Hell Grind er filmbransjens ChatGPT-øyeblikk

Verdens første spillefilm laget utelukkende med kunstig intelligens er en teknologisk demonstrasjon fra Cannes og samtidig et varsel om at filmens økonomi er i ferd med å bli snudd på hodet. Det som tidligere krevde store studioer, hundrevis av mennesker og titalls millioner dollar, kan nå i økende grad flyttes over til datakraft, modeller, promptarbeid og kreativ regi.

Fra korte klipp til spillefilm

Jeg husker godt da OpenAI viste frem Sora i februar 2024. Den gangen var det nok at vi så et realistisk videoklipp på noen sekunder før mange av oss forsto at noe grunnleggende var i ferd med å skje med alt som handlet om visuell produksjon. Da Sora kunne generere videoer på opptil ett minutt fra tekst, var det dramatisk nok. Det føltes som et glimt inn i en fremtid som fortsatt lå et stykke foran oss.

Jeg skrev allerede da Sora kom, at denne teknologien ville skape frykt i alt fra reklame og dokumentar til TV-serier og spillefilm. Hell Grind er det konkrete eksempelet på hvorfor.

Nå har vi kommet til den fremtiden.

Hell Grind er en 95 minutter lang actionfilm som ifølge Higgsfield AI er laget fra start til slutt med kunstig intelligens. Filmen følger fire gatetyver som blir dratt inn i en kamp gjennom underverdenen, tibetanske templer og det føydale Japan. Handlingen er kanskje ikke det mest interessante. Det mest interessante er at filmen finnes.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

For bare få år siden diskuterte vi om AI kunne lage et klipp som holdt seg stabilt i 15 sekunder. Nå diskuterer vi en hel spillefilm som blir vist under årets Cannes filmfestival. Det er et skifte som er lett å undervurdere fordi teknologien fortsatt har feil, rare bevegelser, kunstig lys og øyeblikk der illusjonen sprekker. Men det er nettopp slik teknologiske gjennombrudd ofte ser ut i starten. De er ikke perfekte. De er gode nok til å endre økonomien.

Den nye filmøkonomien

Wall Street Journal skriver at Hell Grind kostet rundt 500.000 dollar å lage, og at 400.000 dollar gikk til regnekraft. Den første delen av filmen krevde 16.181 videogenereringer for å ende opp med 253 ferdige klipp. Produksjonen ble gjennomført av et team på 15 regissører, fotografer og klippere. Higgsfield AI hevder at en tilsvarende tradisjonell produksjon kunne kostet rundt 50 millioner dollar.

Det er her det blir virkelig interessant for norske filmskapere.

Norge er ikke Hollywood. Vi har talent, ideer, natur, fortellertradisjoner og en stadig mer profesjonell filmbransje, men vi har sjelden budsjettene som skal til for å bygge store fantasy verdener, historiske slagmarker, dystopiske byer eller episke actionuniverser. Med AI kan en norsk regissør i prinsippet få tilgang til en visuell skala som tidligere var forbeholdt amerikanske studioer, globale strømmetjenester og kapitalsterke produksjonsselskaper.

Det kan bety at flere norske historier får et visuelt språk som står i forhold til ambisjonene. Det kan bety at smale ideer kan testes billigere, at unge filmskapere kan lage piloter uten å bruke år på finansiering, og at produsenter kan visualisere konsepter før de går ut og ber om penger. AI kan gjøre for film det digital publisering gjorde for tekst, foto og musikk. Terskelen faller. Flere slipper til. Flere kan skape.

Det er den fascinerende siden av Hell Grind.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

Den brutale siden av demokratiseringen

Samtidig er det naivt å snakke om demokratisering uten å snakke om hvem som sannsynligvis mister arbeid, inntekt og makt når produksjonskostnadene faller så kraftig. I filmbransjen er det mange flere enn regissøren og skuespilleren som skaper magien. Det er produksjonsmedarbeidere, statister, location folk, lys-teknikere, lydfolk, sminkører, kostymefolk, VFX-miljøer, klippere, assistenter og alle de andre som gjør at en idé kan bli til levende bilder.

Jeg problematiserte tilsvarende etter at jeg fikk Claude til å lage min fem minutter lange reklamevideo for Emirates etter min Mera Peak-ekspedisjon i mars/april.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

 

Hvis en stor del av produksjonen kan erstattes av modeller, rammer det ikke bare de dyreste funksjonene. Det kan ramme inngangsjobbene først. Og det er ofte inngangsjobbene som bygger fremtidens talent. Hvis unge mennesker aldri får være assistenter, løpe på sett, rigge lys, observere erfarne fagfolk og gjøre de små oppgavene som gradvis bygger håndverk, risikerer vi å effektivisere bort læringsstigen inn i bransjen.

Dette er kjernen i AI-debatten på tvers av arbeidslivet. Hollywood har allerede kjent dette på kroppen. Streikene i 2023 handlet blant annet om frykten for at manusforfattere, skuespillere og statister skulle bli kopiert, syntetisert eller erstattet uten samtykke og kompensasjon. Hell Grind gjør denne konflikten mer konkret. Hvis alle karakterer, kulisser og rekvisitter kan genereres, må vi også vite hvem som eier uttrykket, hvem som får betalt, hvilke data modellene er trent på, og hvordan menneskelig innsats skal krediteres.

Norge må velge strategi før krisen treffer

Min bekymring er at vi gjør som vi ofte gjør med teknologi. Vi venter til konsekvensene blir åpenbare før vi handler. Først lar vi markedet løpe. Deretter blir vi overrasket over at makten havnet hos de største plattformene, modellene og datasentrene.

Norsk filmbransje bør derfor ta AI på alvor nå, mens teknologien fortsatt er formbar. Dette kan bli et kulturpolitisk verktøy. Hvis AI brukes klokt, kan små språk, små markeder og små produksjonsmiljøer få større uttrykkskraft. Norske filmer trenger ikke lenger dø i møte med regnearket. Men da må vi sørge for at verdiskapingen ikke bare renner ut til amerikanske og kinesiske teknologiselskaper som selger modellene og tar betalt for regnekraften.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

Mennesket må fortsatt være regissøren

Hell Grind er fortsatt avhengig av mennesker. Teamet måtte generere tusenvis av klipp, forkaste det meste, styre kamera, lys, fysikk, karakterer, tempo og kontinuitet. Teknologien gjorde produksjonen mulig, mens mennesker måtte velge hva som var verdt å beholde.

Der ligger også håpet.

AI kan gi flere mennesker tilgang til filmens språk. AI kan senke terskelen for å fortelle store historier. AI kan gjøre det mulig for norske filmskapere å skape universer som tidligere var økonomisk utenkelige. Men det forutsetter at vi ikke reduserer film til en produksjonskostnad. Film er også arbeidsplasser, læring, kultur, rettigheter, fellesskap og menneskelig erfaring.

Hell Grind bør derfor fascinere oss. Den bør også uroe oss. Mest av alt bør den få oss til å handle før vi igjen må konstatere at teknologien utviklet seg raskere enn evnen vår til å styre den.

Bilde: Skjermdump fra Hell Grind-traileren på YouTube