HansPetter.info

teknologibrief

Dagens teknologibrief: EU legger 10 milliarder euro på bordet for syv AI-gigafabrikker

1. august 2026 av Hans-Petter Nygard-Hansen

EU-kommisjonen har åpnet anbudsrunden for opptil syv gigantiske AI-fabrikker, med 10 milliarder euro i offentlig støtte i ryggen. Ambisjonen er å tette gapet til USA og Kina, og hvert anlegg skal etter planen huse minst 100.000 av de kraftigste AI-brikkene på markedet. Til sammen skal satsingen utløse langt mer enn 20 milliarder euro i private investeringer.

Hva som skjer

Torsdag 30. juli lanserte Europakommisjonen den formelle anbudsutlysningen for det de kaller AI-gigafabrikker. Det er storstilte datasentre som skal bygges og driftes for å trene neste generasjon europeiske AI-modeller. Ifølge kommisjonens egen pressemelding stiller EU med rundt 10 milliarder euro i offentlige midler, tilsvarende omtrent 11,5 milliarder dollar, og selskaper kan nå legge inn bud på å bygge anleggene.

Antallet ble underveis økt fra fem til syv fabrikker etter det kommisjonen beskriver som sterk interesse fra medlemslandene. Kommisjonen oppgir at den samlede satsingen skal låse opp mer enn 20 milliarder euro i private investeringer, og i enkelte anslag omtales et samlet investeringsvolum på over 30 milliarder euro når privat kapital regnes med.

Hvor kraftige anleggene blir

Hver gigafabrikk skal etter planen romme minst 100.000 avanserte AI-brikker og bli om lag fire ganger så kraftig som de datasentrene som er i drift i EU i dag. Anleggene skal kombinere avanserte AI-prosessorer, programvare, skyteknologi, høyhastighets-nettverk og datasenterkapasitet i én pakke. De kommer i tillegg til de 19 AI-fabrikkene som EU allerede har valgt ut gjennom tidligere runder i regi av EuroHPC.

Til sammenligning er dagens europeiske AI-fabrikker mindre anlegg knyttet til superdatamaskiner i byer som Barcelona, Bologna, Kajaani i Finland, Linköping i Sverige og Stuttgart.

Gigafabrikkene representerer et helt annet nivå av regnekraft, rettet mot å trene store modeller fra bunnen av på europeisk jord.

Bakgrunnen for satsingen

Motivet er tydelig uttalt fra Brussel. Europa ligger bak USA og Kina på tilgang til den tunge regnekraften som kreves for å utvikle avanserte AI-modeller, og kommisjonen ønsker det den kaller suveren europeisk infrastruktur. Ifølge Euronews og Washington Post er målet at anleggene skal være i drift rundt 2028, og at europeiske forskningsmiljøer, oppstartsselskaper og industri skal få tilgang til kapasitet de i dag i stor grad må hente hos amerikanske skyleverandører.

Datacenter Dynamics melder at en rekke europeiske byer allerede har meldt sin interesse for å huse anleggene. Den endelige plasseringen avgjøres gjennom anbudsprosessen som nå er i gang, og det er ventet at flere land vil konkurrere om å trekke til seg investeringene og arbeidsplassene som følger med.

Praktisk merknad for norske lesere

For Norge er dette verdt å følge med på av to grunner:

  1. Norsk kraft og kjølig klima gjør landet attraktivt for datasenterdrift, og selv om Norge ikke er EU-medlem, deltar norske aktører i flere europeiske forsknings og infrastrukturprogrammer.
  2. Utfallet av anbudsrunden vil gi en pekepinn på hvor i Europa den tunge AI-kapasiteten havner de kommende årene, og hvilke miljøer norske selskaper og forskere realistisk kan koble seg på.

Kilder:

Relaterte artikler