World Wide Web er 30 år

I episode 17 av «Teknologi i kjelleren til Hans-Petter» markeres 30 års-dagen for Sir Tim Berners-Lees World Wide Web. En god anledning til ettertanke og bekymring.

World Wide Web

12. mars fylte World Wide Web 30 år. Ikke Internett – som er, hvis vi regner inn Arpanet, 50 år – men Sir Tim Berners-Lees WWW. 30 år har gått fort. Nå er halve kloden online. Det fortjener en aldri så liten gratulasjon, men også en anledning til ettertanke – og kanskje litt bekymring.

“Internett er en flopp”

I år er det 26 år siden verdens første grafiske nettleser, eller web browser, Mosaic, ble lansert. Og det er 24 år siden Netscape Navigator dukket opp. Det er det samme året som da jeg begynte i jobbe i IT-bransjen. I 1995. Med å selge, blant annet – på diskett – Netscape Navigator. Året etter skrev Leif Osvold den berømte kommentaren i Dagens Næringsliv – Internett er en flopp. Samme person ga seg ikke, og ga ut tre kritiske internett-artikler til;

• Papir er best, fra 1998
• Tilbakegang for internett, også fra 1998 og til slutt
• Nettet tar ikke av, fra 1999.

Sistnevnte har jeg printet ut og hengt på veggen, for å minne meg selv om hvor farlig det er å være bastant og hvor vanskelig det er å spå om fremtiden. Leif Osvold skriver blant annet;

– Internett vil aldri bli modent, vil aldri ta av og aldri bli et folkemedium. Prognosemakere glemmer at bruk av internett er forskjellig fra bruk av andre massemedier, både praktisk, sosialt og psykologisk. Et gjennombrudd vil aldri komme.

I dag er internett en del av alt. Som Cisco – min tidligere arbeidsgiver – introduserte som sitt slagord tidlig på 2000-tallet; Changing the way we work, live, learn and play.

Du kan høre denne artikkelen via podkasten «Teknologi i kjelleren til Hans-Petter»

Internett er en hygienefaktor

Jeg tar meg stadig i å forbause meg over hva som faktisk er mulig å få til over internett. Samtidig blir vi stadig færre som lar oss imponere. Internett er en hygienefaktor. Det bare er der. Det skal bare funke. Og det skal funke raskere og raskere. For alt og alle. På samme måte som at internett kan brukes til å endre måten vi lever, leker, lærer og jobber på – til det bedre, så kan det også misbrukes. Av cyber-kriminelle, industrispioner, myndigheter, regimer og terrorister. Det har også Facebook og sosiale medier som sådan erfart de siste årene. Og det har heller ikke gått hus forbi for Sir Tim Berners Lee.

– I am dissapointed with the current state of the Web, sa Sir Tim Berners-Lee til Reuters 1. november 2018. 

Og hva gjelder sosiale medier, var han heller ikke særlig optimist.

– If you put a drop of love into Twitter it seems to decay, but if you put in a drop of hatred you feel it actually propagates much more strongly.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

Bør internett forbys?

Signalene om de problematiske sidene ved internett har vært der lenge. For 12 år siden skrev jeg en artikkel som jeg først publiserte i 2010 på HansPetter.info. “Bør internett forbys” var spørsmålet. I 2007 hadde Apple akkurat lansert iPhone. Verdens største mobilprodusent het Nokia og under 200.000 nordmenn hadde en Facebook-konto. Vi hadde verken YouTube, Instagram, Snapchat, Netflix, iPad eller Vipps. Ei heller falske nyheter.

Til tross for det, så jeg flere områder som bekymret meg, og som jeg fryktet ville vokse i størrelse og omfang, men som nesten ingen på det tidspunktet snakket om. Eller ville snakke om. Ikke fikk jeg lov av Cisco – som jeg jobbet hos på det tidspunktet – til å sende inn kommentaren min heller, for å få den på trykk. Det ville bli å kaste litt for mange stein i glasshuset.

De områdene som bekymret meg da, var følgende:

• Piratkopiering av programvare, spill, film, musikk og annet innhold med opphavsrettighet
• Industrispionasje og -tyveri
• Spredning av barnepornografi
• Heleri, salg av tyvegods over internett
• Terrorisme, og rekruttering av terrorister
• Propaganda og spredning av løgner
• Identitetstyveri
• Økonomisk kriminalitet
• Lathet/fedme og mangel på ”ekte” sosial omgang
• Mobbing, trusler og æreskrenkelser
• Manipulering av sannheten (slått sammen med «propaganda og spredning av løgner»)
• Skolejuks (og dermed mindre ”smarte” skole-elever)

Sosial kontroll og 3. verdenskrig

12 år senere har de 11 punktene over ikke blitt mindre. Bare større. Mer alvorlige. I tillegg har vi fått helt nye utfordringer å forholde oss til. Utbyggingen av 5G har skapt store handelskonflikter, hvor Kinas Huawei blir beskyldt for å selge utstyr som kan brukes mot oss. USA truer med å avslutte sikkerhetssamarbeid med land som installerer utstyr fra Huawei. Samtidig utvikler Kina kunstig intelligens i et rasende tempo, som blant annet skal benyttes for sosial kontroll over snart 1,4 milliarder mennesker. På Helge Skriverviks nettside – MyMayday.com – kan vi lese at tredje verdenskrig raser, men at ingen vil innrømme det. For de som ikke vet hvem Helge Skrivervik er, så startet han Skrivervik Data på midten av 80-tallet. Selskapet var først ute i Norge med å selge Cisco-rutere på 90-tallet. Dagens Atea stammer i fra Skrivervik Data.

World Wide Web-faderen er også bekymret. I anledning av 30 års-markeringen skriver han på Webfoundation.org at det er spesielt tre kilder til dysfunksjon som påvirker dagens web:

1. Bevisst og ondsinnet hensikt, som statsstøttede hackerangrep, kriminelle handlinger og online-basert trakassering.
2. Systemdesign som skaper perverse insentiver der brukerverdien blir ofret, slik vi ser i annonsebaserte inntektsmodeller som kommersielt belønner clickbait og viral spredning av feilinformasjon. (Mon tro om det er Facebook han sikter til…) og
3. Utilsiktede negative konsekvenser av den rasende og polariserende tonen og kvaliteten i kommentarfeltet.

I motsetning til tidligere år, da jeg satt og så på hvilke teknologiske trender som lå foran oss – og som var av en positiv karakter, ser det langt mer dystert ut i dag og fremover. Stikkord er teknologi-krig, økte sikkerhetsbehov, nye reguleringer, kunstig intelligens, ansiktsgjenkjenning, deepfake, automatisering, infrastruktur, roboter, block chain og crypto-valuta. Da har jeg ikke nevnt hvor mye makt som veldig få selskaper har fått som følge av nettverkseffekten.  

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

Fra demokratisering til rasering

For bare noen få år siden ble internett og sosiale medier hyllet for sin demokratiserende effekt. I dag blir den samme teknologien beskyldt for å være anti-demokratiserende. Og på samme måte som sosiale medier først ble hyllet for å distribuere makt til alle oss som tok det i bruk, så har makten i dag blitt særs sentralisert. Og det på mange måter på bekostning av personvern og menneskerettigheter.

Sir Tim Berners-Lee skriver videre i samme artikkel at ….

– …bedrifter må gjøre mer for å sikre at deres jakt på fortjeneste ikke går på bekostning av nettopp menneskerettigheter, demokrati, vitenskapelig fakta eller offentlig sikkerhet.

Viktigst av alt, skriver Berners-Lee videre, er at vi som borgere må holde bedrifter og myndigheter ansvarlige og kreve at begge respekterer nettet som et globalt og fritt samfunn. Det skriver han nærmest samtidig som Russlands president, Vladimir Putin, gjør det forbudt å fornærme han og andre i maktapparatet på internett. Kudos til Putin for at han innfører en lov mot falske nyheter. Samtidig ikke så stor kudos, når det kommer fra samme land og person, som har finansiert spredning av falske nyheter i en global skala gjennom Internet Research Agency – forkortet IRA og bedre kjent som Putins “trollfabrikk”.

Internett kan fikses

Det er mulig å fikse internett. Og Sir Tim Berners-Lees World Wide Web. Internett ble aldri den “floppen” Leif Osvold spådde den ville bli. At halvparten av verdens befolkning er på nett er et tydelig bevis på det. Men webben har blitt til dels farlig, destruktiv og anti-demokratisk. Hvor webben står om 30 år er det ingen som vet, selv ikke Sir Tim Berners-Lee. Men som han selv skriver, så er det opp til hver og en av oss å kjempe for det internettet vi vil ha.

Og det er det verdt å kjempe for!

Du kan også se samme artikkel på YouTube via serien «Teknologi i kjelleren til Hans-Petter»

Bilde: Markus Spiske via Unsplash