Fra en AI sitt perspektiv på menneskelig helbredelse etter en skilsmisse
Internet of Things, eller «tingenes internett» handler om hvordan alt vil tilkobles internett. Med sensorer for alt og alle, vil det også radikalt endre markedsføringen.
”Alt som kan digitaliseres, vil digitaliseres” har vært en gjenganger på mine foredrag i det siste. Digitaliseringen av våre liv og næringsliv er så vidt kommet i gang. Begrensninger som tilgang til informasjon, datakraft og distribusjon er bortimot fjernet som følge av internett. Og alt som kan kobles til internett, vil kobles til internett.
Internet of Things (IoT) eller Internet of Everthing vil for alvor endre hvordan vi lever, leker, lærer og jobber. Og det vil også endre hvordan vi kommuniserer og markedsfører. Ikke minst vil det fjerne magefølelsen fra ”regnestykket”. Når alt kobles til internett, og når alt kan måles, kan alt også analyseres. Og best av alt – det kan måles og analyseres i sanntid.
IoT-enheter dukker opp i alle former og varianter, og produserer data basert på hvordan omgivelsene interagerer med de forskjellige enhetene. IoT vil fundamentalt endre og disrupte hvordan selskaper markedsfører, ved å vite i sanntid hva de skal markedsføre hvor og når – og til hvem.
Les også: Disrupsjon på norsk
”Når vi mange, treffer vi noen få”
Markedsføring i dag er fortsatt preget av ”hagleskyting”. Og gjerne med så mange hagleskudd vi har råd til. Over sosiale plattformer – som Facebook – kan vi derimot målrette våre budskap slik at vi kun treffer de vi tror vil være relevante eller interesserte. Og med IoT i form av sensorer og nettvarder, kan vi målrette tilsvarende i den fysiske verden. Og siden enhetene nettopp er tilkoblet internett, kan vi bruke all data til å målrette både online og offline.
De fleste enheter er fortsatt ikke tilkoblet internett. Antallet tilkoblede enheter vokser derimot i en tilnærmet eksponentiell hastighet.
Les også: Er du klar for eksponentiell vekst?
IHS spår at antall IoT-enheter vil vokse fra 15,4 milliarder enheter i 2015 til 30,7 enheter i 2020, og til 75,4 milliarder enheter i 2025. General Electric tror at investeringer i det Industrielle Internet of Things-markedet vil vokse til 60 trillioner (60,000 milliarder) dollar i løpet av de neste 15 årene.
Nøyaktig og forutsigbar markedsføring
Tenk deg mulighetene som ligger i å kunne markedsføre riktig budskap til riktig publikum, på riktig plattform, på et riktig tidspunkt. Etter hvert som flere enheter blir tilkoblet internett, vil selskaper få mer data til å tilpasse kommunikasjonen slik at den forstyrrer minst mulig. Det vil ”oppheve” behovet for å drive massekommunikasjon (les: masekommunikasjon).
Og før du tenker; ”Fy fader så slitsomt det blir om alle selskaper skal prøve å selge meg produktene og tjenestene deres uansett hvor jeg befinner meg”, så stopp litt opp. Det vil bli oppfattet like irrelevant som remarketing / retargeting fungerer i dag for de aller fleste. Teknologien tilrettelegger for riktig kommunikasjon, men også til feil.
Remarketing kan også gjøres feil
Har du kjøpt en genser online, er det meningsløst (og veldig irriterende) om du mottar reklame for den samme genseren uansett hvor du surfer online for de neste to ukene. Har du booket et hotellrom er det ditto meningsløst å bruke remarketing-teknologi for å reklamere for det samme hotellrommet etterpå.
Da har du ikke brukt teknologien for å tilpasse budskapet ditt med et riktig budskap, på den riktige plattformen, for det riktige publikumet. Publikumet er riktig, plattformen er riktig, men budskapet (og timingen) er helt feil. Og det oppleves kun irrelevant – og i stor grad irriterende.
Derfor blir det ikke mindre viktig å bruke dataene du får inn for å kunne forutse hva kundene dine er opptatt av, interessert i, eller lurer på – før de spør!
Prediktiv analyse
Med prediktiv analyse kan du få verdifull innsikt i hvor kunden befinner seg i sin egen kundereise, og tilpasse budskapet ditt deretter. Data fra IoT-enhetene vil brukes til å kunne hjelpe selskaper å forstå, og dermed forutse kundens behov.
Brødboksen og IoT
Har du akkurat handlet brød fra Brødboksen, og din brødboks er utstyrt med en sensor, kan brødboksen din si ifra til Brødboksen når brødet du kjøpte for to dager siden er i ferd med å bli spist opp – eller gå ut på dato. Da er sannsynligheten større for at du vil sette pris på en liten beskjed fra Brødboksen – i form av en SMS, en melding via Brødboksen-appen eller som en e-post – som spør om du vil kjøpe et nytt brød. Og siden kjøleskapet ditt også er utstyrt med sensorer – som kan skanne hele kjøleskapet – kan Brødboksen samtidig også foreslå hvilke andre produkter du bør kjøpe. Ikke kun basert på hva som er igjen i kjøleskapet, men basert på all data fra kundehistorikken din.
Les også: Brød på døra fra Brødboksen og Morgenlevering
Består husholdningen av barn, kan også forbruket ditt (det du har brukt av mat i kjøleskapet) brukes til å anta om barna for eksempel er på helgebesøk hos sine besteforeldre. Og dermed tilpasse forslaget om hva du bør handle.
De respektive enhetene i husstanden – være seg bredbåndsruteren som ser en ”dramatisk” nedgang i YouTube-surfing, eller mindre bruk av Musical.ly kan også bidra til å forutse hvem som er hjemme eller borte – og tilpasse forslag, tilbud og andre budskaper, slik at det treffer med størst mulig presisjon.
Og er Brødboksen usikker, kan de spørre – for eksempel via Google Home, Amazon Echo eller Apple Siri.
Ikke bare maskin til menneske, men også maskin til maskin
Tilsvarende scenario kan finne sted mellom forskjellige maskiner – som befinner seg på arbeidsplassen din. IoT kan gjøre det enkelt for virksomheter å overvåke inventar som kaffemaskiner, kopimaskiner, printere og kioskautomater for å nevne noen. Ikke bare for å vite mer nøyaktig når de bør fylles opp, men også forutse når de vil trenge service. På den måten kan virksomheter sikre maksimal opptid, noe som igjen er lønnsomt for bedriftene som eier eller leier de respektive enhetene.
Mennesker, selskaper og byer
IoT vil ikke bare endre hvordan vi lever som individer, eller hvordan virksomhetene vil fungere mer sømløst og optimalt. IoT vil også endre hvordan byene vil utvikles og forbedres. Som Joacim Lund skriver i Aftenposten 18. april;
– Én ting er jeg helt sikker på: Når fremtidens avfallshåndtering skal planlegges, er ikke løsningen å gi jobben til Veireno, men å ta i bruk sensorer som sier ifra når en kasse er full (i Veirenos tilfelle var sensorer overflødige, ettersom alle søppelkasser var overfylt hele tiden).
Bruk av IoT for utveksling av data som kan benyttes for å sikre kommunikasjon mellom maskiner og mennesker vil hjelpe markedsførere å tenke mer strategisk når det kommer til hvordan de skal styrke egen merkevare.
Algoritmer, kunstig intelligens og IoT koblet sammen vil kunne automatisere markedskommunikasjonen. Etter hvert som flere enheter blir tilkoblet internett, vil teknologien – i stedet for mennesker – bestemme for oss hva som skal kommuniseres; når, hvor og til hvem.
Det er den samme tilnærmingen vi ser i dag i form av programmatiske annonsekjøp. Forskjellen er at vi tar samme tilnærming til den fysiske verden – og for hele kundereisen, og ikke kun for å presse på et tradisjonelt reklamebudskap.
Les også: Hva gjør du når forretningsmodellen din blir disrupted?
Som Joacim Lund skriver i sin kommentar i Aftenposten;
– Vi vet at mulighetene kommer. Dilemmaene også. Mange av dem er her allerede. Og som alltid er härligt også farligt. Nye muligheter gir nye risikoer.
Derfor bør du spørre deg selv i dag; Kan det jeg driver med i dag, gjøres smartere og billigere?
Er svaret ja, bør du raskt finne ut hvordan, før noen andre gjør det for deg!
Foto: Clem Onojeghuo (Unsplash.com)