AI-selskapenes forretningsmodell er å gjøre deg overflødig

I 2015 skrev jeg at teknologien gjør oss overflødige. Fire år senere fulgte jeg opp med at maskinene vil overta jobbene våre, til slutt. Nå sier en av verdens fremste AI-forskere det samme, men langt mer brutalt og ærlig: Regnestykket går ikke opp uten at vi mennesker fjernes.

Jeg håpet jeg tok feil

Da jeg i 2015 skrev at teknologien vil erstatte mange av oss, var det midt i en oljekrise og økende arbeidsledighet. Jeg pekte på roboter, kunstig intelligens og selvkjørende biler som neste bølge. Ikke for å være dystopisk, men fordi insentivene var åpenbare. Maskiner jobber døgnet rundt, billigere og mer effektivt enn oss.

Fire år senere skrev jeg at kunstig intelligens på kort sikt ville skape jobber, men at det langsiktige målet i jakten på økt fortjeneste og reduserte kostnader ville være å erstatte så mange som mulig av oss. Den gang handlet det om en verdensøkonomi som systematisk optimaliserer bort menneskelig arbeid.

Den gang fikk jeg tilbakemeldinger om at jeg overdrev. At historien viser at teknologi alltid skaper flere jobber enn den ødelegger. At dette går bra. 

Så dukket generativ kunstig intelligens opp.

Du finner Teknologitrender på din favoritt podkast-spiller, som blant annet Acast, Apple Podcaster, Overcast, TuneIn Radio, Spotify, Google Podcasts, Podimo og PodMe.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

Hinton sier det rett ut

Geoffrey Hinton, en av gudfaderne bak de nevrale nettverkene som utgjør dagens AI-løsninger, uttalte nylig på Bloomberg TV det de fleste toppledere pakker godt inn når de snakker om konsekvensene av AI-utviklingen. Nemlig at teknologiselskapene kan ikke tjene penger på AI-investeringene sine uten å erstatte mennesker. 

Han sa ikke kanskje. Ikke på sikt heller, eller som en bieffekt.

Han sa det rett ut, og så tydelig som det kan sies; de kan ikke tjene penger uten å erstatte arbeidskraft.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

Tallene er brutale. De største teknologiselskapene planlegger å bruke rundt 420 milliarder dollar på AI-infrastruktur i 2026. Slike investeringer forsvares ikke av at ansatte blir 5, 10 eller 20 prosent mer produktive, slik Nicolai Tangen hevder at de har blitt ved å ta i bruk kunstig intelligens. Investeringene forsvares av at lønnskostnader forsvinner, for lønn til mennesker utgjør den største utgiftsposten i de fleste virksomheter. 

Fjerner du mennesker, øker marginene dramatisk. Det er forretningsmodellen.

Dette er ikke lenger fabrikkarbeid

Tidligere teknologiske revolusjoner rammet primært manuelt arbeid. Landbruk ble mekanisert. Industri ble automatisert. Folk flyttet til byene og fikk nye jobber i tjenestesektoren. 

Kunstig intelligens angriper kognitivt arbeid.

Journalister. Jurister. Designere. Regnskapsførere. Kundeservice. Programmerere. Konsulenter. Analytikere. Oversettere. Mellomledere.

Stanford-forskning i USA viser at unge arbeidstakere i AI-utsatte yrker har opplevd fall i sysselsetting på mellom 13 og 16 prosent. Her hjemme har vi så langt opplevd at volumet av inngangsjobber stuper, og at eksisterende ansatte blir i økende grad værende i sine stillinger. Karriere-stigen er i ferd med å råtne. 

Det er nettopp denne utviklingen jeg advarer mot i boken min , Mennesket vs Maskinen. Ikke bare at jobber forsvinner, men at inngangen til arbeidslivet smuldrer bort. Hva skjer med et samfunn der nyutdannede ikke får sin første jobb fordi en språkmodell gjør det billigere? 

Når en Mac Mini med Clawdbot kan jobbe 24/7, 365 dager i året, uten å heve lønn. Hva skjer med selvbildet vårt når vi har blitt overflødige? 

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

Aksjonærene jubler, arbeidsmarkedet skjelver

Siden lanseringen av ChatGPT i november 2022 har aksjemarkedet steget kraftig, samtidig som antall ledige stillinger har falt betydelig. Investorene er fornøyde. Effektiviteten øker. Marginene bedres.

Makroøkonomisk kan dette se imponerende ut. Produktivitet er bra. Effektivisering er nødvendig i en aldrende befolkning. Norge trenger teknologi for å håndtere presset på helse og velferd.

Men mikroøkonomisk, for den respektive arbeidstaker, er bildet mer brutalt. Mister du jobben, mister du inntekt, trygghet og mening. Hele samfunnsmodellen vår er bygget på at folk flest har arbeid.

Hinton peker på nettopp dette: Problemet er ikke teknologien i seg selv, men hvordan vi har organisert samfunnet. 

Vi har bygget en økonomi som forutsetter høy sysselsetting. Hva gjør vi hvis høy sysselsetting ikke lenger er mulig? Hva gjør vi når alle ikke skal med, for å parafrasere Arbeiderpartiets slagord om akkurat det motsatte? 

Jeg er ikke mot AI. Jeg er mot naivitet

I min første bok, Tilkoblet og til stede, fra 2024, skriver jeg om behovet for å ta kontroll over teknologien, fremfor at den skal ta kontroll over oss. Det gjelder i enda større grad nå.

Nå er ikke dette et argument for å stoppe AI-utviklingen. Det er naivt å tro at det vil skje. Men det er et argument for å styre den klokt. Mye klokere enn det vi har sett til nå. 

Vi trenger en politisk debatt som er like ærlig som Hinton. Ikke flere pressemeldinger om effektivisering og digital transformasjon. Vi trenger å snakke om:

• Hvordan skal verdiskapingen fra AI fordeles? 
• Skal selskapene som erstatter tusenvis av ansatte betale mer skatt på automatiseringsgevinsten? 
• Bør vi diskutere borgerlønn på alvor, ikke som idealisme, men som stabiliseringspolitikk? 
• Hvordan skal utdanningssystemet endres når kognitive rutinejobber forsvinner? 
• Hva skjer med maktbalansen i samfunnet når noen få teknologigiganter eier infrastrukturen, modellene og dataene?

Dette handler ikke bare om arbeidsplasser. Det handler om demokrati, tillit, velferd og sosial stabilitet.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

Planlegg for det beste. Forbered deg på det verste

Jeg har gjentatt meg selv til det kjedsommelige at vi som samfunn ikke endrer oss før krisen “banker på døra”. Utfordringen med AI-utviklingen, til tross for at den er eksponentiell, er at krisen vil komme gradvis, sektor for sektor, stilling for stilling. Ingen dramatisk kollaps. Bare færre utlysninger. Flere effektiviseringsrunder. Litt høyere arbeidsledighet blant unge, inntil vi en dag våkner og innser at store deler av middelklassen ikke bare er presset, men forsvunnet.

Det beste utfallet er fantastisk. AI kan gi oss bedre helsevesen, bedre undervisning, mindre slitsomt arbeid og høyere produktivitet. Det kan frigjøre tid til familie, natur og mening. Det kan styrke velferdsstaten dersom gevinsten fordeles klokt.

Det verste utfallet er et samfunn der millioner opplever seg overflødige, mens kapitalen konsentreres ytterligere hos de få som eier AI-teknologien. 

Forskjellen på de to scenarioene er politisk vilje, regulering og en ærlig samtale om hva som faktisk er forretningsmodellen.

Geoffrey Hinton har gjort noe sjeldent. Han har sagt det høyt.

Teknologiselskapene investerer hundrevis av milliarder. De gjør det ikke for å gjøre deg litt mer effektiv. De gjør det fordi de kan erstatte deg.

Dette handler ikke om AI vil påvirke arbeidslivet fundamentalt eller ikke, for det gjør teknologien allerede. 

Dette handler om vi rekker å ta debatten før regnestykket er gjort opp uten oss.

Bilde: Midjourney