenger en reell plass gjennom både et nytt mangfoldsperspektiv og en utdanning myndighetene tør å styre etter samfunnets behov. Det andre handler om å redde den kritiske teknologijournalistikken, gjennom et opplysningstilskudd og en plattformavgift som gir den fjerde statsmakt råd til å gjøre jobben sin igjen.

For å være helt tydelig står jeg fortsatt ved de to kravene som provoserer mest. En aldersgrense på 25 år for sosiale medier, fordi hjernen er sårbar langt inn i tjueårene og algoritmene er skreddersydd for å utnytte nettopp den sårbarheten, og et forbud mot TikTok, av hensyn til både unges helse og nasjonal sikkerhet. Da digitaliseringsminister Karianne Tung nylig avviste et forbud mot Metas AI-briller med at «vi kan ikke forby alt vi ikke liker», tenkte jeg at nettopp den setningen kan komme til å følge henne, den dagen ettertiden spør hvorfor vi ikke satte grenser mens grensene fortsatt hadde en praktisk verdi.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

 

Det er fortsatt mulig å snu

Målet er det samme som sist. Jeg vil vekke politikerne før det er for sent, gi samfunnsdebatten et tydelig rammeverk, og samle oss rundt en fremtid der digital innovasjon og menneskelig verdighet lever side om side. Det er fortsatt mulig å snu utviklingen, men det krever mot, og det må skje nå.

Les hele den andre utgaven av Teknologimanifestet mitt her, og del det gjerne videre, slik at så mange som mulig kan være med på å gjøre den digitale fremtiden vår mer menneskevennlig.