Bør internett forbys?

I 2007 spurte jeg (meg selv) om internett bør forbys. 11 år senere er det kanskje på tide å spørre seg selv om det samme på nytt.

11 år er veldig lang tid (i dag)

For 11 år siden jobbet jeg i it-selskapet Cisco. Bloggen min var fortsatt 3 år unna. Apples iPhone hadde akkurat blitt lansert i USA. Smarttelefon-begrepet var forholdsvis ukjent og de fleste hadde Nokia-telefoner. Under 200.000 nordmenn brukte Facebook og vi hadde verken iPad, Netflix, Instagram, Snapchat, Vipps eller falske nyheter.

Men jeg så derimot mange utfordringer med internett. Såpass mange at jeg ble bekymret og stilte meg spørsmålet «Bør internett forbys»? Utfordringer som kanskje har blitt mindre eller større, 11 år senere.

Internett er en trussel for vår helse, vår sikkerhet og vår velferd. Og når noe truer oss har vi en tendens til å forsøke å beskytte oss mot det. Når det er så mange ulovlige aktiviteter som foregår via internett, og negative konsekvenser som kommer i kjølevannet av det, bør vi ikke da slutte å bruke det? Burde vi ikke da bli beskyttet mot internett? Bærer internett med seg så mange farer at vi ikke bør bruke det? Har det gått for langt i ytringsfrihetens og demokratiets navn? Er det slik at alt er lov, så lenge man befinner seg bak en skjerm og er tilkoblet internett?

Jeg mente selvsagt ikke at internett skulle forbys. Men jeg etterlyste «en mer nyansert debatt om hvilke positive og negative sider Internett har og hvordan hver og en av oss bør forholde oss til Internett» og spurte (meg selv) hvor ille det måtte bli før det ble bedre.

Selv oppfinneren av internett liker ikke den utviklingen internett har tatt.

– I am dissapointed with the current state of the Web, sa Sir Tim Berners-Lee til Reuters 1. november.

Og hva gjelder sosiale medier, er han heller ikke særlig optimist.

– If you put a drop of love into Twitter it seems to decay but if you put in a drop of hatred you feel it actually propagates much more strongly.

12 områder som bekymret meg for 11 år siden

11 år senere er det kanskje greit å «kjenne på pulsen». Har problemene blitt mindre? Har holdningskampanjer, (de)reguleringer, lovendringer og teknologiutvikling gjort godt for internett? Eller har det blitt verre? Jeg har forsøkt å argumentere og legge frem status på hvert av punktene som bekymret meg i 2007:

• Piratkopiering av programvare, spill, film, musikk og annet innhold med opphavsrettighet
• Industrispionasje og -tyveri
• Spredning av barnepornografi
• Heleri, salg av tyvegods over internett
• Terrorisme, og rekruttering av terrorister
• Propaganda og spredning av løgner
• Identitetstyveri
• Økonomisk kriminalitet
• Lathet/fedme og mangel på ”ekte” sosial omgang
• Mobbing, trusler og æreskrenkelser
• Manipulering av sannheten (slått sammen med «propaganda og spredning av løgner»)
• Skolejuks (og dermed mindre ”smarte” skole-elever)

Piratkopiering av programvare, spill, film, musikk og annet innhold med opphavsrettighet

Piratkopiering av musikk mer populært enn noen gang. Ifølge den årlige Global Piracy-rapporten vokste piratkopiering av musikk med nesten 15% fra 2016 til 2017, med nesten 75 milliarder sidevisninger til nettsider som inneholder piratkopiert musikk. 

Tapte inntekter knyttet til piratkopiering vil nå 52 milliarder dollar innen 2022, ifølge en rapport fra Digital TV Research. Det anslås en dobling av tapte inntekter for TV- og film-bransjen i perioden 2016 til 2022.

Ikke-lisensiert programvare står i dag for nesten 40 prosent av all installert programvare på datamaskiner ifølge BSA. Her er det snakk om over 46 milliarder dollar i tapte inntekter, noe som også koster arbeidsplasser.

Industrispionasje og -tyveri

USA hevder på sin side at «Kinas økonomiske vekst er utelukkende basert på industrispionasje». Samtidig må vi ikke glemme Snowden som avslørte at USA ikke bare spionerer på «resten av verden», men sine egne også. Her til lands ble Helse Sør-Øst utsatt for et massivt internett-angrep hvor personinformasjon til over halvparten av Norges innbyggere ble stjålet. Mistanken går mot Kina.

Milliarder av kroner i verdi forsvinner hvert år til kriminelle (og regimer) som bruker internett til å bryte seg inn i datamaskiner og nettverk til privatpersoner, bedrifter og offentlige myndigheter. Ingenting tyder på at veksten vil avta (med det første).

Spredning av barnepornografi

– Barnepornografi har funnet «sitt hjem» på internett og har blitt en milliard-industri med over 100.000 nettsteder dedikert til denne form for kriminalitet. Barnepornografi er en av de raskest voksende industriene på internett, skrev Dr. John DeGarmo på HuffPost i januar 2017.

ILA Reporter snakker om eksponentiell vekst når det kommer til misbruk av barn på internett og spredning av barnepornografi.

Heleri, salg av tyvegods over internett

Allerede i 2013 opprettet Politet et eget nettsted for tyvegods. Varer stjålet i Norge, dukker opp på suspekte nettsider i utlandet. Samtidig florerer det av tyvegods til salgs i sosiale medier og på Finn.no.

Jeg har ikke klart å finne konkrete rapporter eller statistikker som viser til hvorvidt salg av tyvegods over internett har vokst eller ikke. Det skulle dog overraske meg om det ikke er tilfelle. Mot slutten av 2007 var 1,3 milliarder mennesker online. 11 år senere har antallet vokst til 4,2 milliarder. Med nesten 3 milliarder flere mennesker tilkoblet internett, vil det overraske meg om ikke dette problemet også har vokst.

(Send meg gjerne tips på kilder som kan bekrefte om det har blitt til det bedre eller verre)

Terrorisme, og rekruttering av terrorister

Trenger jeg egentlig å skrive noe her? Siden 2007 har vi opplevd alt fra den norske terroristen, IS sine terrorhandlinger og deres rekruttering av terrorister fra hele verden – inkludert Norge. Terrorister i dag bruker internett for «alt hva det er verdt» til å spre sitt hat, ideologi og propaganda. For å spre frykt, radikalisere og rekruttere. Alt fra Facebook, Twitter, YouTube, blogger, meldingstjenester og det «mørke internett» blir tatt i bruk.

Myndigheter verden over tar i bruk maskinlæring og annen teknologi for å oppdage og stoppe terroristers spredning av data over internett. Men om de vil klare det, er en annen sak.

Det britiske nettstedet The Hill, skrev i august 2018 at «We’re losing the fight against online extremism».

Propaganda og spredning av løgner

I 2007 hadde vi ikke begynt å snakke om falske nyheter. Men spredning av løgner og propaganda var et voksende problem. Siden den gang har vi opplevd Brexit og Trump. Og russiske troll som sprer propaganda og falske nyheter for å påvirke amerikanske borgere og valg. Falske nyheter spres mye raskere enn de ekte nyhetene. I Norge har vi fått Faktisk.no som har som oppgave å faktasjekke samfunnsdebatten og det offentlige ordskiftet.

Siden 2007 har vi også fått en rekke nye «nettaviser» som ikke følger Vær Varsom Plakaten. Som opererer uten navngitte journalister og redaktører, og som sprer (falske) nyheter uten å vise til kilder eller fakta. Med sterk vekst av antall mennesker som bruker sosiale medier i det daglige, spres falske nyheter raskere enn noen gang før. I 2007 var det under 200.000 nordmenn som brukte Facebook. I dag har over 3,4 millioner nordmenn en Facebook-konto og 83 prosent er innom daglig.

Identitetstyveri

Ifølge NorSIS er identitetstyveri et økende problem. Årlig blir over 150.000 nordmenn utsatt for identitetstyveri. Verden over er dette et økende problem.

Identitetstyveri innebærer å stjele personlig informasjon, for å etterligne en persons identitet. Verden over blir over 16 milliarder dollar årlig «tappet» fra enkeltindivider, mens identitetstyveri koster virksomheter over 200 milliarder dollar årlig.

Økonomisk kriminalitet

I PwC sin Global Economic Crime and Fraud Survey for 2018 kommer det frem at 49 prosentav virksomheter verden over har opplevd en eller annen form for økonomisk kriminalitet i løpet av de siste to årene. Det er en oppgang fra 36 prosent. Næringslivets sikkerhetsråd (NSR) har kartlagt sikkerhetstilstanden hos over 1500 norske virksomheter de siste 11 årene og det fremkommer av Mørketallsundersøkelsen at det er en betydelig økning i andelen virksomheter som utsettes for phishing, hacking, DDos-angrep og bedrageri.

Lathet/fedme og mangel på ”ekte” sosial omgang

70 prosent av Norges befolkning er overvektige og Norge har størst andel med fedme i Norden. Ifølge tall fra Helsedirektoratet beveger dagens 15-åringer seg mindre enn 70-åringer. Årsaken er blant annet et stadig økende bruk av sosiale medier og internett. Flere bruker mer tid på mobilen enn med familien, skrev Aftenposten i april 2018.  -Aldri før har befolkningen brukt så mye tid på nettet per døgn, skrev Dagens Næringsliv samme måned.

Selv om sosiale medier gjør det lettere enn noen gang å holde kontakten med mennesker rundt oss, føler stadig flere unge seg ensomme, skrev Bergens Tidende i 2016. Og trenden ser ut til å være stadig økende.

Vi beveger oss mindre. Vi blir stadig «større» og vi bruker stadig mer tid online.

Mobbing, trusler og æreskrenkelser

Stadig flere unge utsettes for mobbing på nett, viser ny undersøkelse fra Medietilsynet. Netthets blir i dag omtalt som et demokratisk problem. Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter slår fast at hat og hets på nett er et betydelig (og økende) samfunnsproblem.

Trusselbildet har samtidig også utviklet seg – i feil retning – noe den årlige rapporten fra NorSIS også slår fast. Hatprat florerer på internett og i sosiale medier. Innvandrere, kvinner og politikere blir utsatt for grov hetsing, hatprat og trusler daglig. I 2015 skrev Aftenposten at «Facebook er en pøl av hat og forakt«. Lite (eller ingenting) tyder på at det har blitt noe bedre. Tvert i mot. Hvert år settes det nye rekorder i hatkriminalitet som blir anmeldt.

Skolejuks (og dermed mindre ”smarte” skole-elever)

Fire av fem elever «fusker på skolen» skrev Tek.no i 2014 og viste til en studie fra Forskning.no som avslørte at 80 prosent av skoleelevene plagierte skoleoppgaver ved hjelp av internett. I 2017 presenterte Aftenposten en studie som viste til at nordmenn hadde blitt mindre intelligente.

– Selv om plagiering har vært en utbredt juksemetode, blir flere tatt på fersken med både mobiltelefon og jukselapper, skriver Universitetsavisa.no i august i år. 2018 ser dessverre ut til å bli et år med dystre tall for antallet fuskesaker på universitets- og høyskolenivå, sier klagenemndas leder Marianne Klausen.

Ikke mye positivt å se

Det er egentlig ganske deprimerende å gå igjennom de samme bekymrings-punktene fra 2007, 11 år senere. «Alt» ser ut til å utvikle seg i feil retning. Vi har aldri hatt tilgang til så mye informasjon og kunnskap som i dag. Og den har aldri vært så tilgjengelig som i dag. Allikavel tror blant annet stadig flere mennesker at jorden er flat og ikke rund. Det er egentlig ganske så tragikomisk.

Forbud er nok ikke løsningen. Det er i seg selv utenkelig. Men hva er løsningen? «Hvor ille må det bli, før det blir bedre» spurte jeg i 2007. 11 år senere har tilsynelatende alt blir enda verre. Når skal pendelen snu? Vil pendelen noen gang gjøre det?

Ingen grunn til bekymring?

Har internett gjort verden til et bedre sted? Burde ikke Sir Tim Berners-Lee og jeg være bekymret? Er det så mange andre «ting» med internett som er positivt og som «trumfer» alt det negative? Hva tenker du? Svar gjerne på pollen under og legg gjerne igjen en (saklig og konstruktiv) kommentar…..

[democracy id=»7″]

Bilde:  Hannah Wei via Unsplash