Borgerlønn fra tekoligarker: Fra glansbilder til realpolitikk
På JBLs hovedkontor i Amsterdam gikk jeg fra rom til rom gjennom åtte tiår med lydhistorie, fra store møbler utformet som høyttalere til kunstig intelligens som fjerner vokalen fra favorittlåten din. Midt i nostalgien satt jeg ved siden av en L100 fra 1972, samme år som jeg ble født, og kjente at dette handlet om langt mer enn nye hodetelefoner og høyttalere. Det handlet om hva teknologi kan være når den faktisk gjør mennesker litt mer til stede hos hverandre.
En tidsreise i Amsterdam
Jeg var invitert til Amsterdam av JBL, eller nærmere bestemt til Harmans europeiske hovedkontor, i forbindelse med lanseringen av en rekke nye lydprodukter.
Disclaimer: JBL betalte for reise og opphold, ikke for innhold.
Det jeg trodde skulle handle om nye høyttalere og hodetelefoner, og om enda en kreativ måte å snike inn AI, handlet i mye større grad om historien. Og historien hadde JBL brukt mye tid og omsorg på å formidle. På hovedkontoret luktet det regelrett retro og nostalgi. Følelsen av å gå gjennom tidsepoker der lyd ikke bare var teknologi, men møbler, kultur, minner, fellesskap og identitet.
JBL hadde bygget opp egne rom for ulike perioder i selskapets historie, og der sto gamle høyttalere, kassettspillere, iPod dokker, forsterkere, futuristiske plastprodukter, store trekabinetter og klassiske designobjekter som fortalte en større historie enn noen produktpresentasjon kunne gjort alene.
I ett av rommene satt jeg i en rund stol ved siden av en JBL L100. Den ble lansert i 1972. Samme år som jeg ble født. Det er en detalj jeg ikke klarer å la være å like, for på en litt rar måte gjorde det hele opplevelsen mer personlig. Jeg satt der som et barn av 70-tallet, omgitt av en høyttaler som for mange representerer noe av det mest ikoniske JBL har laget, samtidig som jeg var der for å se hvordan selskapet ser for seg fremtidens lyd.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Fra kino og studio til lomma di
JBL ble grunnlagt av James B. Lansing i 1946, men historien starter egentlig tidligere, med Lansing Manufacturing og arbeidet med lyd til radio, kino og store rom. I løpet av 80 år har selskapet beveget seg fra profesjonell lydteknologi til hjemmelyd, fra studioer og konsertscener til biler, hodetelefoner, ørepropper og små høyttalere som får plass i hånden. JBL beskriver selv reisen fra et lite verksted i Los Angeles til å bli en av verdens største lydprodusenter, med røtter i alt fra kino og innspillingsstudioer, til Woodstock og Tomorrowland.
Det er kanskje nettopp denne reisen som gjør JBL interessant. For dette er ikke bare historien om bedre bass, klarere diskant og lengre batteritid. Det er historien om hvordan lyd har flyttet seg nærmere oss. Før måtte vi oppsøke lyden. Vi gikk på kino, konsert, diskotek eller inn i et dedikert lytterom. Etter hvert flyttet lyden inn i stua, soverommet (tror ikke det kun var meg som brukte mesteparten av konfirmasjonspengene på å kjøpe stereoanlegg på 80-tallet), videre inn i bilen, deretter inn i lomma og til slutt helt inn i ørene våre.
De siste 20 årene er spesielt interessante. JBL var tidlig med på iPod-bølgen sammen med Apple, og selskapet viste frem hvordan små høyttalerdokker på 2000 tallet ble en bro mellom den gamle HIFI-kulturen og den nye, mobile musikkhverdagen. I presentasjonene i Amsterdam ble dette trukket frem som starten på en ny æra for smart og bærbar lyd, før Bluetooth-høyttalerne og senere Flip-serien gjorde JBL til en helt sentral aktør i kategorien folk flest forbinder dem med i dag.
Jeg har selv en forkjærlighet for bærbare Bluetooth-høyttalere. Det har mildt sagt blitt noen slike artikler på HansPetter.info i løpet av de 16 årene nettsiden min har eksistert. Derfor skal det også litt til for å imponere meg i den kategorien nå, men JBL har klart det flere ganger. Flip 7 imponerte meg med hvor mye lyd de fikk ut av en liten boks, mens Charge 6 opplevdes som en større og mer utholdende utgave med den powerbank funksjonen jeg savnet på Flip 7.
Teknologi som lager god stemning
Under lanseringen i Amsterdam sa jeg til en annen nordmann som også var invitert, at det må være ganske deilig å jobbe i et teknologiselskap som kun lager god stemning.
Det høres kanskje litt banalt ut, men jeg mener det. Mange teknologiselskaper må i dag forholde seg til beskyldninger om avhengighet, overvåking, manipulasjon, polarisering, maktkonsentrasjon og en forretningsmodell som i praksis handler om å holde oss lengst mulig låst til skjerm. I den verdenen fremstår JBL som nesten befriende konkret. Du skrur på musikk. Du deler en låt. Du danser litt. Du synger feil tekst med vilje. Du setter deg ned og lytter.
Det betyr ikke at lydteknologi er uskyldig i alle sammenhenger. Jeg har tidligere vært kritisk til hvordan JBL markedsfører høyttalere som turfølge i naturen, særlig når budskapet handler om å spille høyt. For meg er stillhet i naturen en ressurs vi må beskytte, både for vår mentale helse og for respekten vi skylder andre mennesker som også oppsøker skogen, fjellet eller havet for å komme litt bort fra støyen.
Men nettopp derfor ble Amsterdam besøket interessant. For JBLs egen historiefortelling handlet ikke først og fremst om å overdøve verden. Den handlet om å forme rom. Om kinoer der lyd gjorde film mer levende. Om studioer der produsenter kunne høre detaljer andre gikk glipp av. Om konserter der store folkemengder delte samme øyeblikk. Om høyttalere som ble møbler, designobjekter og kulturmarkører.
Lyd har alltid hatt denne dobbeltheten. Den kan samle mennesker, og den kan forstyrre dem. Den kan gi oss gåsehud, og den kan invadere andres rom. Den kan få oss til å huske hvor vi var da vi hørte en låt første gang, og den kan ødelegge stillheten for noen som trengte den mer enn vi trengte musikken.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Kunstig intelligens som sosial teknologi
Det nye produktet som imponerte meg mest under Amsterdam-eventet, var ikke et par hodetelefoner eller en ny PartyBox, selv om JBL lanserte begge deler. Det var JBL EasySing Mic Mini.
På papiret er det en liten mikrofon. I praksis er det et ganske smart eksempel på hvordan kunstig intelligens kan brukes til noe annet enn effektivisering, automatisering og erstatning av mennesker. Den kan brukes til lek. Deltakelse. Fellesskap. Allsang. Karaoke. Dårlige refrenger og god stemning.
EasySing Mic Mini bruker kunstig intelligens til å fjerne eller dempe vokalen i sanntid fra låter, slik at musikken kan bli et backing spor. Du kan velge om vokalen skal fjernes helt, eller om du vil beholde litt av originalstemmen som støtte. Den kan kobles til kompatible JBL høyttalere og brukes som håndholdt mikrofon eller som en liten clip on mikrofon.
Det er lett å smile av karaoke. Det er også litt av poenget. Ikke all teknologi trenger å late som om den skal revolusjonere verden. Noen ganger holder det at den gjør det enklere å være litt mindre selvhøytidelig sammen med andre.
Samtidig er det et interessant teknologisk skifte her. Kunstig intelligens blir ofte diskutert som noe som gjør mennesker overflødige. Her brukes den til å få mennesker til å delta. Den fjerner ikke mennesket fra opplevelsen. Den inviterer mennesket inn i den. For meg er det en mye mer sympatisk bruk av AI enn mye av det vi ellers ser akkurat nå.
Produktnyhetene var der, men historien bar dagen
JBL lanserte også Live 4 serien med nye ørepropper, forbedret støydemping, Hi-Res Audio og en oppdatert ladeboks med JBL Smart OS 3.0. Jeg fikk teste Live 780NC som er utstyrt med nye drivere, adaptiv støydemping, opptil 80 timers batteritid og i en ny grønnfarge. Og så lanserte de PartyBox 330 og PartyBox 130, med kraftigere lyd, nytt lysshow, utskiftbare batterier og den typen sosial energi JBL gjerne vil eie.
Alt dette er relevant. Det er tross alt derfor vi var invitert.
Men for meg ble ikke Amsterdam først og fremst en lanseringstur. Det ble en påminnelse om at teknologi ikke alltid trenger å være kald, abstrakt og skjermbasert. Den kan også være fysisk, analog i uttrykket, sosial i bruken og emosjonell i virkningen.
Jeg tenkte på det da jeg så de gamle kassettbåndene på veggen. På Back to the Future plakaten. På iPod-dokkene som plutselig så både futuristiske og håpløst gamle ut på samme tid. På de store trekabinettene fra en tid da høyttalere var like mye møbler som elektronikk. Og på L100 høyttaleren fra 1972, som fikk meg til å tenke på min egen alder(dom), min egen teknologireise og hvor mye av livet mitt som på en eller annen måte har hatt et lydspor.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Fremtiden trenger mer menneskelig teknologi
Jeg skriver kritisk oftere nå enn før om teknologi. Det kommer jeg til å fortsette med, for vi trenger mer kritisk tenkning rundt kunstig intelligens, sosiale medier, plattformmakt, skjermbruk, dataøkonomi og alt det som påvirker hvordan vi lever, leker, lærer og jobber. Men kritikken må ikke gjøre oss blinde for teknologien som faktisk gir oss noe menneskelig tilbake.
Musikk er en av de tingene. Lyd er ikke bare underholdning. Lyd kan regulere humør, vekke minner, skape fellesskap, skjerpe konsentrasjonen, bygge identitet og gjøre rom levende. Derfor betyr det noe hvordan lydteknologi utvikles, markedsføres og brukes.
Løsningen er ikke at vi skal spille høyere overalt. Løsningen er å bruke teknologien mer bevisst. JBL og andre lydselskaper bør fortsette å lage produkter som bringer folk sammen, samtidig som de tar større ansvar for hvor og hvordan disse produktene hører hjemme. Vi som brukere må også bli flinkere til å forstå forskjellen på privat lyd, delt lyd og påtvunget lyd. For det finnes rom der musikk løfter opplevelsen, og det finnes rom der stillheten bør få være i fred.
Lyden av noe vi fortsatt trenger
Jeg dro fra Amsterdam med en følelse jeg ikke alltid har etter teknologilanseringer. Jeg hadde ikke bare sett, hørt og testet nye produkter. Jeg hadde blitt minnet om hvorfor teknologi i utgangspunktet fascinerte meg. Den kunne skape noe. Forandre noe. Forsterke noe menneskelig.
JBL fyller 80 år i år, og selskapet gjorde klokt i å bruke jubileet til mer enn å snakke om spesifikasjoner. For bak produktene ligger en større fortelling om hvordan lyd har fulgt oss gjennom moderne kulturhistorie, fra kino og studio til konsert, bil, stue, strand, hytte og lomma.
Og kanskje er det nettopp derfor JBL fortsatt treffer. Ikke fordi alle produktene deres er perfekte, for det perfekte produktet finnes fortsatt ikke. Ei heller fordi hver eneste nye funksjon er nødvendig. Men fordi JBL på sitt beste minner oss om noe mange teknologiselskaper har glemt: Teknologi bør ikke bare fange oppmerksomheten vår. Den bør gi oss noe å være oppmerksomme på, og det gjør definitivt musikk.
Og i dagens tildels dystopiske teknologi-fremtid er det befriende deilig at det fortsatt lages teknologi som kun har som mål å lage god steming.
