Et bekmørkt 2023 har vist oss hvordan teknologisk utvikling, fra internettets lovnad om å koble oss sammen og frigjøre informasjon for global demokratisering, har gått fra win-win til lose-lose. Den utviklingen må vi snu i 2024.
Dommedagen banker på døra
Det begynner å nærme seg sesongavslutning. Og med det avslutning av et bekmørkt 2023. Det skal bli spennende å se hva dommedagsklokken blir stilt til i 2024. I 2021 og 2022 sto den på 100 sekunder til midnatt. 24. januar 2023 ble klokken stilt til 90 sekunder, hvilket er det nærmeste til midnatt og dommedag, klokken noen gang har blitt stilt til, siden dommedagsklokken ble oppfunnet i 1947 av noen atomforskere, som blant annet jobbet på The Manhattan Project.
I 1947 ble klokken stilt inn på 7 minutter på midnatt. I 1995, da vi blant annet fikk Netscape Navigator og internettet begynte å spre seg, var vi nærmere kvart på tolv. Etter årtusenskiftet og Al Qaidas angrep på USA i 2001, har vi beveget oss nærmere og nærmere dommedag. Og det er kanskje sånn det også føles om dagen. At det ser bekmørkt ut. Fra midten av 90-tallet, med internettets fremmarsj, ble digitale horisonter møtt med en urokkelig optimisme. Vi levde på kanten – og for så vidt også over kanten med tanke på dotcom-boblen som sprakk – men på den tiden var det som om vi levde midt i en digital renessanse, hvor teknologiens potensial var tilnærmet grenseløs.
Det var en tid hvor all teknologisk utvikling ble oppfattet som en global «win-win». Med internett ville mennesker kobles sammen, informasjon og kunnskap ville bli satt fri og konsekvensen ville bli en demokratisering i global skala. I etterpåklokskapens navn, ser vi nå hvordan denne teknologiske optimismen utviklet seg til noe helt annet. Ikke «win-win», men «lose-lose».
Du finner Teknologitrender på din favoritt podkast-spiller, som blant annet Acast, Apple Podcaster, Overcast, TuneIn Radio, Spotify, Google Podcasts, Podimo og PodMe.
//Artikkelen fortsetter etter annonsen//
Oppsummering av artikkelen, ifølge ChatGPT:
Teknologisk utvikling har gått fra en tid med optimisme og potensial for global demokratisering til å bli en kilde til økende sentralisert makt, polarisering, og desinformasjon, og hvordan dette har skapt en mørkere realitet i 2023. Den understreker behovet for å endre kursen i 2024 og tilbyr seks konkrete råd for hvordan individer kan bidra til dette. Rådene fokuserer på å bli mer bevisste digitale forbrukere, fremme digital etikette og støtte redaktørstyrt journalistikk, øke digital kompetanse, prioritere reelle menneskelige forbindelser, og finne ro i naturen. Disse tiltakene kan bidra til en mer balansert og bærekraftig fremtid der teknologi beriker, snarere enn forringer våre liv. Artikkelen håper på et 2024 som er mindre «lose-lose» og mer «win-win».
Fra demokratisering til rasering
Sosiale medier skulle demokratisere ordskiftet og Mark Zuckerbergs drøm om de globale samtalene på “The Town Square” skulle opphøre både geografiske, tidsmessige, språklige og kulturelle avstander. Det som ble sett på som teknologiske verktøy for mer demokrati og fri meningsutveksling, har ironisk nok blitt redskaper for mer sentralisert makt og manipulasjon. Sosiale medier, designet for å gi alle en stemme, har blitt sentraliserte plattformer hvor noen få kontrollerer narrativet og påvirker den globale diskursen.
Algoritmene til de sosiale medie-plattformene ble introdusert som våre digitale guider som kom med lovnader om å åpne våre øyne for et bredere spekter av synspunkter og perspektiver. I stedet har de skapt enorme ekkokamre som fungerer som forsterkere for våre fordommer og forutinntatte holdninger og meninger, som har skapt et samfunn og et ordskifte som er mer splittet enn noensinne. Frykten for å mene eller si noe galt har ført til at de fleste vegrer seg for å ytre noe som kan oppfattes feil eller kontroversielt. Følelser har trumfet fakta, og kanselleringskulturen, sammen med fremveksten av diktaturer, står sterkere enn ytringsfrihet og demokrati.
Informasjonen og kunnskapen, som internett skulle demokratisere til å bli menneskehetens største bibliotek, står i fare for å bli et verdenshav av desinformasjon. Et verdenshav som vil vokse eksponentielt i årene fremover som følge av den eksponentielle utviklingen av kunstig intelligens. I stedet for å opplyse, har teknologiutviklingen lagt til rette for spredning av falske nyheter, desinformasjon og konspirasjonsteorier, som direkte underminerer vitenskap og faktisk kunnskap. Mens Vesten i økende grad har overlatt samfunnsutviklingen til vitenskap og fakta, har den muslimske verden i økende grad gjort det motsatte, og styrket religionens makt og posisjon.
Sensasjonelle overskrifter og overfladisk innhold
Frykten har også inntatt mediebransjen i stor grad. Før teknologiutviklingen for alvor disrupted deres forretningsmodeller, økonomi og makt, var mediebransjen en bastion drevet av objektivitet og innsikt. I kampen om oppmerksomhet, har selv de mest ærverdige nyhetskildene bukket under for fristelsen av klikkbasert journalistikk. Teknologien som skulle styrke sannhetssøkende journalistikk, har i stedet blitt et verktøy for å generere inntekter gjennom sensasjonelle overskrifter og overfladisk innhold.
Vi ser en økning i overfladisk innhold som konsumeres på små skjermer. På disse skjermene blir det stadig vanskeligere å skille mellom fakta og følelser, mellom det som er falske og ekte nyheter, og mellom sannhet og løgner. Det blir også utfordrende å skille mellom ekte journalister og influencere. Disse influencerne tjener ikke nødvendigvis penger på å formidle sannheten, men heller på å skape engasjement. Noen av dem tjener kanskje ikke på å spre feilinformasjon om krig og elendighet på TikTok, men de bidrar til å fremme en kultur av sammenligning, misunnelse og selvforakt gjennom bruk av skjønnhetsfiltre og et liv som fremstår som filtrert og urealistisk.
Digitalt bundet, fysisk isolert
Til å begynne med, ble teknologiutviklingen møtt med stor entusiasme. Mange av oss forestilte oss en fremtid hvor økt produktivitet og effektivitet ville frigjøre oss fra arbeidets lenker, og gi oss mer fritid til å nyte livet. Paradoksalt nok har denne drømmen om effektivisering ført oss inn i en virkelighet som er ganske annerledes. I stedet for å leve livet i den fysiske verden, finner vi oss selv stadig mer bundet til digitale skjermer, isolert fra omverdenen. Denne digitale tilværelsen, som først virket som en bro til større tilkobling og samhold, har paradoksalt nok ført til dypere isolasjon.
Smarttelefoner og sosiale medier, designet for å knytte oss nærmere hverandre, har ført til det motsatte resultatet, noe som også har begynt å få alvorlige konsekvenser for vårt mentale velvære. Vi leser stadig oftere om unge og eldre som kjenner på ensomheten som følge av et liv som i stor grad leves online, alene og adskilt fra andre. Like ofte leser vi om at stadig flere føler seg ulykkelige og deprimerte. Det som en gang ble sett på som en løsning på mange av livets utfordringer, har ironisk nok skapt en rekke nye problemer som vi nå må finne måter å overvinne på. Det er avgjørende at vi gjenoppdager verdien av den fysiske verdenen og ekte menneskelig forbindelse, og balanserer dette med den digitale tilværelsen vi har blitt så avhengige av.
Og da tror jeg ikke løsningen er å finne verken i VR-briller eller i metaverset. Meningen med livet er tross alt ikke å kaste det bort på teknologi.
De fleste lever ikke i et demokratisk land med et fritt og åpent internett
Med under halvannet minutt igjen til dommedag, er det fortsatt ikke for sent å snu utviklingen. Selv om de fleste av verdens befolkning ikke lever i et demokratisk land, men under et autoritært regime, hvor religiøse dogmer og annen overtro blir misbrukt til å skape frykt og kontroll i befolkningen, må vi aldri gi opp håpet om at trenden kan snu.
Selv om under 20 prosent av verdens internettbrukere opplever et åpent og fritt internett, betyr ikke det at også denne trenden kan snu. Men det vil ikke snu av seg selv, og vi kan ikke forvente at teknologiutviklingen, anført av noen få teknologigiganter som kun tenker på sitt eget beste, vil få lyset tilbake nå som det ser så uendelig mørkt ut.
Vi står ved et veiskille nå på tampen av året. Pågående konflikter uten en løsning i nær fremtid, kombinert med økt polarisering, mer hatefull retorikk i sosiale medier, mer spredning av desinformasjon, konspirasjonsteorier og sensasjonelle falske nyheter, deepfakes og overfladiske influencere og ikke minst over 2 milliarder mennesker som skal stemme på nye ledere, vil sette sitt preg på 2024. Vi må, hver og en av oss, reflektere i større grad over vårt forhold til den digitale verden.
Jeg mener på ingen måte at vi skal forkaste teknologien. Vi trenger derimot å finne en bærekraftig balanse hvor vi utnytter teknologien slik at den påvirker måten vi lever, leker, lærer og jobber, og det på en måte som beriker og ikke forringer vårt liv.
Før dommedagen virkelig banker på døra, må vi finne tilbake til en virkelighet og hverdag hvor teknologi er et verktøy for fremgang og ikke en kilde til vår undergang.
Seks råd for et lysere (digitalt) samfunn i 2024
Her er seks – 6 – konkrete råd og tips for at du kan bidra til at det ikke blir like mørkt i 2024 som det ser ut til å være akkurat nå:
- Bli mer bevisst på ditt eget digitale forbruk: Vi bør alle ta sikte på å bli både mer kritiske til teknologien og mer bevisste som forbrukere. Her tenker jeg på alt fra egen sikkerhetshygiene, evaluering av den tiden du har brukt på internett og i sosiale medier, for på den måten sørge for at tiden din mest av alt brukes konstruktivt – enten for egen læring, ekte sosial samhandling eller til underholdning som faktisk gir og ikke bare tar energi. Unngå tidsbruk på plattformer som fremmer negativitet eller falsk informasjon. Din mentale helse vil forbedres i 2024 ved å slette både X og TikTok.
- Vær et forbilde i sosiale medier: Legg opp til god digital etikette og folkeskikk. Utvis respektfull kommunikasjon og dialog, og vær ekstra bevisst på hva du deler i sosiale medier. Gjør ditt beste for å redusere polarisering og i stedet fremme et mer inkluderende og mindre hatefullt digitalt miljø.
- Støtt redaktørstyrt journalistikk: Prioriter sannhet og integritet over sensasjonelle nyheter. Vis med ditt kredittkort hvilke redaktørstyrte nyhetsformidlere du støtter. Ved å finansiere og dele skikkelig journalistikk kan vi bidra til en mer opplyst og informert offentlighet.
- Bli en nerd: Sett av litt tid hver uke til å forstå hvordan teknologien du bruker faktisk funker. Hvordan algoritmene påvirker alt fra dine søkeresultater til hvordan nyhetsfeeden din ser ut i sosiale medier. Det å være kritisk betyr ikke å være kunnskapsløs. Ved å øke vår digitale kompetanse gjør vi det lettere for oss selv å navigere bedre i det digitale landskapet, bli mer bevisste på hvorfor ting er som de er, og i mindre grad i fare for å bli fanget i diverse ekkokamre som kun bekrefter vår uvitenhet, skjevhet og ignoranse.
- Sett ekte, menneskelige relasjoner foran digitale: Gjenoppdag, om nødvendig, verdien av ansikt-til-ansikt interaksjoner. Kjenn på følelsen og styrken i vårt virkelige og fysiske samfunn. Bruk tid og energi på å tilbringe tid med ekte mennesker uten digitale distraksjoner.
- Sist, men ikke minst; oppsøk naturen for indre ro. Dediker tid til å være alene i naturen for å oppleve den freden og roen som følger med å være borte fra den digitale støyen. I naturen kan man virkelig oppleve, forstå og verdsette forskjellen mellom det å være fysisk alene og det å føle seg ensom. Slike stunder vil åpne oss opp for dypere refleksjoner og tilstedeværelse, noe som vil både virke positivt på vår psykiske og fysiske helse. Ved å koble oss litt fra teknologien og koble oss til naturen, er det lett å få en påminnelse om hva som faktisk er viktig i livet, i tillegg til at du vil lære deg hvor mye glede det ligger i mestringsfølelsen som naturen byr på, helt gratis.
Ved å ta disse skrittene, kan vi hver og en bidra til å endre fokuset vårt mot en lysere, mer balansert og bærekraftig fremtid, hvor teknologi tjener oss, og ikke omvendt.
Gjennom kollektiv innsats kan vi håpe på et 2024 som er preget av mindre «lose-lose» og mer «win-win».
Bilde: Midjourney
