Kontekst er alt

Internett, sosiale medier og smarttelefoner er fundamentet i måten vi samhandler med innhold og kommuniserer på internett.

Innhold er konge, men kontekst er alt

Innhold er konge, men kontekst er Gud, uttalte Gary Vaynerchuk tilbake i 2016. I dagens digitale virkelighet, hvor alt kan taes ut av kontekst og fremstå som noe helt annet enn det var tiltenkt, er det ingen tvil om at kontekst er ekstremt viktig. Konge, Gud eller kanskje enda viktigere. 

Det er samtidig rart å tenke på at det er snart 30 år siden Bill Gates, daværende toppsjef i Microsoft, uttalte at “innhold er konge”. Frasen kom i anledning av World Wide Web som var nylig lansert. 

Snart tre tiår senere lever vi i en verden hvor teknologien har fundamentalt endret på måten vi lever, leker, lærer og jobber. En verden hvor internett, sosiale medier og smarttelefoner er fundamentet i måten vi samhandler med innhold og kommuniserer på internett. 

Du finner Teknologitrender på din favoritt podkast-spiller, som blant annet Acast, Apple Podcaster, Overcast, TuneIn Radio, Spotify, Google Podcasts, Podimo og PodMe.

«Tatt ut av kontekst»

En hverdag hvor det kontekstuelle, altså hvordan vi kommuniserer og på hvilken måte innholdet blir presentert på, har blitt like viktig som det faktiske innholdet som blir konsumert. Kontekst er den sammenhengen innholdet befinner seg i, bakgrunnen for å forstå en historie, enten i form av en ytring, en kommentar, en tekst, men også et bilde eller et kunstverk. Som Store Norske Leksikon beskriver det; 

Kontekst er de forholdene i omgivelsene som er relevante for forståelsen eller tolkningen av en ytring, eller for produksjonen av den. 

Derfor vil jeg påstå at kontekst er konge og Gud. Kontekst er alt. Og når kontekst er alt, tenk da så lett det er å tolke noe feil, hvis det som ytres blir tatt ut av den konteksten det opprinnelig var plassert i. 

Tabloide overskrifter og en polarisert befolkning

I dagens digitale virkelighet, skjer det hele tiden. Med sosiale medier, tabloide overskrifter og en polarisert befolkning som i nesten alle tilfeller tyr til kommentarfeltet med sine meninger uten å ha lest mer enn overskrift og ingress, er det fryktelig lett å mistolke. Konkludere feil, basert på ekstremt tynt grunnlag, gjerne fordi det lille man har tatt ut av kontekst samsvarer med egen overbevisning. Også kjent som “confirmation bias”. Og gjerne mikset sammen med litt “Dunning-Krüger”-effekt, ispedd en solid dose følelser. Følelser som for lengst har trumfet fakta når det kommer til hvordan stadig flere av oss forholder seg til innhold og kontekst i sosiale medier. 

Nattevakten

Her har jeg lyst til å trekke frem Rembrandt som et eksempel. Og da ikke Rembrandt som maler og person, men i form av et maleri som han har malt og som henger på Rijksmuseum i Amsterdam, Nederland. 

Rembrandt-bildet det er snakk om er “The Night Watch”. Og det er ikke bildet i seg selv som er det jeg skal frem til, rent kontekstuelt, men bildet av bildet. For mens nattevakten henger på museums-veggen i bakgrunnen, er det de mange barna i fokus, som er bakgrunnen for denne konteksten. For samtlige barn ser ned i mobiltelefonene sine. Ingen ser på Rembrandt sitt mesterverk. 

Dette fotografiet har gått viralt i sosiale medier i mange år nå. Og alltid med et hjertesukk over hvor avhengige den yngre generasjonen har blitt av mobilene sine. Som om ikke vi voksne var like ille, eller enda verre. Forskningen har blant annet påvist at det er de eldre generasjonene som sliter mest med å skille ekte og falske nyheter fra hverandre. Og når en ytring, som i dette tilfellet et bilde, blir tatt ut av kontekst, så forteller det ikke lenger en sann, men en falsk nyhet, virkelighet eller historie. 

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

Gamlis-nettverk

For kort tid siden dukket dette bildet opp igjen i min nyhetsfeed. På “gamlis-nettverket” til Mark Zuckerberg. Facebook. Gjengitt av en middelaldrende person på min egen alder. Ironisk nok av en direktør i et større mobilselskap, som tross alt lever av at du og jeg, og alle andre bruker våre mobiltelefoner så mye som mulig. Uten at fotografen, Gijsbert van der Wal, var kreditert, og med den korte overskriften “Fokus i vår tid”.

I løpet av noen få strakser er det konsensus i kommentarfeltet om at dette er trist. 

Tilsynelatende er det ingen som vet at skoleelevene sitter dypt begravet og konsentrert i sine telefoner, hvor de er inne på mobilappen til det samme museumet for å svare på spørsmål relatert til kunstverket. Rijksmuseum har til og med installert benkene skoleelevene sitter på, for å gjøre det enklere for å svare på disse oppgavene. 

Med den rette konteksten på plass, har bildet fått en helt ny og motsatt betydning, enn hva svært mange av oss ville først trodd og antatt. Eller konkludert. Slik vi ofte tar raske beslutninger basert på et bilde, en tabloid overskrift og konsensusen i kommentarfeltet. 

Populær form for spredning av falske nyheter

I Rembrandt-tilfellet er det litt morsomt og uskyldig, men både fakta og bilder som blir tatt ut av kontekst, har blitt en av de mest typiske formene for spredning av falske nyheter, propaganda og feilinformasjon i dag. Russland bruker teknikken for å spre feilinformasjon om krigen i Ukraina, men de gjorde det også under den amerikanske valgkampen som førte til at Donald Trump ble President. Og vi har allerede sett eksempler på hvordan Russland forsøker å destabilisere demokratier her hjemme også. 

Konsekvensene av at ytringer blir tatt ut av kontekst kan bli svært store. Det er også derfor World Economic Forum tar frem evnen til kritisk tenkning som en av de viktigste egenskapene vi bør omfavne. Teknologiutviklingen har gitt oss fantastiske muligheter til å konsumere og kommunisere, når som helst, hvor som helst og på hvilken som helst enhet vi måtte foretrekke. Stadig raskere og i stadig større oppløsning. Og snart “in your face” i form av VR-briller, linser eller implantater. 

Kritisk tekning og analyse

Og med stadig mer av hverdagens mange avgjørelser overlatt til algoritmer og kunstig intelligens, blir nettopp evnen til kritisk tenkning og analyse viktigere og viktigere. Blant de 10 viktigste kunnskapene du bør inneha i 2025, ifølge World Economic Forum, handler ingen av dem om teknologi først og fremst, men om hvordan du og jeg skal bli bedre på å tenke, løse komplekse problemer, beherske læringsstrategier og stille kritiske spørsmål. 

Være nysgjerrige, men ikke naive. Og som jeg alltid legger til avslutningsvis i disse episodene her; ikke bli teknologi-sjåvinistiske. Med andre ord, ikke tro at alt av utfordringer og problemer nødvendigvis skal og må løses av enda mer teknologi. 

Det er viktig å bruke hodet også.

For husk; kontekst er ikke bare konge og Gud. Kontekst er alt!