Lærere fortviler over hvordan ChatGPT og generativ kunstig intelligens kan brukes av elevene til å jukse på skolen. Denne teknologien er muligens siste spiker i kista for den gamle måten å drive undervisning og utdanning på. For det er på høy tid at dagens likhetsskole blir disrupted.
Den nye normalen er helt lik den gamle
Under pandemien ble lærere og elever sendt hjem for å undervise og studere. Hele samfunnet ble på rekordtid «hyper-digitalisert» og den nye normalen ble spådd å bli fundamentalt annerledes. Hjemmekontoret var mer produktivt enn kontoret, kontoret skulle mest av alt tilrettelegges for samhandling og alt av samhandling skulle tilrettelegges for en hybrid hverdag.
Med digitale verktøy skulle også skolen digitaliseres, selv om det raskt skulle vise seg at 2D-basert undervisning ble slitsomt for alle involvert. For oss foreldre ble foreldremøter og utviklingssamtaler over Teams en friksjonsfri opplevelse, som i mye mindre grad forstyrret arbeidsdagen.
Men så fort krisen ble avblåst og pandemien ikke holdt oss fanget i våre egne hjem, gikk det meste tilbake til normalen. Ledere «jaget» de ansatte tilbake til åpne og deprimerende kontorlandskap og skolen gikk tilbake til sin «lihetsmodell» og Teams ble erstattet med fysiske foreldremøter. Og undervisningen gikk tilbake til (nesten) den samme, gamle undervisningsmodellen.
ChatGPT er en «krise» som ikke vil gå over
For kort tid siden våknet verden til en chatbot som var fryktelig mye smartere enn noe annet vi hadde opplevd. Open AI, som Chief Twit Elon Musk hadde vært med å grunnlegge i 2015, slapp den generative kunstig intelligens-tjenesten ChatGPT, som tilsynelatende ser ut til å kunne føre en helt normal samtale med oss, samtidig som den kan hjelpe oss med alt fra å programmere, gi innspill på kreative prosesser og skrive hjemmelekser for barna våre.
Frykten for dette fantastiske verktøyet, fikk Landslaget for norskundervisning til å sende bekymringsmelding til våre stortingspolitikere. Siv Sørås Valand, som er lederen for landslaget uttalte til NRK at hun er svært bekymret for utviklingen og mener at den på sikt truer befolkningens skrive- og leseferdigheter, demokrati og ny idé- og kunnskapsutvikling.
Hun mener politikerne må på banen for å sikre våre elevers gode lese- og skriveferdigheter, noe jeg selvsagt er enig med henne i. ChatGPT, og liknende tjenester, som vi kommer til å se mange av i årene som kommer, vil kunne misbrukes til å gjøre leksene og oppgavene for elevene. Spesielt hvis undervisningen og lære-strategiene forblir de samme. Og her er vi nok ikke like enige.
Fra science fiction til science fact på noen dager
Mens det tok Netflix over 40 måneder å få 1 million brukere, tok det kun 5 dager før ChatGPT hadde oppnådd det samme.
Kilde: Retriever
Trygg, forsvarlig og bærekraftig kunstig intelligens
Jeg mener all kunstig intelligens i større grad bør reguleres, i den forstand at all kunstig intelligens bør være trygg, forsvarlig og bærekraftig. Derfor er det også viktig at vi i større grad diskuterer de alle etiske og moralske dilemmaer vi står ovenfor når det kommer til hvordan (generativ) kunstig intelligens vil påvirke og endre hvordan vi lever, leker, lærer og jobber på.
Fredag 9. desember møtte jeg Siv Sørås Valand i TV 2 Nyhetene, til en samtale om nettopp ChatGPT. Og da i selskap med Morten Irgens fra Høyskolen Kristiania. Morten har jobbet med kunstig intelligens i mange år, og hadde en helt annen tilnærming til teknologien og ChatGPT enn Siv og meg selv.
Abonner på YouTube-kanalen min nå
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
(Generativ) kunstig intelligens vil disrupte dagens undervisning
Det er flere måter å møte ny teknologi på. Og ikke minst disruptiv teknologi, som kunstig intelligens og OpenAI sin Generative Pre-trained Transformer-teknologi, anført i form av ChatGPT-tjenesten. Mens enkelte håper at «hypen» vil blåse over, vil andre kjempe med nebb og klør for å forby teknologien. Så har du dem som vil bruke teknologien til å tenke helt nytt. Som ser mulighetene til å gjøre ting smartere, raskere og gjerne billigere. Og til slutt har du dem som vil misbruke teknologien til onde hensikter.
Nettopp derfor, fordi det finnes så mange tilnærminger, er det avgjørende at vi har oppegående politikere som kan lage god politikk og vedta riktige reguleringer og lover. Og nettopp derfor kan vi ikke overlate disse spørsmålene og denne politikken til våre egne folkevalgte. Dagens regjering har gjentatte ganger demonstrert at de ikke har tilstrekkelig teknologi-kunnskap. De har for øvrig demonstrert klart og tydelig at de ikke tar digitaliseringens mange utfordringer på alvor, ved at de ikke engang har en egen digitaliseringsminister til å følge teknologi-utviklingen og -implementeringen på kort avstand.
Derfor tror jeg heller ikke vi vil ha nødvendig kunnskap til å utarbeide en ny retning for hvordan denne og nye former for kunstig intelligens kan bli implementert i vårt utdanningssystem for å utnytte mulighetene til å gjøre elevene og studentene bedre forberedt på den fremtid som venter dem etter utdanningen. En fremtid som i økende grad vil være digitalisert, og hvor digitale tjenester anført av kunstig intelligens enten til ta over eller forbedre våre arbeidsoppgaver. Enten vi vil det eller ikke.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Viktig å se mulighetene, ikke bare utfordringene
I undervisningssammenheng vil tjenester som ChatGPT kunne opptre som læringsassistenter for elevene. Der hvor chatbot-teknologien har vist seg å være begrenset til de spørsmål og svar vi manuelt mater inn av data, vil GPT-teknologien innhente sin kunnskap basert på all informasjon og kunnskap som finnes på internett, og generere verdiøkende svar på de mest komplekse spørsmålene. Og ikke bare like godt som en lærer, men enda bedre. Og ikke minst; mye raskere og til alle døgnets tider. GPT-teknologien kan således avlaste dagens lærere, som vi vet sliter med egen kapasitet allerede.
Det er heller ingen tvil om at GPT-teknologi vil disrupte dagens utdanningssystem ved at nærliggende teknologi som maskinlæring og nevrale nettverk blir tatt i bruk. Disse teknologiene vil kunne utnyttes til å lage adaptive læringsprogrammer som kan tilpasse seg hver enkelt student og deres respektive læringsbehov. Det vil kunne gi våre elever og studenter muligheten til å få undervisningen individualisert og tilpasset, noe som garantert vil kunne bidra til at studentene blir mer inspirert og ikke minst motivert. Det økte læringsutbyttet forutsetter selvsagt at dagens likhetsskole blir tilsidesatt. Og det vil i så fall ikke være ett sekund for tidlig.
I nær fremtid vil metaverset også disrupte dagens undervisningsform. Et 3D-basert læringsmiljø, hvor brukeropplevelsen vil ligge tett opp mot den fysiske verden, vil globalisere undervisningen. Kunstig intelligens vil kunne oversette lærerens stemme i sanntid, GPT-teknologien vil kunne supplere undervisningen med tilleggsinformasjon, kildehenvisninger og tilrettelegge for en økt fleksibilitet, hvor studentene får mulighet til å lære på egne premisser, uavhengig hvor de måtte befinne seg i verden.
Det høres kanskje ut som science fiction, men som historien har vist oss, og ChatGPT demonstrert i løpet av noen få dager, blir avstanden mellom «fiction» og «fact» bare kortere og kortere, i takt med den eksponentielle teknologiutviklingen, som disrupter måten vi lever, leker, lærer og jobber.
Det eneste riktige å gjøre er å bli en del av disrupsjonen. Alternativet er å bli disruptet.
