Med dataskatt kan vi skattlegge fremtidens viktigste ressurs for å sikre at den digitale fremtiden bygges på solide grunnpilarer av rettferdighet, ansvar og samfunnsnytte – ikke bare på profitt og kommersielle interesser.

I dag er data en av verdens mest verdifulle ressurser, gjerne omtalt som «den nye oljen.» Teknologigiganter som Google, Meta, Amazon, Microsoft og Apple bygger hele sitt forretningsimperium på datainnsamling og analyse. Likevel betaler de relativt lite skatt til de landene hvor dataene samles inn og utnyttes. I Norge har vi nylig sett lignende beskatning på naturressurser, som i form av lakseskatten og grunnrenteskatten på vannkraft. Det er på tide at vi vurderer et tilsvarende rammeverk for å beskatte data – en ressurs som utnyttes globalt, men ofte uten at de nasjonene som «leverer» dataene får sin rettferdige andel av verdiskapningen.

Hvorfor bør vi skattlegge data?

Data er råmaterialet for det digitale samfunnet. Hver gang vi bruker internett, kjøper en vare på nett, eller deler noe på sosiale medier, genererer vi data som teknologiselskapene samler inn og utnytter kommersielt. Disse dataene brukes til å forbedre annonsealgoritmer, bygge kunstig intelligens, og gi innsikt i alt fra kundepreferanser til sosiale trender. For de store aktørene har denne verdien eksplodert, men lite av dette kommer samfunnet til gode.

Når vi ser på hvordan teknologiselskapene strukturerer sine forretninger, ser vi at de unngår skatt på flere måter. De kanaliserer ofte profitt gjennom datterselskaper i lavskatteland, noe som gjør at det de reelt betaler i skatt ofte er en liten andel av den totale verdiskapningen de har skapt. Ved å skattlegge datautvinningen, kan vi sikre at inntektene fra en global ressurs fordeles rettferdig.

Hvordan kan en dataskatt se ut?

Norge har erfaring med å beskatte naturressurser som fisk og olje, og vi kan bruke noe av den samme logikken til å skattlegge data. Her er noen mulige tilnærminger:

Datautvinningsskatt: Akkurat som vi har innført grunnrenteskatt på olje, vannkraft og fiskeri, kan vi kreve skatt på utvinningen av data. Dette kan gjelde for selskaper som samler inn store mengder data fra norske brukere for kommersielle formål. En slik skatt kan måles basert på mengden data som samles inn eller databrukens økonomiske verdi, og beregnes som en prosentandel av verdien på dataene som utnyttes i Norge.
Datasalgsskatt: Mange teknologiselskaper selger data eller innsikt basert på data. En skatt på datasalg kan sikre at alle aktører som tjener penger på å dele eller selge data betaler en andel av fortjenesten til landet dataene opprinnelig kom fra.
Brukerskatt på data: Selskaper som bruker data for å forbedre sine tjenester, som anbefalingsalgoritmer eller AI-modeller, kan pålegges en skatt basert på brukervolumet i Norge. Dette kan utformes som en royaltyavgift som varierer med bruken, slik at selskaper som genererer mye verdi fra norske brukere, betaler mer tilbake til samfunnet.
Dataoverføringsavgift: En annen metode kan være å innføre en avgift på dataoverføring over landegrensene, spesielt for selskaper som sender data fra Norge til hovedkontorer i lavskatteland. Dette kan sikre at data som har opphav i Norge, ikke kun gir verdi til selskapene, men også til det norske samfunnet.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

Internasjonalt samarbeid er nødvendig

Siden data utveksles på tvers av landegrenser, er det avgjørende at en dataskatt skalerer globalt. En norsk dataskatt kan være et godt initiativ, men står vi alene vil den kun jobbe mot oss. En global dataskatt, for eksempel gjennom OECD eller FN, kan sette en internasjonal standard for beskatning av data og sikre at alle land får sin andel av verdiskapningen. Dette vil også gjøre det vanskeligere for selskaper å flytte dataverdier til lavskattland uten å bidra til fellesskapet.

En global skatt på data vil også kunne gjøre det lettere for mindre land, som ikke har like stor økonomisk makt som USA eller Kina, å beskytte sine skatteinntekter og forhindre at deres ressurser utnyttes uten kompensasjon.

Er dataskatt gjennomførbart?

Mange vil hevde at en dataskatt er vanskelig å implementere, og at dataens immaterielle natur gjør beskatningen utfordrende. Men akkurat som med skatt på finansielle transaksjoner, finnes det metoder for å estimere dataens verdi og spore hvordan den beveger seg. Flere teknologiske og juridiske verktøy kan tilpasses for å overvåke datainnsamling og overføringer, og med riktig lovgivning og teknologisk infrastruktur er en dataskatt fullt gjennomførbar.

En fremtidssikret skattepolitikk

En dataskatt handler ikke om å bremse teknologiutviklingen, men om å sikre en rettferdig fordeling av inntektene fra en global ressurs som berører oss alle. Akkurat som vi har innført skatt på olje- og naturressurser, bør vi også sørge for at data – som er en avgjørende faktor i fremtidens økonomi – bidrar til samfunnets velferd. Teknologiaktører som bygger sine formuer på å samle og analysere brukernes data, bør betale sin andel tilbake til det samfunnet de henter ressursene fra.

Data har utvilsomt en verdi som går langt utover de økonomiske mulighetene for de få selskapene som sitter på toppen. Ved å skattlegge data på en bærekraftig og rettferdig måte, kan vi sikre at den digitale fremtiden bygges på solide grunnpilarer av rettferdighet, ansvar og samfunnsnytte – ikke bare på profitt og kommersielle interesser.

Bilde: Midjourney