Stadig flere av oss opplever et økende press i hverdagen, preget av ensomhet og psykiske utfordringer. Samtidig blir det stadig enklere å isolere seg fra samfunnet, både digitalt og fysisk. I Japan finnes det et fenomen kalt Johatsu – mennesker som forsvinner fra livene sine for å unnslippe samfunnets forventninger. Er dette fenomenet nå på vei til Norge?
I Japan finnes det et fenomen kalt Johatsu, som kan oversettes til «fordampning» og som handler om mennesker som velger å forsvinne fra livene sine, kutte alle bånd til familie og samfunn, og starte på nytt et sted der ingen vet hvem de er. De rømmer fra gjeld, skam, psykisk uhelse eller et samfunn som har blitt for krevende. Fenomenet har eksistert i flere tiår i Japan, men det vi ser i Norge og resten av Vesten i dag, kan være de første tegnene på en lignende utvikling.
Det moderne presset er overveldende for mange
I dagens samfunn er vi mer tilkoblet hverandre enn noen gang gjennom sosiale medier og smarttelefoner. Paradoksalt nok har ensomheten aldri vært større. Vi lever i en tid der det å være singel er normen. Økonomisk sårbarhet har også blitt mer utbredt. Boligmarkedet er dyrt, forbruksgjelden stiger, og stadig flere har usikre jobber som følge av teknologiutviklingen, hvor mange frykter å bli erstattet av teknologi. Samtidig blir vi matet med urealistiske forventninger til hva et vellykket liv skal være. Gjennom sosiale medier presenteres et bilde av at vi alltid skal være attraktive, vellykkede og selvstendige, og at vi til enhver tid skal «leve livet til det fulle».
Denne utviklingen kommer parallelt med et sosialt skifte der fellesskapene svekkes. Tidligere var det meningsfylte fellesskap rundt kirken, fagforeninger, idrettslag eller familie. I dag er fellesskapene i stor grad digitale, men samtidig overfladiske og flyktige. Disse trendene blir ytterligere forsterket av kunstig intelligens, hvor stadig flere frykter å bli erstattet av automatisering og AI. Dette bidrar til å skape en eksistensiell uro om egen verdi i arbeidsmarkedet og samfunnet som sådan. Og som ikke det er nok øker også presset på å holde seg oppdatert og stadig prestere mer for å være konkurransedyktig. Mens FOMO (Fear of missing out) lenge har vært en trend, er det FOMA (Fear of missing anything) som er det nye.
Summen av alt er utviklingen av et samfunn der stadig flere kjenner seg som outsidere, og der noen får en voksende følelse av at de ikke har noen plass. I Japan løser noen dette ved å forsvinne fysisk.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Hvorfor «fordamper» folk i Japan? Og hva kan vi kjenne igjen i Norge?
Johatsu i Japan handler om mer enn å fordampe eller «stikke av”. I Japan er skam knyttet til økonomiske problemer, skilsmisser eller tap av status en sterk drivkraft bak Johatsu. I Norge opplever mange et lignende press, der suksess og lykke er definert gjennom Instagram og LinkedIn. De som ikke lykkes, føler seg mislykket og faller utenfor. Japan har også store problemer med sosial isolasjon, der hundretusener av mennesker isolerer seg fra omverdenen. I Norge svarer nærmere halvparten av oss at de er plaget av ensomhet. Mange mangler nære relasjoner og noen å lene seg på når livet er vanskelig. I Japan er det et sterkt press på å prestere i arbeidslivet, men uten garantier for trygghet. I Norge er vi på vei i samme retning. Arbeidslivet blir mer presset, kravet om å lykkes er stort, og forskjellen mellom «vinnere» og «tapere» i samfunnet øker.
Kan vi forhindre at flere «fordamper»?
Hvis vi ikke gjør noe med disse trendene, kan vi risikere å få et samfunn der stadig flere mennesker «forsvinner» fra fellesskapet. De må ikke nødvendigvis fysisk forsvinne, men de kan falle ut av arbeidslivet, av sosiale relasjoner, og av det som gir mening i livet.
Vi må gjenreise fellesskapene. Sosiale strukturer må styrkes slik at mennesker får en følelse av tilhørighet. Idrett, frivillighet og nabolagsinitiativer må prioriteres. Vi må også utfordre suksessnarrativet. Suksess må handle om mer enn økonomi og status. Vi må våge å snakke mer om livets opp- og nedturer, og skape flere sosiale sikkerhetsnett slik at ingen faller så dypt at de ser forsvinning som en utvei. I tillegg må vi bygge et mer inkluderende arbeidsliv som gir plass til dem som ikke kan prestere 100 prosent hele tiden. Og ikke minst må vi også diskutere om all teknologiutvikling og automatisering er til det beste for menneskeheten.
Johatsu-fenomenet er en alvorlig påminnelse om hva som skjer når samfunnet skaper for høye forventninger, for lite trygghet og for mange tapere. Det kan være lett å avfeie dette som en «japansk utfordring«, men vi ser allerede tendenser i Norge som minner om det samme.
Dersom vi ikke tar grep, risikerer vi at flere mennesker forsvinner – ikke nødvendigvis fysisk, men sosialt, digitalt og mentalt. Spørsmålet er ikke om dette vil skje, men hvor mange vi er villige til å miste før vi gjør noe med det.
Bilde: Midjourney
