Vi drukner i underholdning

Det betydningsfulle må vike fra det meningsløse for at mediene skal tjene penger. Så får det heller være at demokratiets fundament rakner under føttene våre. Podkasten er muligens vårt siste (medie)håp. 

Underholdning trumfer nyheter

TV 2 skal spare millioner av kroner og kvitter seg med den ene journalisten etter den andre, samtidig som alt av underholdningsprogrammer og realityserier beholdes. Schibsted splittes i to, og selv om nyheter skal fortsette å være kjernen i det nye Schibsted News Media, skal de nye investeringene mest av alt brukes til å utvide tilbudet av sport og underholdning. Schibsted forsvarer det økte fokuset på underholdning med å fortsatt være relevant.

Konkurransen om oppmerksomheten fra sosiale medier tilspisser seg, og det betydningsfulle må vike fra det meningsløse, for det viktigste er å være lønnsom. Vi lever tross alt i en tidsalder preget av små skjermer, korte videoer, sensasjonelle overskrifter og sjokkerende visuelle grep, hvor falske nyheter, desinformasjon og polariserende innhold engasjerer mer enn redaktørstyrte nyheter. Resultatet er at vi har godt på vei mistet vår evne til å engasjere oss i meningsfulle og viktige nyheter.

Det er spesielt fire trender som har utkrystallisert seg i løpet av de siste årene: 

• Vanskelig å holde på oppmerksomheten: Korte videoer og innlegg på sosiale medier har satt standarden for alt digitalt innhold, noe som har ført til et publikum som sliter med å opprettholde fokus over lengre perioder. Denne trenden er sterkt knyttet til hyppig eksponering for hurtige og stadig skiftende stimuli, som konstant avbryter vår konsentrasjon. Dette påvirker vår evne til dyptgående tankeprosesser og til å engasjere oss i mer komplekse og tidkrevende oppgaver, ettersom vår tilvenning til rask og lett tilgjengelig informasjon reduserer vår tålmodighet og utholdenhet for lengre og mer krevende innhold.
• Dominerende medier former samfunnet: Stadig flere nordmenn får nyhetene sine fra sosiale medier. De største plattformene former i stor grad vår kommunikasjon, forståelse og tilnærming til samfunnet vi er en del av. Plattformens egenart påvirker, styrer og manipulerer hvordan vi ser og forstår verden, noe som fører til en endring i både det kollektive og individuelle verdensbildet, hvor vår oppfattelse og tolkning av virkeligheten i stor grad er styrt av algoritmer.
• Nyhetenes forringelse: I et desperat forsøk på å tilpasse seg plattformens egenart har de redaktørstyrte mediene sett seg nødt til å produsere et økende volum av nyheter som mangler substans og relevans. Nyheter som mest av alt ligner på underholdning. Dette fører til en konstant strøm av overfladisk eller irrelevant informasjon, som ofte overskygger mer betydningsfulle nyheter og analyser, men som skaper engasjement og “klikker”. Denne trenden bidrar til at viktig og faktisk relevant informasjon drukner i mengden av sjokkerende og mindre viktige nyheter, noe som fører til økning av falske nyheter, desinformasjon, polariserende innhold og en generell nedgang i publikums kunnskapsnivå.
• Overgangen til visuell kommunikasjon: Det er en klar trend hvor visuell billedbruk blir stadig mer fremtredende i forhold til skriftlig tekst. Dette skiftet reflekterer en endring i hvordan vi forstår og former vår virkelighet. Bilder og videoer tilbyr umiddelbarhet og følelsesmessig engasjement, noe som ofte resonnerer sterkere med et publikum som er vant til rask og lettfordøyelig informasjon. Denne overgangen bidrar til en nedgang i vår evne til kritisk tenkning, ettersom komplekse ideer og konsepter ofte krever en mer nyansert og detaljert fremstilling enn hva som kan formidles gjennom visuelle medier alene. Visuelle medier som i tillegg kun har noen få sekunder til rådighet før oppmerksomheten forsvinner til fordel for den neste posten i vår endeløse feed på veg ned et eller annet kaninhull.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

Underholdning har blitt den nye normalen

Det er lenge siden vi begynte å snakke om den post-faktuelle hverdagen. Men til tross for at ekte nyheter i økende grad drukner i en strøm av betydningsløs underholdning og desinformasjon, er det åpenbart ikke mange nok som er bekymret. Inkludert mediehusene, som investerer stadig mer på å skape distraksjoner fra det som virkelig betyr noe. Underholdning har for lengst overtatt som den foretrukne formidlingen, og dagens medielandskap er preget av visuelle innslag som fremkaller sterke følelser og nyhetssendinger som gjerne setter underholdningsverdi over faktuell nøyaktighet. Medienes fokus på meningsløs underholdning motvirker vår egen evne til tankefull refleksjon. Dette baner vei for enda mer desinformasjon, propaganda og falske nyheter, fordi disse postene blir formidlet på akkurat samme måte.

Det som er spesielt farlig med denne mediehverdagen, er at den skaper en illusjon av å være opplysende, mens den i realiteten leder oss bort fra objektiv kunnskap og forståelse. Resultatet er at nyhetene, som en gang var en kilde til pålitelig informasjon, har blitt mer underholdende enn informative. Dette er en utvikling som ikke bare er en fare for vår individuelle forståelse, men også for samfunnets demokratiske fundament. Derfor bør det heller ikke komme som en overraskelse at nettopp det demokratiske fundamentet er i ferd å rakne under føttene på oss. Men det gjør selvsagt ingenting, så lenge vi kan drukne oss selv i meningsløs underholdning på vei mot avgrunnen.

//Artikkelen fortsetter etter annonsen//

Det er alltid et håp

I november skrev jeg om seks råd for et lysere (digitalt) 2024, der ett av dem fokuserte på å bli mer bevisst på eget digitalt forbruk. Det betyr blant annet å redusere bruk av sosiale medier, fordi de reduserer vår evne til refleksjon og resonnering. Min anbefaling for 2024 er å spesifikt slette plattformer som X og Twitter, og generelt redusere tiden brukt på sosiale medier. I tillegg bør du redusere eventuelle diskusjoner på sosiale medier til et minimum. Det fører uansett nesten aldri til ny innsikt, da de aller fleste kun er opptatt av bekrefte egne meninger og latterliggjøre andres.

I stedet foreslår jeg å investere mer tid på podkast-lytting i året som kommer. Podkastene tar seg ofte god tid, gjerne flere timer, til å utforske og debattere viktige samfunnsspørsmål, noe som gir oss en unik mulighet til å utfordre og utvide egne perspektiver. Derfor er det ekstra trist at TV 2 nylig bestemte seg for å legge ned sin eneste podkast som ikke handlet om sport og underholdning. Og nå har også en av podkastens programledere, bautaen Fredrik Græsvik, som har vært hos TV 2 siden 90-tallet, tatt sluttpakke og forlatt mediehuset. Det understreker igjen hvor mye viktigere underholdning har blitt for mediene enn nyheter.

Heldigvis finnes det alternativer til TV 2. I tillegg gir det meg fremtidshåp at Podtoppens oversikt over de 20 mest populære podkastene ikke bare inneholder lettbeint og meningsløs underholdning. Jeg håper flere vil oppsøke nyhetsfokuserte podkaster i 2024. På den måten kan vi bruke ørene våre til å inspirere og motivere mediehusene til å fokusere mer på å skape innhold som kan være en motvekt til den overfladiske og meningsløse underholdningen som preger stadig mer av vår oppmerksomhet. På den måten kan vi bidra til å revitalisere offentlig interesse for seriøs journalistikk, noe som er avgjørende for å opprettholde et velfungerende demokrati, hvor vi kan ta kloke valg basert på pålitelig og dyptgående informasjon.

Artikkelen ble først publisert på Kampanje.com.

Bilde: Dall-E3