Metaverset kollapset. Nå gjentar vi feilen med kunstig intelligens

Meta har brukt over 800 milliarder kroner på en visjon nesten ingen ville være med på. Apple brukte nærmere 200 milliarder kroner på Vision Pro, bare for å oppdage at folk flest ikke så poenget. Likevel lar vi de samme selskapene definere hva som kommer nå med kunstig intelligens. 

En fremtid vi aldri ba om

For noen år siden ble vi fortalt metaverset var neste steg for internett. Mark Zuckerberg kalte det den neste yttergrensen. Tim Cook snakket om en ny æra for databehandling. I Norge sto den ene etter den andre futuristen frem og delte samme sikre fremtidsentusiasme. 

Jeg var skeptisk hele veien. Ikke fordi teknologien ikke er imponerende, men fordi premisset var feil.

I boken Tilkoblet og til stede skrev jeg om hvordan vi allerede sliter med å være til stede i eget liv. Mindre nærvær. Mer skjerm. Flere lag mellom oss og virkeligheten. Så kommer de samme selskapene og foreslår at løsningen er å ta på oss et headset og forsvinne enda lenger bort. Da burde det ringe noen bjeller.

I stedet er vi i ferd med å gjenta den samme feilen. 

Tallene som ikke passer med fortellingen

Meta har tapt over 800 milliarder kroner på metaverset. Horizon Worlds, som skulle bli selve navet i denne nye virkeligheten, hadde aldri mer enn et par hundre tusen aktive brukere i måneden før VR-versjonen nå legges ned. Apple brukte mellom 100 og 200 milliarder kroner på Vision Pro. I 2024 solgte de rundt 390.000 enheter. Samme år solgte de over 200 millioner iPhones. Det sier egentlig alt.

Dette var aldri en folkebevegelse. Det var en industridrøm.

I løpet av de siste årene har jeg skrevet flere ganger at VR er en teknologi drevet frem av hype, ikke av reell etterspørsel. Når støvet nå legger seg, ser vi det tydeligere enn noen gang. Forklaringen er ikke primært pris eller teknologi. Det handler om noe mer grunnleggende.

Folk flest ønsker ikke å leve livene sine gjennom et headset. Vi ønsker ikke å sitte i hvert vårt digitale rom med hver vår avatar og late som om det er sosialt. Vi ønsker å være til stede. Med mennesker. I virkeligheten.

I boken min, Mennesket vs Maskinen, skriver jeg om hvordan teknologi gradvis flytter oss bort fra det som gir mening. Metaverset var et ekstremt eksempel på nettopp det. En løsning på et problem som ikke fikkes.

Konsekvensene av å lytte ukritisk

Det som bekymrer meg mest er ikke at Meta og Apple tok feil. Det er at det fortsatt er så mange som ukritisk lytter til dem. Teknologigigantene brukte enorme ressurser på en retning som ikke traff. Samtidig overså flere av dem det som faktisk kom til å endre alt. Kunstig intelligens.

Mens de bygde virtuelle verdener, begynte folk å bruke generativ AI i hverdagen. Ikke fordi det var spektakulært, men fordi det var nyttig. Det hjalp dem å skrive, tenke, lære og jobbe mer effektivt.

Forskjellen er viktig.

Metaverset forsøkte å erstatte virkeligheten.
AI forbedrer den.

Men her ligger også et nytt paradoks. AI isolerer oss ikke fysisk slik VR gjør. Men den kan gjøre noe annet som er minst like alvorlig, nemlig å redusere behovet for å ha kontakt med andre mennesker.

Jeg bruker selv AI hver dag, både som rådgiver, sparringspartner og støtte. Det er kraftfullt. Men jeg merker også hvor lett det er å velge bort mennesker til fordel for maskinen. Det er raskere. Mer tilgjengelig. Mindre krevende.

Forskningen til blant andre Petter Bae Brandtzæg peker på det samme. Vi er på vei inn i det han kaller AI-individualisme. Der relasjoner i økende grad erstattes av teknologi. Det er en utvikling vi må ta på alvor.

Hva vi må gjøre annerledes

Vi må slutte å ta for gitt at de største teknologiselskapene vet bes, eller vil oss vårt beste. Historien om metaverset viser akkurat dette. Selv de mest ressurssterke selskapene i verden kan bomme fundamentalt på hva mennesker faktisk vil ha. Derfor må vi bli mer kritiske. Ikke til teknologien i seg selv, men til premissene den bygges på. 

• Hvilket problem løser den egentlig? 
• Gjør den oss mer til stede eller mer fraværende? 
• Styrker den relasjoner eller svekker dem?

Dette er ikke teknologiske spørsmål, men menneskelige. 

Vi står nå midt i en ny teknologibølge. AI vil endre arbeidslivet, økonomien og samfunnet i et tempo vi knapt forstår konsekvensene av. Det gir oss en mulighet vi ikke hadde med metaverset. Vi kan lære. Vi kan stille krav. Vi kan insistere på at teknologi skal forsterke det menneskelige, ikke erstatte det. At den skal gi oss mer kontroll, ikke mindre. Mer nærvær, ikke mer avstand. 

Hvis vi ikke gjør det, risikerer vi å gjenta den samme feilen. Ikke med virtuelle verdener denne gangen, men med noe langt mer usynlig, noe langt mer nyttig og potensielt langt mer inngripende.

Bilde: Midjourney