Årets ord er Tekoligark: Et ord som sier mer om 2025 enn vi liker å innrømme
På ett år har inngangsjobbene stupt, særlig i teknologi, økonomi og finans. Samtidig løftes kravene til erfaring, mens unge presses ut før de kommer inn. Spørsmålet er ikke lenger om AI endrer arbeidsmarkedet, men om vi klarer å bygge nye karrierestiger før en hel generasjon faller mellom trinnene.
Fallet begynte tidligere enn mange ville innrømme
Da jeg i desember 2024 skrev om Finn.no-tallene som viste nesten 20 prosent fall i utlyste stillinger, spurte jeg om vi så starten på en strukturell endring i arbeidsmarkedet drevet av kunstig intelligens. De tre mest rammede sektorene den gang var økonomi og regnskap (-21,9 prosent), IT (-21,5 prosent) og finans (-18,3 prosent), nettopp områdene der AI raskt kan overta analyse, bokføring, koding og risikovurdering.
I ettertid ser vi at dette ikke var en kortvarig bølge, men en brytningstid.
2025-tallene bekrefter trenden og forsterker alvoret
Nesten ett år senere rapporterer Finn.no at antall publiserte stillinger har ytterligere falt, og er ned 7,5 prosent fra året før. Så langt i år ligger stillingsmarkedet 11,8 prosent under nivået i 2024. IT og økonomi/regnskap faller videre med rundt 18 prosent. Samtidig øker antall klikk på «Søk her» med 5,2 prosent. Flere jakter færre jobber, hvilket betyr at kampen om arbeidsmulighetene intensiveres.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Randstad: Inngangsjobbene stuper i rekordfart
Randstads ferske rapport, «Teknologijobbene for de yngste forsvinner i rekordfart», dokumenterer en dramatisk utvikling: stillinger på inngangsnivå har falt med 29 prosentpoeng siden januar 2024. I teknologisektoren er nedgangen på hele 35 prosentpoeng.
Endringen i krav er også tydelig:
- 0–2 års erfaring: –35 prosentpoeng
- 6–9 års erfaring: +2 prosentpoeng
- 10+ års erfaring: +6 prosentpoeng
Arbeidslivet vil ha seniorer. Problemet er at arbeidslivet samtidig fjerner muligheten til å bli det.
AI tar de første oppgavene, og dermed de første mulighetene
I kronikken «Ikke kall AI for en kollega. Da river vi vekk det nederste trinnet i karrierestigen» advarte jeg mot språket mange virksomheter nå bruker.
Når AI omtales som «kollega», gir vi teknologien eierskap til oppgaver som tidligere ble gitt til nyutdannede: research, datasortering, førsteutkast, enkle analyser og grunnarbeid.
Dette er ikke bagateller. Det er selve læringsarenaen. Fjernes den, forsvinner også muligheten til å bygge den erfaringen arbeidslivet krever.
En generasjon som mister fotfeste før start
Randstads tall viser en bekymringsfull selvforståelse blant de yngste arbeidstakerne:
- 41 prosent mangler selvtillit i jobbsøk
- 46 prosent er blitt avvist på grunn av manglende ferdigheter
- 40 prosent mener utdanningen hindrer dem i å få drømmejobben
Samtidig opplever de den teknologiske effekten på kroppen ved at oppgavene de skulle ha lært av, ikke lenger er tilgjengelige. Det er en vanskelig start i et arbeidsliv der nettopp starten har størst betydning for inntekt, mobilitet og mestring på sikt.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Ulikhetene øker, både geografisk og mellom kjønn
Finn-tallene viser et tydelig todelt arbeidsmarked. Nord-Norge har sterk vekst i stillinger, spesielt innen logistikk og restaurant/mat, mens Sør- og Vestlandet har kraftig nedgang.
Randstad peker samtidig på at fallet i teknologijobber rammer unge menn hardest, ettersom flere kvinner søker seg til helse- og omsorgsyrker, en sektor som holder seg mer stabil, fordi automatisering av disse jobbene ikke er like nærliggende som følge av teknologiutviklingen.
Konsekvensen er at teknologisk endring ikke bare skaper nye løsninger, men også nye skjevheter.
AI er ikke fienden, men tempoet er utfordringen
Jeg har selv brukt AI som assistent i flere år. Den gjør meg mer effektiv, mer nysgjerrig og bedre rustet i arbeidshverdagen. Poenget er altså ikke å «advare mot AI», men å advare mot måten vi ruller teknologien ut på:
- rask automatisk overtakelse av junioroppgaver
- fravær av nye læringsarenaer
- økte krav uten økt støtte
- og et språk som gir AI roller den ikke har, og ikke bør ha
Det er med andre ord ikke teknologien som skaper utenforskap, men implementeringen.
Hva slags arbeidsliv vil vi egentlig ha?
Hvis vi ønsker et samfunn der unge får en rettferdig sjanse til å bygge et liv gjennom arbeid, trenger vi en ny strategi. Den bør inneholde tre grep:
- AI må starte som assistent, ikke kollega: Mennesker må eie problemforståelse, mål, kvalitet og beslutninger. AI skal hjelpe, ikke styre.
- Vi må bygge nye inngangsjobber: Unge må få oppgaver innen kvalitetssikring, tolkning, kundedialog og samspill med AI. Oppgaver som faktisk gir erfaring.
- Utdanning og arbeidsliv må kobles tettere sammen: Betalt praksis, reelle oppdragsmoduler og tidlig eksponering for arbeidslivet må inn som standard. Dette er ikke bare HR-politikk. Det er framtidspolitikk.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Et arbeidsliv i endring. Derfor skrev jeg boken min
I den helt nye boken min, «Mennesket vs Maskinen» forsøker jeg å gi et rammeverk for å forstå nettopp denne brytningstiden: hvordan teknologien endrer både arbeidsflyten, maktstrukturen og selve verdien av menneskelig kompetanse.
Boken er ikke et dommedagsscenario, men en invitasjon:
- til ledere som vil innføre AI uten å rive ned læringsløypene
- til unge som trenger språk, strategi og trygghet i møte med en ny arbeidshverdag
- og til politikere som må forstå at dette ikke er et «teknologitema», men et spørsmål om velferd, likestilling og sosial bærekraft
AI vil forme og endre arbeidslivet. Det er uunngåelig. Spørsmålet er om vi lar det skje passivt, eller om vi bygger et arbeidsliv der mennesker fortsatt får utvikle seg, vokse og bidra.
Det er nå vi må bestemme oss.
Bilde: Midjourney
