
30 år med internett-teknologi: En reise fra internettets begynnelse til dagens digitale samfunn
Ekkokammer-diskusjoner har det vært mange av. Kammeret har blitt diskutert lenge før vi fikk Internett og sosiale medier, men i takt med økende digital konsumering av innhold, og bruk av sosiale medier – har ekko-debattene økt i volum og bekymring. Som i et ekko – hvor din egen stemme gjengis – er ekkokammeret et situasjon og et resultat av at likesinnende deler sine meninger og ytringer i et mer eller mindre lukket rom, hvis effekt blir forsterket av at alle er mer eller mindre enige.
Dette rommet – eller ekkokammeret – kan være lite, oversiktlig og begrenset – som i en gruppe på Facebook eller via en hashtag på Twitter. Derimot kan ekkokammeret også bli et fryktelig stort rom. Ved hjelp av avanserte algoritmer som lærer deg å kjenne, kan ekkokammeret utvides langt utenfor din normale «vennekrets«, og gi deg tilgang til mennesker og organisasjoner som deler dine synspunkter og påstander. Sistnevnte – med Facebook i spissen – er det flere som er bekymret for. Og med god grunn.
Men Facebook er ikke hele problemet. Det kan derimot være en stor del av løsningen. Og det kan du og jeg også. Jeg har 5 tips/forslag avslutningsvis. Problemet ligger først og fremst på innholdet. Problemet er den økende klikk-orienterte journalistikken. Problemet er at journalistikken ikke er så objektiv som de vil ha det til. Problemet er at journalistikken aldri har stått sterkere til venstre enn den gjør i dag. Problemet er den begrensede tilliten vi har til mediene.
Facebook kan fort bli et ekkokammer. Men det er ikke det eneste ekkokammeret. Ekkokammere finner vi i de redigerte mediene, men også rundt middagsbordet, på arbeidsplassen og i livet forøvrig.
Vi har minst tre forskjellige ekkokammere å forholde oss til. Det ene hvor vi oppsøker et miljø av likesinnende som deler vårt syn på en sak. Og det andre hvor likesinnende blir «matet» til oss, gjennom algoritmer. I dag er Facebook utvilsomt det største ekkokammeret av dem alle. Med snart 2 milliarder brukere, ville det vært alt annet enn umulig å opprettholde en god brukeropplevelse, om ikke Facebook analyserte og tolket våre digitale signaler, for å gi oss innhold basert på algoritmer. Med fare for at det vi blir eksponert for, er innhold vi liker og er enig med, fra venner vi liker, og er enige med.
Tilsvarende algoritmer har vi fått via andre sosiale nettverk som Twitter og Instagram. Og på samme måte som i de sosiale nettverkene, har også Google basert sine søkeresultat på algortimer, for å gi deg og meg søkeresultater som det er større sannsynlighet for at vi vil like.
De redigerte mediene har også vært gjenstand for ekkokammer-effekten. Og er det fortsatt. Mange vil påstå at NRK er et ekkokammer. At Aftenposten er Arbeiderpartiets ekkokammer, eller at Klassekampen er et ekkokammer for sosialister.
Det tredje ekkokammeret foregår rundt middagsbordet, på fest eller i andre sosiale sammenhenger. «Like barn leker best» er det noe som heter, og mange av oss omgåes mest av alt med mennesker vi liker. Mennesker vi deler de samme synspunktene med. Mennesker vi identifiserer oss med.
De redigerte mediene har i økende grad blitt bekymret for Facebook sin makt. Facebook sine retningslinjer og algoritmer. Jeg er mer bekymret for at det er vi som skaper disse ekkokammerene ved at vi ikke er åpne for å diskutere (saklig) med de som ikke deler våre egne meninger. Jeg er bekymret for at vi ikke utfordrer oss selv ved å oppsøke medier som utfordrer vårt eget tankegods og meninger. Jeg er bekymret for en mediebransje som i altfor stor grad – og altfor ofte – er sitt eget ekkokammer. Og som bidrar til å etablere nye ekkokammere – i protest mot «eliten«.
To ekkokammere på hver sin side – eller to Facebook-grupper – løser ingenting. Derfor blir det viktigere at du og jeg utfordrer vårt eget ekko, ved å aktivt oppsøke forskjellige medier, Facebook-grupper eller -diskusjoner, hvis meninger ikke er de samme som dine.
Løsningen er ikke å «tvinge» Facebook til å endre på sine algoritmer. Eller å gi de redigerte mediene «cart blanche» til å poste hva de vil, uten fare for å bli sensurert eller redigert av Facebook sine retningslinjer.
En stor del av løsningen ligger hos mediene selv. I jakten på inntekter fra bannerannonser, har de «solgt sjelen» sin til klikk-vennlige og tabloide overskrifter som skal «sikre» klikk, engasjement og inntekter. De tradisjonelle mediene må også ta sin del av ansvaret for at falske nyheter blir lest og delt, gjennom «klikk-vennlige» saker formidlet via tjenester som Outbrain, Taboola og lignende:
Når mediene på den ene siden bidrar til å spre usannheter, og selv ikke evner å nyansere nyhetsbildet godt og objektivt nok, men ofte ender opp med å gå i det samme ekko-sporet, fungerer sosiale medier som en kraftig forsterker. En forsterker for for de som er enige på den ene siden, og de som er uenige på den andre. Og som ikke ønsker, orker eller evner å diskutere saklig med de som ikke er enige med hverandre.
Løsningen på problemet derimot er derimot ikke å legge all skyld – og ansvar – over på Facebook. Mashable foreslår at man «killer» newsfeeden. Diverse redaktører krever at Facebook definerer seg som et mediehus. Facebook selv anerkjenner at de har en stor jobb å gjøre, blant annet ved å bli bedre til å fjerne falske nyhetsmedier og nyheter. Den jobben kan vi også bidra med, gjennom Facebook sitt rapporteringsverktøy.
FactCheck.Org
…eller feks Dagbladets-tjeneste Leserkritikk.
Jeg ser heller at de tradisjonelle mediene etterstreber å levere mer objektiv journalistikk, fremfor at Facebook (og andre sosiale medier) skal begynne å manipulere min Facebook-feed. Jeg ser heller at mediene fokuserer på «skikkelig» journalistikk, fremfor klikk-vennlige (og tabloide) nyheter – som vi kommenterer uten engang å ha lest mer enn overskrift og ingress. Jeg ser heller at mediene fjerner tjenester som bidrar til å spre «idiot-saker» og usanne nyheter via Taboola, Outbrain og lignende tjenester.
Det er innholdet som primært er både problemet og løsningen, ikke distribusjonen. Det er journalistikken som er problemet, ikke Facebook. I tillegg er det opp til deg og meg å bestemme oss for å føre en saklig diskusjon og debatt med de vi er enige og uenige med.
[polldaddy poll=9576345]