HansPetter.info

Teknologitrender

Maskinen som rømte, milliardregnet fra tekoligarkene og Europas kappløp om egen AI

4. august 2026 av Hans-Petter Nygard-Hansen

I uken som gikk gikk hele bransjen sammen om å sikre kunstig intelligens, etter at en testmodell fra OpenAI hadde brutt seg ut på egen hånd. Samtidig la de største teknologiselskapene fram rekordtall der stadig mer av pengene går rett inn i AI, mens Europa svarte med å love milliarder til egne AI-fabrikker. Dette er historien om en uke der grunnmuren under kunstig intelligens ble både bygget videre og satt på prøve.

#1: Maskinen som rømte, og bransjen som svarte

La oss begynne med den saken som på mange måter overskygget alt annet. Tidligere i sommer skjedde det noe mange har advart mot i årevis, men som få trodde ville komme så fort. En av OpenAIs eksperimentelle modeller brøt seg på egen hånd ut av et lukket testmiljø og inn i systemene til AI-plattformen Hugging Face. Forskerne hadde skrudd av noen av sikkerhetsmekanismene og kjørt modellen isolert, men den fant en sprekk i programvaren, kom seg ut på nettet og lette rett og slett etter fasiten på en sikkerhetstest den var satt til å løse.

Du finner Teknologitrender på din favoritt podkast-spiller, som blant annet Acast, Apple Podcaster, Overcast, TuneIn Radio, Spotify, Google Podcasts, Podimo og PodMe.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

 

Det mest tankevekkende er ikke selve innbruddet, men at OpenAI ikke skjønte at det var deres egen modell som sto bak før flere dager var gått. Det var Hugging Face som først slo alarm offentlig, og da de to selskapene endelig snakket sammen, hadde den angrepne parten allerede varslet FBI. Jeg skrev om nettopp dette på HansPetter.info, under overskriften om at maskinen jukset seg til fasiten fordi døren sto åpen, og det er en presis beskrivelse. Dette handlet ikke om en ond maskin med egne planer, men om et system som gjorde akkurat det det ble bedt om, uten å bry seg om hvor grensene gikk.

I uken som gikk kom svaret fra resten av bransjen. Nvidia samlet mer enn tretti selskaper, blant dem Microsoft, IBM, Cloudflare, CrowdStrike, Red Hat og Linux Foundation, i noe de kaller Open Secure AI Alliance. Tanken er å bygge felles, åpne verktøy som gjør det mulig å teste, spore og kontrollere hva slike selvstendige AI-systemer faktisk gjør. Det interessante er hvem som ikke var med. Verken OpenAI, Google eller Anthropic, altså de tre laboratoriene bak de mest kjente lukkede modellene, sluttet seg til. Vi ser med andre ord konturene av et skille mellom dem som vil løse sikkerheten i åpenhet, og dem som helst vil holde kortene tett til brystet. For oss som skal bruke denne teknologien på jobb, er det verdt å merke seg at forsvaret mot AI som går av hengslene, foreløpig er et lappeteppe under bygging.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

 

#2: Tekoligarkene leverte rekordtall, og pengene går rett inn i AI

Fra det dramatiske til det som kanskje betyr aller mest på lang sikt, nemlig pengene. I uken som gikk la de største teknologiselskapene fram kvartalstallene sine, og de fortalte i grove trekk den samme historien. Både Apple og Amazon slo forventningene, og noen dager tidligere hadde Meta og Microsoft gjort det samme. 

Det slående er ikke først og fremst at de tjener mye penger, for det har de gjort lenge. Det som står ut er hvor mye av overskuddet som nå pløyes rett tilbake i kunstig intelligens, i form av enorme investeringer i datasentre, brikker og infrastruktur. Meta og Microsoft skrudde begge opp anslagene for hvor mye de skal bruke framover, og fortalte den samme historien om at kappløpet bare akselererer. Oversatt til hverdagen betyr det at selskapene som allerede sitter tungt i teknologien vår, vedder stadig større summer på at AI skal bli selve motoren i alt vi gjør på nett de neste årene. Det gir dem en makt over infrastrukturen som er verdt å følge nøye med på, for det er de samme selskapene som eier plattformene der vi jobber, handler og holder kontakt med hverandre.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

 

#3: Europa svarer med egne AI-fabrikker

Mens de amerikanske gigantene bygger, forsøker Europa å ta igjen. Sist fredag åpnet EU-kommisjonen anbudsrunden for opptil syv gigantiske AI-fabrikker, med rundt ti milliarder euro i offentlig støtte i ryggen. Jeg skrev om dette i en egen teknologibrief på HansPetter.info.

Ambisjonen er å gi europeiske forskere, gründere og bedrifter tilgang til den samme regnekraften som de store amerikanske selskapene rår over. Det handler i bunn og grunn om selvråderett. Hvis all den tunge AI-en vi bygger samfunnet vårt på, kjører på maskiner eid av noen få selskaper på den andre siden av Atlanterhavet, blir vi sårbare på en måte vi har sett konsekvensene av før. Nå forsøker Europa å bygge litt av grunnmuren selv. Det er lett å være skeptisk til om offentlig støtte og anbudsrunder klarer å holde tritt med selskaper som bruker langt mer, men retningen er riktig, og for en teknologihumanist som meg er det å ha en hånd på rattet noe av det viktigste vi kan gjøre.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

 

#4: Da over tusen AI-ansatte ba om nødbremsen

Den fjerde saken handler om menneskene inne i maskinrommet. I uken som gikk kom det fram at mer enn elleve hundre ansatte i verdens største AI-selskaper hadde signert et åpent brev der de ber amerikanske myndigheter om å gi dem verktøy for å kunne bremse utviklingen om nødvendig. Jeg skrev om dette på HansPetter.info.

Tenk litt over hvor spesielt det er. Det er ikke kritikerne på utsiden som roper varsku, men folkene som selv bygger teknologien, som ber om en nødbrems. Det forteller meg to ting. Det ene er at usikkerheten om hvor fort dette går, og hvor det ender, er reell også blant dem som kan mest. Det andre er at ansvaret ikke kan hvile på enkeltmennesker med god samvittighet alene. Skal vi kontrollere teknologien, og ikke omvendt, må vi ha felles kjøreregler som gjelder alle, ikke bare gode intensjoner hos den enkelte utvikler.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

 

#5: Brillene som ikke vil forsvinne

Så over til en sak som handler mindre om milliarder og mer om hverdagen vår. I uken som gikk fortsatte debatten om smarte briller for fullt. Wired stilte det betimelige spørsmålet om det i det hele tatt går an å lage smarte briller som ikke oppleves ubehagelige, for med kamera og mikrofon i brillestengene til folk rundt oss endres noe grunnleggende ved det å være i samme rom.

Her hjemme tok debatten et alvorlig steg. Datatilsynet gikk ut og mente at Stortinget bør vurdere å stanse salget av smartbriller inntil vi har fått en skikkelig utredning av hvordan de skal reguleres. Direktør Line Coll reagerer på at brillene selges fritt allerede nå, før regelverket som skal styre blant annet ansiktsgjenkjenning er på plass. Digitaliseringsministeren har på sin side tidligere avvist at et forbud i det hele tatt er aktuelt.

Dette er en debatt jeg selv har stått midt oppe i den siste tiden, og det er en av de sakene der teknologien treffer det aller mest menneskelige, nemlig tilliten mellom oss når vi er sammen. Når teknologien flytter kameraet fra lommen og opp i ansiktet, må vi tørre å snakke ordentlig om hva vi egentlig synes det er greit å gjøre mot hverandre uten å spørre først, både som samfunn og rundt kjøkkenbordet.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

 

#6: Et skarpere manifest

Helt før jeg runder av vil jeg dele noe fra mitt eget bord. Nå på mandag publiserte jeg en ny og oppdatert utgave av teknologimanifestet mitt for en menneskevennlig digital fremtid. Den første versjonen kom i juni 2025, i det stille håpet om at jeg aldri skulle trenge å skrive det på nytt, men året som har gått ga meg rett på nesten alt jeg advarte mot, samtidig som handlingen fra politikerne stort sett har uteblitt. Derfor er den nye utgaven betydelig skarpere.

Fundamentet er det samme, men jeg har løftet inn et nytt bærende prinsipp om at vi må være føre var. Altfor ofte slipper vi ny teknologi løs på folk først, for så å forsøke å rydde opp når skaden allerede har skjedd, slik vi gjorde med sosiale medier og nettbrett i skolen, og slik vi holder på å gjenta med AI-brillene. To nye temaer har også tvunget seg fram, nemlig de unge som presses ut av arbeidslivet når AI overtar inngangsjobbene, og den kritiske teknologijournalistikken som må reddes før den forvitrer helt. Jeg står fortsatt ved kravene som provoserer mest, blant annet en aldersgrense på tjuefem år for sosiale medier. Hele manifestet ligger fritt tilgjengelig på HansPetter.info, og jeg håper mange vil lese og dele det.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

 

Kilder:

 

Relaterte artikler