Claude har spart meg for én million kroner i byrå- og konsulentutgifter i 2026

Erlend Loe vil beskytte det menneskeskapte språket mot kunstig intelligens. Christopher Pahle vil beskytte filmkunsten. Samtidig sliter norsk filmbransje med å finansiere nye produksjoner. Da er det verdt å spørre hva vi egentlig beskytter dersom vi avviser teknologi som kan gjøre flere norske historier mulig å fortelle.
I oktober 2023 ba forfatter Erlend Loe ChatGPT om å dra til helvete. Forfatteren var overbevist om at kunstig intelligens aldri ville kunne måle seg med menneskelig kreativitet. Kort tid etter svarte jeg ham i et debattinnlegg i den samme avisen. Poenget mitt var at det var uklokt å bruke ord som «aldri» om en teknologi vi bare hadde sett begynnelsen på.
I kjølvannet av Aftenpostens undersøkelser, der seks av Jørn Lier Horsts bøker ble flagget av en KI-detektor, er Loe tilbake i Aftenposten. Han mener fortsatt at AI-genererte formuleringer ikke hører hjemme i litteraturen, og at bøker hvor teknologien har bidratt til den ferdige teksten, bør holdes utenfor offentlige støtteordninger og litteraturpriser.
Erlend Loe er med andre ord fortsatt kritisk til bruk av AI, men ikke nødvendigvis til alt. For to år siden deltok Loe i filmprosjektet Cinema Synthetica. Fire regissører fikk i oppgave å produsere AI-genererte kortfilmer på 48 timer. Alle filmene tok utgangspunkt i det samme originalmanuset, skrevet av Erlend Loe. Loe skrev altså ordene selv, mens AI ble brukt til å realisere filmene.
Selv om det er en vesentlig forskjell, reiser dette et prinsipielt spørsmål om hva som er diskvalifiserende og ikke innen skapende profesjoner. Filmfotografer, scenografer, animatører og spesialeffekt-kunstnere er også kreative fagfolk. Deres håndverk fortjener vel ikke mindre respekt enn forfatterens?
Konflikten er nå blitt høyst konkret gjennom TV 2s planlagte dramaserie Sagaen om Isfolket. Produksjonsselskapet Rubicon vil bruke kunstig intelligens til visuelle effekter. Norsk filminstitutt har bevilget totalt 4,2 millioner kroner i utviklings- og produksjonsstøtte.
Det har fått forfatter og regissør Christopher Pahle til å reagere kraftig. I Dagbladet argumenterer han for at AI truer arbeidsplassene, håndverket og hele økosystemet som gjør norsk filmproduksjon mulig. Dagsavisen har også kritisert støtten på lederplass.
Pahle har flere viktige poeng. En filmproduksjon består av langt flere mennesker enn skuespillerne og regissøren. Når oppgaver automatiseres, kan fagfolk miste inntekter, og unge talenter miste muligheten til å lære håndverket. Dette er viktig å ta på alvor, men samtidig må vi også forholde oss til økonomien.
Norsk filminstitutts egen strategi for 2026–2029 beskriver en bransje presset av økte kostnader, svakere tilgang til privat kapital og større økonomisk risiko. I forbindelse med Isfolket har NFI forklart at kunstig intelligens er en forutsetning for å realisere seriens ambisjoner innenfor det planlagte budsjettet.
Det er altså ikke dokumentert at produksjonen ville sysselsatt like mange mennesker dersom teknologien ble valgt bort. I verste fall kunne resultatet vært at prosjektet ikke hadde blitt noe av om man ikke hadde hatt tilgang til AI. Da hjelper det svært lite å beskytte arbeidsoppgaver mot ny teknologi.
Det er også interessant at dette blir fremstilt som en konflikt mellom teknologi og kreativitet. Programmerere er kreative. Designere er kreative. Musikere og kunstnere er kreative. Filmfotografer og spesialeffekt-kunstnere er kreative. Alle disse, og langt flere, yrkesgrupper (åpenbart forfattere også, inkludert meg selv) har tatt i bruk digitale verktøy som automatiserer deler av arbeidet de tidligere måtte utføre manuelt. Med generativ kunstig intelligens har stadig mer av selve utførelsen blitt mulig å overlate til teknologien.
Det representerer en reell trussel mot etablerte yrker og menneskelig kompetansefortrinn. Samtidig kan den samme teknologien også senke terskelen for å skape noe nytt. En liten norsk filmprodusent kan få muligheten til å realisere scener som tidligere krevde et internasjonalt storbudsjett. Nye filmskapere kan få tilgang til virkemidler som tidligere var forbeholdt noen få. Jeg mener det er uklokt å avvise denne muligheten bare fordi arbeidsprosessen endrer seg.
Jeg synes NFI-direktør Kjersti Mo har et fornuftig utgangspunkt. Hun skriver i Dagbladet at instituttet skal vurdere kunstneriske prosjekter, fremfor å bestemme hvilke verktøy filmskapere får bruke. Hun legger også til at det ikke betyr at offentlig støtte til AI-assisterte produksjoner skal være uten krav.
Produsentene bør dokumentere hvordan AI brukes, hvordan rettighetene ivaretas, hvordan norske fagmiljøer involveres, og hvordan yngre filmarbeidere fortsatt får muligheter til å utvikle kompetansen sin. Vi bør også ha et aktivt forhold til hvor mye av verdiskapingen som blir igjen i Norge, og hvor mye som tilfaller amerikanske teknologiselskaper. Det mener jeg er langt mer relevante spørsmål enn om AI i seg selv gjør en produksjon mindre kunstnerisk verdifull. Når det er sagt har Pahle rett i at vi ikke kan bevare en levende filmbransje dersom vi gradvis fjerner alle mulighetene for mennesker til å lære håndverket. Men vi bevarer heller ikke bransjen dersom vi gjør det for dyrt å produsere norsk film.
Kunstig intelligens kommer til å endre hvilke oppgaver mennesker utfører, også innenfor de kreative yrkene. Derfor må vi beskytte kompetansen, arbeidsvilkårene og rettighetene. Men norsk film trenger også produksjoner som faktisk blir realisert, et større publikum og økonomi til å utvikle nye talenter. Da har vi ikke råd til å avvise teknologien på prinsipielt grunnlag.
I 2023 slo Erlend Loe fast at kunstig intelligens aldri ville nå oss til anklene. Jeg advarte ham mot å være så skråsikker. Jeg vet ikke om Loe har endret mening siden den gang. Etter temperaturen i dagens kulturdebatt å dømme har kunstig intelligens åpenbart kommet lenger enn til anklene. Den har nådd oss helt opp i hodet, og utfordrer måten vi tenker om kreativitet, kunst og (menneskelig) skaperevne. Det er nettopp derfor jeg mener vi bør tenke oss grundig om før vi bestemmer oss for å stenge teknologien ute.
Bilde: ChatGPT (no pun intended)