EU har lenge vært verdensmester i regulering, men nå snur de. Ved å skrote ePrivacy-forordningen og AI Liability Directive velger de innovasjon over rigiditet. Er dette starten på en mer pragmatisk kurs, eller vil byråkratene i Brussel snart finne frem regelbøkene igjen?
Fra regulatorisk fotlenke til vekststrategi
EU har lenge hatt ambisjoner om å være en global digital stormakt, men har samtidig vært overivrige i å regulere teknologisektoren. Med GDPR skapte de en gullstandard for personvern, men samtidig en betydelig konkurranseulempe for egne selskaper. Mens USA og Kina har latt sine tech-giganter vokse fritt, har europeiske selskaper måttet navigere i et rigid regelverk som bremser innovasjon.
Nå ser vi en erkjennelse av at denne strategien har hatt en pris. Den europeiske kommisjonen har besluttet å skrote både ePrivacy-forordningen og AI Liability Directive – to initiativer som i utgangspunktet skulle styrke personvern og ansvarlighet, men som i praksis har blitt politiske hodepiner. Etter år med byråkratisk stillstand er beskjeden nå klar: Europa må satse på konkurransekraft og innovasjon, ikke gjøre det lettere for amerikanske og kinesiske selskaper å dominere markedet.
Regulering vs konkurransekraft
Balansen mellom innovasjon og regulering har alltid vært en akilleshæl for EU. ePrivacy-forordningen ble foreslått allerede i 2017 for å modernisere reglene for digital annonsering og sporingsteknologi. Men etter massiv motstand fra teknologigiganter, telekomselskaper og lobbyister – inkludert Google og Amazon – ble forslaget sittende fast i en politisk hengemyr. Uenigheten var så stor at EU til slutt valgte å skrote hele initiativet.
AI Liability Directive skulle på sin side gi klarere juridiske rammer for hvem som er ansvarlig når kunstig intelligens feiler. Problemet var at EU ikke engang klarte å bli enige om de grunnleggende prinsippene for ansvarsfordeling. I stedet for å blokkere utviklingen av AI med utydelige regler, velger EU nå en mer fleksibel tilnærming.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Veien videre: Fra regulering til innovasjon?
EU-kommisjonens arbeidsprogram for 2025 signaliserer et skifte fra overregulering til vekstfokusert politikk. Blant de viktigste initiativene fremover finner vi:
- Innovation Act – skal gjøre det enklere for startups og teknologiselskaper å vokse uten å drukne i byråkrati.
- Cloud and AI Development Act – skal sikre bedre tilgang til data for AI-utvikling.
- AI Continent Action Plan – skal satse på AI-fabrikker og kompetanseutvikling.
- Digital Networks Act – skal forbedre digital infrastruktur og Europas digitale konkurransekraft.
- Quantum Strategy og Space Act – skal bygge opp Europas teknologiske suverenitet.
Kort sagt: EU prøver nå å gå fra å være en regulatorisk sperre til en katalysator for teknologisk vekst. Det er en dramatisk kursendring, men en nødvendig en hvis Europa skal ha en sjanse til å konkurrere med USA og Kina.
Slutt på reguleringsiveren – eller bare et midlertidig avbrekk?
Spørsmålet er om denne nye kursen faktisk vil vare. Historien viser at EU har en tendens til å stramme inn når teknologien utvikler seg raskere enn politikerne forstår. Frykten for monopolmakt, personvernbrudd og teknologisk usikkerhet kan raskt føre til nye regler og reguleringer.
Men hvis EU virkelig mener alvor med å satse på teknologi og innovasjon, må de stå fast ved denne strategien. Hvis ikke, risikerer de at europeiske selskaper nok en gang taper terreng – ikke på grunn av manglende talent eller teknologi, men fordi regulatorene i Brussel nok en gang finner frem regelbøkene og bremser farten.
